Part 24
(32) Og hvem gjør større
urett enn den som lyver mot Gud, og fornekter det sanne når det er kommet
til ham? Er det ikke i helvete husly for de vantro?
(33) Men den som kommer med det sanne og
som stadfester det,
(34) disse er de gudfryktige. De får
alt de ønsker seg hos Herren. Dette er deres lønn som handler
vel,
(35) for Gud stryker ut deres
dårligste gjerninger, og gir dem deres lønn for det beste de har
gjort.
(36) Er ikke Gud tilstrekkelig for Hans tjener?
Men de forsøker å skremme deg med andre enn Ham. Den Gud lar seile
sin egen sjø, har ingen veileder!
(37) Men den som Gud veileder, har ingen
som
(38) Om du spør dem: «Hvem skapte himlene
og jorden?» Så vil de si: «Gud.» Si: «Hva mener dere da med de dere
påkaller utenom, kan de fjerne hans nød? Eller om Han vil sende
meg en nådesbevisning, kan de holde tilbake Hans nåde.» Si: «Gud er
nok for meg! På Ham skal de som søker fortrøstning forlate
seg.»
(39) Si: «Mitt folk, dere får handle
som dere kan.
(40) Jeg handler også. Dere vil
få å vite hvem som rammes av en straff som gjør ham til
skamme, og hvem en varig straff overgår.
(41) Vi har visselig åpenbart deg
skriften med sannheten til menneskene. Den som lar seg veilede, gjør det
til eget beste. Den som går på vidvanke, gjør det til egen
belastning. Du har ikke ansvar for dem.
(42) Gud tar til seg sjelene ved deres
død, og også den som ikke er død, i dens søvn. Han
holder tilbake den Han har bestemt døden for, og setter de andre fri til
bestemt tid. I dette er visselig jærtegn for mennesker som tenker etter.
(43) Har de funnet noen til å tale
deres sak, utenom Gud? Si: ’Og det selv om de ikke formår det ringeste,
og intet forstår?’
(44) Si: ’De virksomme ord beror alle hos
Gud! Hans er herredømmet over himmel og jord! Og til Ham blir dere brakt
tilbake.’»
(45) Når Gud omtales, alene, krymper
hjertene seg hos dem som ikke tror på det hinsidige. Men hvis medgudene
nevnes, da gleder de seg!
(46) Si: «Herre Gud, himlenes og jordens
skaper, Du som kjenner det skjulte og det åpenbare, Du vil dømme
mellom Dine tjenere i det de var uenige.»
(47) Om de urettferdige eide alt som
på jorden er, og like meget til, så ville de tilby det som
løsepenger fra straffens onde på oppstandelsens dag! De vil
få se fra Gud det de aldri regnet med.
(48) De vil få se det onde de har
pådratt deg, og det de drev ap med ringer dem inn.
(49) Når trengsel og ulykke kommer
over mennesket, så påkaller han Oss. Men når Vi så
viser ham nåde, så sier han: «Dette har jeg bare fått
på grunn av kunnskap.» Nei, det er en prøvelse, men folk flest vet
det ikke.
(50) De som levde før dem, har
allerede sagt det samme, og alt de hadde ervervet, hjalp dem ikke.
(51) Men det onde de hadde pådratt
seg, rammet dem! Og de som nå handler ondt, vil bli rammet av det onde de
pådrar seg, de kan ikke forpurre noe!
(52) De vet vel at Gud gir rikelig av sine
gaver til den Han vil, eller begrenser? I dette er jærtegn for folk som
tror.
(53) Si: «Dere Mine tjenere, som har vist
lettsindighet som vil ramme dere selv, fortvil ikke for Guds nåde. Gud
vil forlate alle synder, Han er den Ettergivende, den Nåderike.
(54) Vend dere i bot til Herren, og overgi
dere til Ham, før straffen er over dere. For da kan dere ikke hjelpes.
(55) Følg det beste, som er
åpenbart for dere fra Herren, før straffen kommer over dere
plutselig, uten at dere aner noe.
(56) For at ingen må si:
’Trøste meg for det jeg forsømte overfor Gud! Jeg var visselig av
dem som spottet,’
(57) – eller si: ’Hvis bare Gud hadde ledet
meg, ville jeg vært av de gudfryktige,’
(58) – eller si når han ser straffen:
’Å, kunne jeg bare vende tilbake, så jeg kunne bli av dem som
handler vel!’»
(59) «Å nei, Mitt ord kom til deg, og
så kalte du det løgn, og viste hovmod og var vantro.»
(60) På oppstandelsens dag vil du se
dem som løp mot Gud med mørke ansikter. Er det ikke i helvete
husly for de hovmodige?
(61) Men Gud vil frelse dem som viste
gudsfrykt, for deres innsats! Ondt skal ikke røre dem, ei heller skal de
sørge.
(62) Gud er alle tings skaper! Han tar seg
av alle ting!
(63) Ham tilhører himlenes og
jordens nøkler. De som fornekter Guds ord, disse er taperne.
(64) Si: «Vil dere pålegge meg
å dyrke noen annen enn Gud, dere uvitende?»
(65) Det er åpenbart for deg, og dem
som levde før deg: «Hvis du gir Gud medguder, er visselig dine
gjerninger til fånyttes, og du vil bli blant taperne.»
(66) Nei. Gud skal du tjene, og vis
takknemlighet!
(67) Folk verdsetter ikke Gud med hans sanne
verdi! Hele jorden blir en håndfull for Ham på oppstandelsens dag,
og himlene blir rullet opp i Hans høyre! Ære være Ham!
Høyt hevet er Han over det de setter ved Hans side.
(68) Det støtes i basunen, og alle
som er i himlene og på jord faller som rammet av lynet, unntatt den Gud
bestemmer. Så støtes det annen gang, og se, de er stående og
ser seg om.
(69) Jorden vil stråle i Herrens lys!
Regnskapsboken legges på plass, og profetene og vitnene bringes frem. Og
det vil bi avsagt dom blant menneskene med rettferd, og de vil ikke lide urett!
(70) Enhver skal få full
belønning for det han har gjort. Han kjenner vel til hva de gjør.
(71) De vantro drives i skarer til helvete,
og når de kommer dit, åpnes dets porter, og vokterne vil si til
dem: «Kom det ingen sendebud til dere fra deres egen krets, for å
fremlese Herrens ord for dere, og advare dere mot denne dags møte?» De
vil svare: «Jo!» men straffens ord er nå blitt realitet for den vantro.
(72) Man sier: «Gå inn gjennom
helvetes porter for der å være og bli!»
(73) Men de som frykter Herren,
føres i skarer til paradisets have, og når de kommer dit,
åpnes deres porter, og vokterne vil si til dem: «Fred være med
dere! Dere har gjort godt, så kom inn i haven, for der å være
og bli!»
(74) Og de vil si: «Gud skje lov og pris!
Han har oppfylt sitt løfte til oss og gitt oss jorden i arv! Vi kan
slå oss ned hvor vi ønsker i haven!» Hvilken herlig lønn
for dem som strever!
(75) Og du vil se englene kretsende om
tronen, idet de synger Herrens pris. Og det vil bli avsagt dom blant dem med
rettferd, og det lyder: «Gud være lovet, all verdens Herre!»
Al-Ghaafir
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) Skriftens åpenbaring er fra Gud,
den Mektige, den Allvitende,
(3) som tilgir synder, som godtar
omvendelse, som er streng med straffen, som er langmodig. Det er ingen gud
utenom Ham. Hos Ham ender ferden!
(4) Kun vantro strides om Guds ord. La deg
ikke lure av deres farting omkring i landet!
(5) Før dem holdt Noas folk sannhet
for løgn, og etter dem folkene som stod imot. Hvert samfunn
ønsket å ta fatt sitt sendebud, og de argumenterte med
verdiløs tomhet for å bringe sannheten til fall. Men så tok
Jeg dem fatt, og hvordan var vel Min straff!
(6) Slik ble Herrens ord realitet for de
vantro, så de blir Ildens folk.
(7) De engler som bærer tronen og de
som er rundt den, lovpriser Herren og tror på Ham, og ber om tilgivelse
for de troende: «Herre, Du omfatter alt i nåde og visdom. Så tilgi
dem som har omvendt seg og følger Din vei, og bevar dem for helvetes
straff!
(8) Herre, før dem inn i Edens
haver, som Du har lovet dem og de rettferdige blant deres fedre, hustruer og
barn! For Du er den Mektige, den Vise.
(9) Bevar dem for misgjerninger! Den Du
verger mot ondt, på denne dag, ham har Du sannelig vist nåde! Dette
er den store seier.»
(10) Det vil bli ropt til de vantro: «Guds
motvilje er større enn den motvilje dere viste mot egne interesser da
dere ble kalt til troen, men forble vantro.»
(11) De vil si: «Herre, Du har latt oss
dø to ganger, og har to ganger gitt oss liv. Vi erkjenner våre
synder. Er det noen mulighet til å komme ut?»
(12) Dette fordi, da Gud alene ble
påkalt, forble dere vantro, men hvis Han ble gitt medguder, så
trodde dere. Dommen tilhører Gud, den Opphøyde, den Store.
(13) Han er det, som viser dere Sine
jærtegn, og sender dere det dere trenger fra oven. Men ingen kommer til
ettertanke unntatt den som gjør bot.
(14) Så påkall Gud idet dere
vier Ham religiøs oppriktighet, selv om det er de vantro imot!
(15) Høyt i rang er Han, tronens
Herre! Han sender Ånden av Sin ordning til hvem Han vil av Sine tjenere,
så Han kan advare dem mot møtets dag.
(16) Den dag de skal tre frem, og intet hos
dem er skjult for Gud. Hvem tilhører herredømmet denne dag? Det
tilhører Gud, den Ene, den Uovervinnelige.
(17) På denne dag vil enhver bli
belønnet for det han har fortjent. Ingen urett på denne dag! Gud
er rask i avregningen.
(18) Så advar dem mot den
tilstundende dag, når hjertet sitter i halsen så de intet får
frem. De urettferdige har ingen varm venn, og ingen som taler deres sak, som
blir hørt.
(19) Han kjenner de forræderske
øyekast, og hva hjertene skjuler.
(20) Gud vil dømme med rettferd. De,
som de påkaller utenom Ham, har intet med å dømme. Gud er
den Hørende, den Seende.
(21) Har de da ikke reist rundt jorden, og
sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var større
enn dem i makt, og satte større spor etter seg på jorden. Men Gud
tok dem fatt for deres synder, og de hadde ingen som kunne verge dem mot Gud.
(22) Dette fordi sendebudene deres kom til
dem med klar beskjed, men de trodde ikke, og Gud tok dem fatt. Han er sannelig
sterk, og streng med straffen.
(23) Vi sendte også Moses med
Våre tegn og klar fullmakt
(24) til Farao, Haman og Kora, men de sa:
«En løgnaktig tryllekunstner!»
(25) Og da han brakte dem sannheten fra
Oss, sa de: «Slå i hjel sønnene til dem som tror sammen med ham,
men la deres kvinner leve.» Men de vantros knep er helt forfeilet.
(26) Og Farao sa: «La meg drepe Moses, og
la ham bare påkalle sin Herre. Jeg er redd for at han vil bytte ut deres
religion, eller fremkalle ufred og elendighet i landet.»
(27) Og Moses sa: «Jeg søker
tilflukt hos min Herre og deres Herre mot enhver hovmodig, som ikke tror
på regnskapets dag.»
(28) Da sa en troende av Faraos folk, som
skjulte sin tro: «Vil dere drepe en mann fordi han sier: ’Min Herre er Gud!’ Og
han er kommet med klar beskjed fra deres Herre? Er han en løgner,
så er det hans egen sak. Men snakker han sant, så vil noe av det
han truer med ramme dere. Gud leder ikke den som er lettsindig og
løgnaktig.
(29) Mitt folk, i dag er makten deres og
dere er herrer i landet. Men hvem vil hjelpe oss mot Guds voldsmakt, om den
kommer over oss?» Men Farao sa: «Jeg viser dere bare til det jeg selv mener.
Jeg leder dere bare på rett vei.»
(30) Den som trodde, sa: «Mitt folk, jeg er
redd for at det vil ramme dere det samme som rammet folkene som var imot, i
deres tid,
(31) det samme som Noas folk, Ad, og
Thamod, og dem som kom etter dem. Gud ønsker ikke urettferdighet mot Sine
tjenere.
(32) Mitt folk, jeg frykter for dere
ropenes dag,
(33) den dag dere vender dere til flukt, og
ikke har noen til å beskytte dere mot Gud. Den Gud lar seile sin egen
sjø, har ingen veileder.
(34) Josef kom jo tidligere med klar
beskjed, men dere forble i tvil om det han brakte dere, inntil, da han
døde, da sa dere: ’Gud vil aldri sende et sendebud etter ham.’ Slik lar
Gud fare vill den som er lettsindig og tvilende.»
(35) De som diskuterer om Guds ord uten at
noen autoritet er kommet til dem, stor er avskyen hos Gud og de troende. Slik
setter Gud segl på hvert hovmodig og arrogant hjerte.
(36) Farao sa: «Haman, bygg meg et
tårn så jeg kan nå repene,
(37) himlenes rep, og stige opp til Mose
Gud, for jeg tror han farer med løgn!» Slik ble det onde i hans
gjerninger gjort prydelig for Farao, og han ble sperret ute fra veien. Og
Faraos knep førte bare til forderv.
(38) Da sa han som trodde: «Mitt folk,
følg meg, og jeg vil føre dere til det rettes vei!
(39) Mitt folk, dette jordelivet er bare en
kort nytelse, men i det hinsidige er et varig hjem.
(40) Den som gjør en ond gjerning,
belønnes bare med dens like, men den som handler rett, mann eller
kvinne, og er troende, disse føres inn i paradisets haver, og der blir
de sørget for, uten at det regnes på det.
(41) Mitt folk, hvordan har det seg med
meg, jeg kaller dere til frelse, og dere kaller meg til Ilden?
(42) Dere kaller meg til å fornekte
Gud og gi Ham medguder som jeg ikke vet noe om, mens jeg kaller dere til den
Mektige, Benåderen.
(43) Det står fast, at det dere
kaller meg til, har ingen appell, verken i denne verden eller den hinsidige, og
at til Gud skal vi vende tilbake, og at de lettsindige, disse er Ildens folk.
(44) Dere vil komme i hu det jeg har sagt
til dere. Jeg overgir min sak i Guds hånd. Gud holder øye med Sine
tjenere.»
(45) Og Gud bevarte ham mot deres onde
renker, og en slem straff omsluttet Faraos folk,
(46) Ilden, som de utsettes for sent og
tidlig. Og den dag når timen kommer: «Før Faraos folk til den
skarpeste straff!»
(47) Når de tretter med hverandre i
Ilden, vil de svake i samfunnet si til de hovmodige: «Vi var deres
følgesvenner! Kan dere skaffe oss av med noe av Ilden?»
(48) Og de hovmodige svarer: «Vi er alle i
den. Gud har allerede felt dom blant Sine tjenere.»
(49) De som er i Ilden, vil si til helvetes
voktere: «Kall på deres Herre at Han må ettergi oss en dag av
straffen.»
(50) De vil svare: «Brakte ikke deres
sendebud dere klar beskjed?» Og de vil si: «Jo,» og vokterne fortsetter:
«Så påkall, dere!» Men de vantros påkallen er helt
fåfengt.
(51) Vi skal visselig bistå
Våre sendebud og de troende i dette liv, og på den dag når
vitnene står frem,
(52) den dag når deres unnskyldninger
ikke gagner de urettferdige, og forbannelsen og et ondt oppholdssted blir dem
til del.
(53) Vi gav også Moses ledelsen, og
Vi lot Israels barn arve skriften
(54) til ledelse og formaning for dem som
har hjertets forstand.
(55) Så vær tålmodig!
Guds løfte er sannhet! Be om tilgivelse for din synd, og lovpris Herren
morgen og kveld.
(56) De som diskuterer om Guds tegn uten at
autoritet er blitt dem til del, i deres hjerter er kun hovmod som de aldri kan
overvinne. Søk tilflukt hos Gud. Han er den Hørende, den Seende.
(57) Sannelig, skapelsen av himlene og
jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet
det ikke.
(58) Den blinde og den seende er ikke like,
og heller ikke de som tror og handler rettskaffent, og den som gjør
ondt. Lite tenker dere etter.
(59) Timen vil visselig komme, det er ingen
tvil om det, men folk flest tror ikke.
(60) Herren sier: «Be til Meg, og Jeg vil
bønnhøre dere. De som er for stolte til å tjene Meg, vil
gå inn i helvete i ydmykelse.»
(61) Gud er det, som har gjort natten til
hvile for dere, og dagen til å gi lys. Gud har godhet for menneskene, men
folk flest er utakknemlige.
(62) Dette er Gud, deres Herre, alle tings
Skaper. Det er ingen Gud utenom Han. Hvordan kan dere være så
forvridde?
(63) Slik forvris de som bestrider Guds
ord.
(64) Gud er det, som har gjort jorden til
et fast bosted for dere, og himmelen til et overbygg. Og Han formet dere, og
formet dere vel, og gav dere gode ting til underhold. Dette er Gud, deres
Herre. Velsignelsesrik er Gud, all verdens Herre!
(65) Han er den Levende. Det er ingen gud
utenom Ham. Så påkall Ham, idet dere vier Ham religiøs
oppriktighet. Lov og pris tilhører Gud, all verdens Herre.
(66) Si: «Jeg er blitt forbudt å
dyrke dem dere påkaller utenom Gud, etter at klar beskjed er kommet til
meg fra min Herre, og jeg er påbudt å gi meg inn under all verdens
Herre.»
(67) Han er det, som skapte dere av jord,
så av en sæddråpe, så av et begynnende foster, og
så bringer Han dere frem som spedbarn, for at dere så skal nå
manndomskraft, for så å bli gamle, om enn noen av dere dør
før denne tid, for at dere skal nå en bestemt frist, så dere
må forstå.
(68) Han er det, som gir liv, og lar
dø. Når Han bestemmer en ting, sier Han bare: «Bli!» – og så
er den.
(69) Du har vel sett dem som diskuterer om
Guds ord? Hvordan de lar seg bringe på avveie?
(70) De som holder skriften for løgn
og det Vi har sendt Våre sendebud med, skal snart få å vite!
(71) Når de får lenker og
kjeder om halsen, og de slepes inn
(72) i kokende vann, og så styrtes i
Ilden.
(73) Så blir det sagt til dem: «Hvor
er nå deres medguder?»
(74) Og de vil svare: «De har latt oss i
stikken! Nei, vi påkalte tidligere intet.» Slik lar Gud de vantro fare
vill.
(75) «Dette fordi dere frydet dere på
jorden uten rett, og var overmodige.
(76) Gå inn gjennom helvetes porter,
for der å være og bli!» Et sørgelig husly for de hovmodige!
(77) Så vær tålmodig!
Guds løfter er sannhet. Om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i
utsikt, eller Vi kaller deg bort, til Oss blir de brakt tilbake.
(78) Vi sendte sendebud før deg.
Noen har Vi fortalt deg om, andre har Vi ikke omtalt for deg. Intet sendebud
får komme med et tegn uten Guds bifall. Når så Guds
beslutning inntreffer, vil det bli dømt med rettferd. Da taper de som
fremmet falskhet og løgn.
(79) Gud er det, som har gitt dere kveget,
så dere kan ri på noe av det, og spise annet.
(80) Dere har det også til annen
nytte, og til å utrette gjøremål som dere har på
hjertet ved hjelp av det. På det og på skipene blir dere
båret av sted.
(81) Han lar dere se Sine jærtegn.
Hvilke av Guds jærtegn vil dere benekte?
(82) Har de ikke reist rundt på
jorden og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var
tallrikere enn dem, og større i makt, og satte større spor etter
seg på jorden. Men det hjalp dem ingenting, alt de hadde ervervet.
(83) Så da deres sendebud kom til dem
med klar beskjed, var de glade og fornøyde med det de hadde av kunnskap,
men det de drev ap med, ringet dem inn.
(84) Og da de stod overfor Vår
voldsmakt, sa de: «Vi tror på Gud alene, og forkaster alt vi satte ved
Hans side.»
(85) Men deres tro nyttet dem ikke, da de
stod overfor Vår voldsmakt, Guds vanlige praksis fra gammel tid overfor
Sine tjenere. Da taper de som er vantro.
Fussilat
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) En åpenbaring fra den
Barmhjertige, den Nåderike,
(3) en Bok, hvis ord er klargjort som en
arabisk Koran, for mennesker som har innsikt,
(4) med godt budskap og advarsler, men de
fleste vender seg bort, og de hører ikke.
(5) De sier: «Våre hjerter er
tildekket mot det du kaller oss til, og det er tunghørthet i våre
ører, og et slør mellom oss og deg. Gjør det du
gjør. Vi gjør det vi gjør.»
(6) Si: «Jeg er bare et vanlig menneske
som dere. Meg er åpenbart at deres Gud er én Gud, så ta rett vei
til Ham, og be Ham om tilgivelse! Ve over avgudsdyrkerne,
(7) som ikke gir det rituelle bidrag, og
fornekter det hinsidige!
(8) Men de som tror, og lever
rettskaffent, de får den lønn som tilkommer dem.»
(9) Si: «Fornekter dere virkelig Ham, som
skapte jorden på to dager, og gir Ham likemenn?» Han er all verdens Herre!
(10) Han plasserte de faste fjell
høyt opp på den, og velsignet den, og anordnet en levemåte
på den på fire dager, til alle som søker på like fot.
(11) Så drog Han til himmelen, som
var røyk og damp, og sa til den og til jorden: «Kom igjen, godvillig
eller motvillig!» De svarte: «Vi kommer godvillig.»
(12) Og Han gjorde dem ferdig som syv
himler på to dager, og Han inngav hver himmel dens oppgave. Vi prydet den
nederste himmel med lysbluss, også til vern. Dette er anordningen til den
Mektige, den Allvitende.
(13) Om de vender seg bort, så si:
«Jeg advarer dere mot et tordenskrall, lik det som rammet Ad og Thamod.»
(14) Da deres sendebud kom til dem fra alle
kanter: «Dyrk ingen annen enn Gud!» Da svarte de: «Om Herren hadde villet,
ville Han sikkert sendt ned engler! Vi tror ikke på det budskap dere er
sendt med.»
(15) Hva Ad angår, så viste de
uberettiget hovmod på jorden, og sa: «Hvem er større enn oss i
makt?» Hadde de da ikke innsett at Gud, som skapte dem, var større enn
dem i makt? Og de fornektet Vårt ord.
(16) Vi sendte over dem en rasende vind i
uhellsvangre dager for å la dem smake fornedrelsens straff i jordelivet.
Men straffen i det hinsidige er mer fornedrende, og de kan ikke hjelpes.
(17) Hva Thamod angår, så gav
Vi dem ledelse, men de foretrakk blindhet fremfor ledelse. Så tok den
fornedrende straffs tordenskrall dem, for det de hadde fortjent.
(18) Men Vi reddet dem som trodde og var
gudfryktige.
(19) På den dag, når Guds
fiender samles hen til Ilden gruppevis,
(20) og når de så når
frem til den, vil deres ører, øyne og hud bære
vitnemål mot dem om hva de bedrev.
(21) Og de vil si til huden: «Hvorfor
vitner dere mot oss?» Den vil svare: «Gud lar oss tale, Han, som får alt
til å tale. Han skapte dere første gang, og til Ham må dere
vende tilbake.
(22) Dere kunne ikke skjule dere fra at
ører, øyne og hud vitner mot dere, men dere trodde at Gud ikke
ville få vite stort av det dere gjør.
(23) Og denne deres formodning, som dere
hadde om Herren, har brakt dere i fordervelsen, og dere ble av taperne.»
(24) Om de turer frem, så er Ilden
husly for dem. Og om de ber om nåde, så blir de ikke hørt.
(25) Vi lot dem få «kamerater», og de
pyntet opp for dem, både det de hadde foran seg og bak seg. Så ble ordet
realitet for dem, om henfarne samfunn av dsjinner og folk. De var visselig
tapere.
(26) De vantro sier: «Hør ikke
på denne Koranen! Slå den hen i tomt prat, så kanskje dere
vinner frem.»
(27) Men Vi skal visselig la de vantro
smake en svær straff! Og la dem få igjen for sine verste
handlinger.
(28) Dette er Guds fienders
belønning, Ilden. Der har de varig bosted, som belønning for at
de fornektet Vårt ord.
(29) Og de vantro vil si: «Herre, vis oss
dem som førte oss vill, av dsjinner og mennesker, så vi kan legge
dem under våre føtter, så de kan bli av dem dypest nede.»
(30) Men til dem som sier: «Vår Herre
er Gud,» og så holder rett kurs, stiger englene ned: «Frykt ikke, og
vær ikke bedrøvet! Fryd dere ved paradiset, som er lovet dere.
(31) Vi tar oss av dere i denne verden og
den hinsidige. Der vil dere få alt deres hjerter begjærer, og alt
dere ber om,
(32) som gjestfrihet fra en som er
tilgivende, nåderik.»
(33) Hvem taler vakrere ord enn den som
kaller til Gud, lever rettskaffent, og sier: «Jeg har overgitt meg til Gud?»
(34) En god og en ond gjerning er ikke
like. Vis det onde tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i
fiendskap med, blir som en varm venn!
(35) Men dette gis bare dem som viser
tålmod. Det gis bare den som har en stor gave.
(36) Om en djevelens provokasjon skulle
slite i deg, så søk tilflukt hos Gud. Han er den Hørende,
den Allvitende!
(37) Av Hans tegn er natten og dagen, solen
og månen. Fall ikke ned for sol og måne, men fall ned for Gud, som skapte
dem, om det er Ham dere tilber.
(38) Men om noen er for hovmodige, så
lovpriser de som er hos Herren Ham natt og dag, og de blir ikke trette.
(39) Av Hans tegn er at du ser jorden ligge
livløs og uanselig, men så sender Vi vann over den, og den kommer
til liv, og grønnes. Han, som gir den liv, gir også de døde
liv. Han evner alt!
(40) De som forvrir Vårt ord, er ikke
skjult for oss. Er vel den som kastes i Ilden bedre enn den som med trygghet
står frem på oppstandelsens dag? Gjør hva dere vil! Han ser
hva dere gjør.
(41) Se, de som ikke tror på
formaningen når den er kommet til dem!
(42) Det er visselig en mektig skrift!
Falskhet når den ikke fra noen kant! En åpenbaring fra en som er
vis, prisverdig!
(43) Intet blir meddelt deg som ikke er
meddelt sendebud før deg. Herren har tilgivelse, og også en
smertelig straff.
(44) Hadde Vi gjort den til en Koran
på fremmed språk, ville de sagt: «Hvorfor er ikke dens ord gjort
forståelige? Et fremmed språk, og en araber?» Si: «Den er ledelse
og legedom for dem som tror.» Men de som ikke tror, har tunghørthet i
sine ører, og de er blinde for den. De er som folk som kalles fra et
sted i det fjerne.
(45) Vi gav Moses skriften, og det ble
uenighet om den. Hadde det ikke foreligget et ord fra Herren, ville saken blitt
opp- og avgjort mellom dem. De er visselig i betenkelig tvil om den.
(46)