Part 25
(47) Kunnskap om
timen beror hos Ham. Ingen frukt kommer ut av sitt hylster, og
intet hunkjønn blir svanger eller føder uten Hans viten. På
den dag da Han roper til dem: «Hvor er Mine medguder?»
Da vil de svare: «Vi forsikrer Deg, ingen av oss
(48) Og det de påkalte tidligere er
borte for dem, og de innser at de har ingen utvei.
(49) Mennesket blir ikke trett av å
be om godt, men om noe ondt rammer ham, blir han fortvilet og mismodig.
(50) Og lar Vi ham smake en
nådesbevisning fra
(51) Viser Vi mennesket godhet, vender han
seg bort, og trekker seg
(52) Si: «Hva mener dere? Hvis det kommer
fra Gud, og dere så fornekter det? Hvem er mer villfarende enn den som
går langt i tross?»
(53) Vi skal vise dem Våre tegn
på alle horisonter, og i dem selv, til det blir klart for dem at det er
sannhetens realitet. Er det ikke nok at Herren er vitne til alle ting?
(54) Er de da i tvil om møtet med
Herren? Er det ikke slik at Han omslutter alle ting?
Ash-Shura
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) ‘Ayn Sin Qaf
(3) Således gir Gud, den Mektige,
den Vise, åpenbaringer til deg, og dem som levde før deg.
(4) Ham tilhører alt i himlene og
på jord! Han er den Opphøyde, den Veldige!
(5) Det er som om himlene spaltes over
dem, når englene lovsynger sin Herre og ber om tilgivelse for dem
på jorden. Gud er visselig den Ettergivende, den Nåderike.
(6) De som har lagt seg til andre venner
enn Ham, dem passer Gud på. Og du er ingen ombudsmann for dem.
(7) Så har Vi da åpenbart deg
en Koran på arabisk, slik at du
(8)
(9) Har de funnet seg venner utenom Ham? Men
Gud, Han er Vennen! Han gir de døde liv, Han evner alt!
(10) Hva dere enn strides om, dets
avgjørelse beror hos Gud. Dette er Gud, min Herre! Ham forlater jeg meg
på, og til Ham vender jeg meg i bot.
(11) Himlenes og jordens skaper! Han har
frembrakt for dere, dere selv og kveget parvis, og formerer dere derved. Det er
ingenting som Han! Han er den Hørende, den Seende
(12) Han har himlenes og jordens
nøkler. Han gir sitt underhold rikelig eller tilmålt til den Han
vil. Han vet om alle ting!
(13) Han har fastsatt for dere som religion
det Han bestemte for Noa, det Vi har åpenbart for deg, og det Vi bestemte
for Abraham og Moses, og Jesus: «Overhold religionen! Unngå splittelser
deri!» Det er hardt for avgudsdyrkerne, det du kaller dem til. Gud utvelger for
dette dem Han vil, og leder dit de botferdige.
(14) Først etter at kunnskapen var
blitt dem til del, henfalt de i splittelser i gjensidig nid. Hadde det ikke
vært for et ord som forelå for Herren, for en bestemt frist,
så ville det vært truffet avgjørelse mellom dem. Men de som
fikk skriften i arv etter dem, huser betenkelige tvil derom.
(15) Så fremfør ditt kall, og
hold rett kurs, slik du er pålagt. Følg ikke deres ideer, men si:
«Jeg tror på en skrift som Gud har åpenbart! Jeg er pålagt
å opptre rettferdig blant dere, Gud er vår Herre, og deres Herre.
Vi har våre gjerninger, og dere deres! Det er ingen plass for strid
mellom oss. Gud samler oss sammen. Hos Ham er reisen slutt.»
(16) De som diskuterer om Gud etter at det
er sagt «ja» til Ham, deres argumenter er uten verdi hos Herren. Vrede skal
være over dem, og de har en streng straff i vente.
(17) Det er Gud som har åpenbart
skriften med sannheten, og rettesnoren. Hvem vet, kanskje er timen nær?
(18) De som ikke tror på den, ber om
å få den påskyndet, men de som tror på den, engster seg
for den og vet at den er sannhet. Sannelig, de som tviler på timen, er
kommet langt på avveie.
(19) Gud er god mot Sine tjenere. Han gir
livsens underhold til den Han vil. Han er den Sterke, den Mektige.
(20) Den som ønsker å dyrke
det hinsidige livs marker, for ham øker Vi avkastningen. Den som
ønsker å dyrke jordelivets marker, ham gir Vi derav. Men han har
ingen andel i det hinsidige.
(21) Er det så at de har medguder som
har bestemt for dem en religion som Gud ikke har tillatt? Hadde det ikke
vært for et avgjørende ord, ville det vært truffet
avgjørelse mellom dem. De urettferdige har i vente en smertelig straff.
(22) Du ser de vantro engstes for det de
har pådratt seg, og som vil falle over dem. Men de som tror og lever
rettskaffent, vil være i paradisets enger. De får alt de
ønsker hos Herren. Dette er den store godhet.
(23) Det er det gode budskap som Gud gir
Sine tjenere, som tror og lever rettskaffent. Si: «Jeg ber dere ikke om
lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!» Den som erverver en
god gjerning, vil Vi gi godt i tillegg til den. Gud er tilgivende, full av
anerkjennelse.
(24) Kanskje folk sier: «Han har oppdiktet
en løgn om Gud?» Om Gud ville, kunne Han forsegle ditt hjerte! Men Gud
utvisker verdiløs intethet, og realiserer sannheten ved Sitt ord! Han
vet om det som bor i hjertene.
(25) Han er det som mottar omvendelse fra
Sine tjenere, og unnskylder misgjerninger. Han vet hva dere bedriver.
(26) Han bønnhører dem som
tror og lever rettskaffent og gir dem mer til av Sin overflod. Men de vantro,
dem venter en svær straff.
(27) Hadde Gud øst ut livets
fornødenheter over Sine tjenere, så ville de vist overmot på
jorden. Men Han sender det tilmålt, det Han vil. Han er vel underrettet
og observant overfor Sine tjenere.
(28) Og Han sender regnet, etter at de er
henfalt i fortvilelse. Og brer ut Sin nåde. Han er Vennen, den Lovpriste.
(29) Av Hans tegn er skapelsen av himlene
og jorden, og alt Han har spredt utover i dem av levende kryp. Og Han har makt
til å samle dem når Han vil.
(30) Hva som enn rammer dere av
hjemsøkelse, kommer av det dere selv har pådratt dere, og Han
unnskylder meget!
(31) Dere kan ikke sette Ham ut av spill
på jorden, og, bortsett fra Gud, har dere ingen venn eller hjelper.
(32) Til Hans tegn hører også
skipene, som seiler på havet som landemerker. Om
(33) Han vil, kan Han få vinden til
å stilne, og de forblir urørlige på dets rygg. I dette er
jærtegn for envher som er tålmodig, takknemlig.
(34) Eller Han lar dem forlise på
grunn av det de har fortjent, og Han unnskylder meget.
(35) Og de, som strides om Vårt ord,
kan derved vite, de har ingen sikker tilflukt.
(36) Alle ting dere er blitt gitt, er en
jordelivets glede. Men det som er hos Gud er bedre og varigere, for dem som
tror, og forlater seg på Herren,
(37) for dem, som unngår de
alvorligste synder og skjendigheter, som tilgir når de gripes av sinne,
(38) som hører på Herren,
forretter bønnen, som løser sitt anliggende ved
rådslagning, som gir av det Vi har gitt dem,
(39) og som når de rammes av
overgrep, hjelper seg til rette.
(40) Det ondes belønning er ondt av
samme sort. Men den som tilgir og gjør opp saken, hans lønn er
Guds sak. Gud holder ikke av de urettferdige.
(41) Men den som hjelper seg til rette
etter at urett er overgått ham, slike kan ikke klandres.
(42) Klanderverdige er bare de som
tilføyer folk urett, og begår vold i landet på urett vis.
Dem venter en smertelig straff.
(43) Visselig, den som bærer med
tålmod, og unnskylder, dette er fasthet i livets tilskikkelser.
(44) Den Gud lar seile sin egen sjø,
har ingen venn, etter Ham. Du vil se at de urettferdige, når de får
se straffen, sier: «Finnes det en utvei til å komme unna?»
(45) Og du vil se dem når de
føres frem til straffen i fryktsom ydmykhet og ser seg om med
stjålne blikk, mens de troende sier: «Taperne er visselig de som taper
seg selv og sine på oppstandelsens dag! Er ikke de urettferdige i varig
straff?
(46) De har ingen venner til å hjelpe
seg utenom Gud, og for den som Gud lar seile sin egen sjø, finnes ingen utvei.»
(47) Hør på Herren, før
det kommer fra Gud en dag som ikke kan avverges. På denne dag har dere
ingen tilflukt, og ingen mulighet til å nekte.
(48) Men, om de snur seg bort, så
sendte Vi ikke deg som vokter over dem. Deg påligger bare å levere
budskapet. Lar vi mennesket smake godhet fra Oss, så fryder han seg
derved. Men rammes de av noe ondt for deres henders gjerninger? Mennesket er
sannelig utakknemlig.
(49) Guds er herredømmet over
himlene og jorden! Han skaper det Han vil!
(50) Han gir hvem Han vil døtre, og
hvem Han vil sønner, eller begge deler. Han gjør hvem Han vil
ufruktbar. Han vet, evner alt.
(51) Det er ikke for et menneske at Gud
skulle tale til ham, unntatt ved åpenbarings inspirasjon, eller fra bak
et slør, eller ved at Han sender et sendebud, som med Hans gode vilje
inspirert meddeler det Han vil. Han er opphøyet, vis.
(52) Således har Vi inngitt deg
Ånd av Vår ordning. Du visste ikke hva skriften var, og heller ikke
troen, men Vi har gjort det til et lys, hvorved Vi leder dem Vi vil av
Våre tjenere. Sannelig, du leder til rett vei,
(53) Guds vei, Hans, som alt
tilhører i himlene og på jorden! Til Gud vender alle ting hjem!
Az-Zukhruf
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) Ved den klare skrift!
(3) Vi gjorde den til en Koran på
arabisk, så dere må forstå!
(4) Se, den finnes i skriftens opphav, hos
(5) Skulle Vi forholde dere formaningen,
fordi dere er et lettsindig folk?
(6) Hvor mange profeter har Vi vel sendt
de henfarne,
(7) men det kom ingen profet til dem uten
at de drev ap med ham.
(8) Så Vi utslettet slike som var
mer fryktinngytende enn de nålevende, og de henfarnes eksempel ble satt.
(9)
(10) Han har gjort jorden til leie for
dere, og laget fremkomstveier for dere på den, så dere må
finne frem.
(11) Han sender vann fra oven i
tilmålt mengde. Ved det vekker Vi til liv det døde land. På
samme måte vil dere bli brakt frem fra gravene.
(12) Han er det, som har skapt alt parvis,
og Han har gitt dere skipene, og kveg som dere rir,
(13) så dere
(14) Vi vender oss til Herren.»
(15) Dog har de gitt Ham noen av Hans
tjenere som en del av Ham selv! Mennesket er sannelig klart utakknemlig!
(16) Skulle Han ha skaffet seg døtre
av det Han skaper, og utsett sønnene for dere?
(17) Når noen av dem får
melding om nyfødte pikebarn, som han anser passende for den
Barmhjertige, så formørkes hans ansikt, og han må legge
bånd på seg.
(18) Kanskje en som er oppfostret i
velstand, og ikke er klar i argumentasjonen?
(19) De har gjort englene, som er den
Barmhjertiges tjenere, til kvinnelige vesener. Var de vel vitne til deres
skapelse? Deres vitnemål skal bli oppskrevet, og de blir forhørt.
(20) De sier også: «Om den
Barmhjertige hadde villet, så ville vi ikke ha tilbedt dem.» De har ingen
kunnskap om dette, de bare formoder.
(21) Eller har Vi tidligere brakt dem en
Bok, som de holder seg til?
(22) Nei, de sier: «Vi fant at våre
fedre dannet et (tros)samfunn,
og vi følger i deres spor.»
(23) Således har Vi før din tid
aldri sendt en advarer til noen by, uten at de som levde i vellevnet sa: «Vi
fant at våre fedre dannet et (tros)samfunn, og vi følger i deres spor.»
(24) Si: «Om nå jeg kom til dere med
bedre ledelse enn den dere fant at deres fedre holdt seg til?» Da vil de svare:
«Vi tror ikke på det dere er sendt med.»
(25) Så rammet Vi dem med
gjengjeldelse, og se hva enden ble for dem som holdt sannhet for løgn!
(26) En gang sa Abraham til sin far og sitt
folk: «Jeg vil ikke ha noe å gjøre med det dere tilber,
(27) unntatt Han som skapte meg, og Han vil
lede meg.»
(28) Og han gjorde dette til stående
ord blant sine etterkommere, så de måtte vende om.
(29) Ja, Jeg gav disse og deres fedre gode
dager, til sannheten og et klart sendebud kom til dem.
(30) Men da sannheten kom til dem, sa de:
«Dette er trolldom! Vi tror ikke på det.»
(31) De sier også: «Hvorfor ble ikke
denne Koran åpenbart for en mann av betydning fra en av de to byer?»
(32) Er det de som fordeler Herrens
nåde? Det er Vi som har fordelt blant dem deres levemåte i
jordelivet, og hevet noen over andre i rang, så noen kan sette andre i
tjeneste. Men Herrens nåde er bedre enn det de samler sammen.
(33) Hadde det ikke vært for at
menneskene ville bli et eneste vantro folk, ville Vi gitt dem som fornekter den
Barmhjertige, sølvtak på deres hus, og trapper til å stige
opp,
(34) og dører til deres hus, og
divaner hvor de kan lene seg tilbake,
(35) og forgylling. Alt dette er bare
jordelivets gleder. Men det hinsidige liv hos Herren er for de gudfryktige.
(36) Den som er blind for den Barmhjertiges
formaning, ham tildeler vi en satan til følgesvenn.
(37) De stenger dem ute fra veien, men de
tror at de er ledet rett.
(38) Til han kommer til Oss, og sier til
sin følgesvenn: «Å, hadde det bare vært så langt mellom
deg og meg som mellom øst og vest!» For en sørgelig
følgesvenn!
(39) Det vil ikke hjelpe dere noe denne
dag, hvis dere har gjort ondt, at dere er flere om straffen.
(40) Kan du få døve til
å høre, eller rettlede blinde og dem som er klart på villstrå?
(41) Om Vi tar deg bort, så vil Vi
ramme dem med gjengjeldelse.
(42) Eller Vi kan la deg se noe av det Vi
har stilt dem i utsikt. Vi har makt over dem!
(43) Hold fast ved det som er
åpenbart for deg! Du er visselig på rett vei.
(44) Det er en påminnelse til deg om
ditt folk. Og dere vil bli trukket til regnskap.
(45) Spør de av Våre sendebud
som Vi sendte før din tid: «Har Vi gitt dem andre guder enn den
Barmhjertige å tjene?»
(46) Vi sendte Moses med Våre tegn
til Farao og hans råd, og han sa: «Jeg er et sendebud fra all verdens
Herre.»
(47) Men da han kom med Våre tegn,
så lo de av dem.
(48) Og ikke et tegn viste Vi dem uten at
det var større enn det foregående. Og Vi tok dem fatt med
straffen, så de måtte vende om.
(49) Men de sa: «Du trollmann, be til din
Herre for oss ved den avtale Han har gjort med deg! Vi er på rett vei.»
(50) Men da Vi tok bort fra dem straffen,
brøt de sitt ord.
(51) Og Farao lot utrope til sitt folk: «Er
ikke herredømmet over Egypten mitt, og disse elver, som flyter foran
meg? Ser dere da ikke?
(52) Er ikke jeg bedre enn denne mann, en
foraktelig mann, som nesten ikke kan uttrykke seg klart?
(53) Hvorfor er det ikke gitt ham
armbånd av gull, og hvorfor er ikke englene kommet sammen med ham?»
(54) Slik forledet han sitt folk, og de
adlød ham. De var sannelig ugudelige mennesker.
(55) Så da de hadde vakt Vår
bedrøvelse og indignasjon, lot Vi gjengjeldelsen ramme dem, og Vi
druknet dem alle.
(56) Vi gjorde dem til en forgangen slekt,
og et eksempel for de senere.
(57) Når Marias sønn blir
nevnt som et eksempel, så skriker ditt folk opp,
(58) og sier: «Er ikke våre guder
like gode som han?» De nevner ham for deg bare for å krangle. Nei, de er
trettekjære mennesker!
(59) Han er bare en tjener som Vi har vist
nåde, og Vi gjorde ham til et eksempel for Israels barn.
(60) Om Vi ville, kunne Vi la engler
fremstå blant dere, og overta jorden.
(61) Han utgjør kunnskap om timen,
så vær ikke i tvil om den, og følg meg! Dette er rett vei!
(62) La ikke Satan hindre dere. Han er en
klar fiende for dere!
(63) Da Jesus kom med klar beskjed, sa han:
«Jeg er kommet til dere med visdommen, og for å gjøre klart for
dere noe av det dere strides om. Så frykt Gud, og adlyd meg!
(64) Gud er min Herre og deres Herre,
så tjen Ham! Dette er rett vei!»
(65) Men grupper blant dem kom i strid. Ve
over dem som gjør urett, for en smertelig dags straff!
(66) Kan de se frem til annet enn at timen
kommer over dem, plutselig, uten at de aner noe?
(67) Venner blir på denne dag
fiender, unntatt de gudfryktige.
(68) «Mine tjenere, frykt skal ikke hvile
over dere denne dag, ei heller sorg,
(69) dere som trodde på Vårt
ord, og gav dere Gud i vold!
(70) Gå inn i paradisets haver, dere
og deres hustruer, og fryd dere!»
(71) Det sendes rundt blant dem fat og
drikkebegre av gull, med alt deres hjerter begjærer, og som fryder
øyet. «Der skal dere være og bli!
(72) Dette er paradisets have, som dere har
fått i arv for deres gjerninger.
(73) Der har dere rikelig med frukt til
å spise av.»
(74) Men synderne skal være og bli i
helvetes straff,
(75) som ikke mildnes for dem i deres
fortvilelse der.
(76) Vi har ikke gjort dem urett, men det
var de som gjorde urett.
(77) De vil rope: «Engel Malik, måtte
Herren gjøre det av med oss,» og han svarer: «Dere må bli der.»
(78) Vi kom jo til dere med sannheten, men
de fleste av dere mislikte sannheten.
(79) Eller har de funnet på noe? Vi
kan også finne på noe!
(80) Eller regner de med at Vi ikke
hører deres hemmelighet, og deres overlegninger? Jo, Våre
utsendinger er til stede hos dem, og skriver opp.
(81) Si: «Om den Barmhjertige hadde en
sønn, ville jeg være den første til å tjene ham!
(82) Ære være Herren over
himlene og jorden, Herren over tronen, langt borte fra det de beskriver.»
(83) Så la dem prate og drive sitt
spill, til de møter den dag som er stilt dem i utsikt.
(84) Han er det, som er Gud i himmelen og
Gud på jorden, Han er den Vise, den Allvitende.
(85) Full av velsignelse er Han, som har
herredømmet over himlene og jorden, og alt som mellom dem er. Hos Ham er
kunnskapen om timen. Til Ham skal dere føres tilbake.
(86) Det de påkaller utenom Ham,
formår ikke å legge inn godt ord, bare slike som bevitner
sannheten, og vet beskjed.
(87) Om du spør dem: «Hvem skapte
dere?» Så svarer de: «Gud.» Hvordan kan de da bli så forvridde?
(88) Hans utsagn lyder: «Herre, dette er
visselig vantro folk.»
(89) Så tilgi dem, og si: «Fred!» De
vil få å vite!
Ad-Dukhaan
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
(1) Ha Mim
(2) Ved den klare skrift!
(3) Vi har åpenbart den i en
velsignet natt. Vi sender alltid advarsler.
(4) I denne natt bestemmes alle visdoms
saker
(5) ved Vårt bud. Vi sender alltid
ut,
(6) som en nåde fra Herren. Han er
den Hørende, den Allvitende.
(7) Herren over himlene og jorden og alt
som mellom dem er, om dere har overbevisningens tro.
(8) Det er ingen gud unntatt Ham. Han gir
liv og død, deres og deres henfarne fedres Herre.
(9) Nei, de er i tvil, og driver sitt
spill.
(10) Men se opp for en dag da himmelen
bringer en tydelig røyk,
(11) som dekker menneskene. Dette er en
smertelig straff.
(12) «Herre, ta bort fra oss denne
straffedom, vi tror!»
(13) Men hvordan skulle formaningen
nå dem, når et klart sendebud kom til dem,
(14) og de så snudde seg vekk fra
ham, og sa: «Han er opplært, besatt?»
(15) Vi skal ta bort straffedommen en
stund, men dere faller nok tilbake.
(16) Men den dag da Vi slår hardt
til! Vi vil ta hevn.
(17) Vi satte Faraos folk på
prøve før dem, idet et verdig sendebud kom til dem:
(18) «Overgi til meg Guds tjenere! Jeg er
et pålitelig sendebud til dere!
(19) Sett dere ikke opp mot Gud! Jeg kommer
til dere med klar autoritet.
(20) Jeg søker tilflukt hos min
Herre og deres Herre, så dere ikke må steinjage meg.
(21) Om dere ikke tror meg, så
gå bort fra meg.»
(22) Så påkalte han sin Herre:
«Disse er syndige mennesker.»
(23) Gud svarte: «Dra av gårde med
Mine tjenere nattestid! Dere vil bli forfulgt!
(24) Etterlat havet som det er, for de er
en hær som skal druknes.»
(25) Hvor mange haver og kilder,
(26) åkrer og utsøkte boliger
etterlot de!
(27) Og velstand som de hadde gledet seg
over!
(28) Slik var det, Vi lot et annet folk ta
det i arv.
(29) Himmel og jord gråt ikke over
dem. De fikk ingen utsettelse.
(30) Vi reddet Israels barn fra den
ydmykende plage, fra Farao.
(31) Han var stor på det, og
lettsindig.
(32) Vi har med omtanke utvalgt dem fremfor
all verden,
(33) og sendte dem tegn som innebar en
åpenbar prøvelse.
(34) Disse menneskene sier:
(35) «Det er ikke noe annet enn vår
første død! Vi blir ikke gjenoppvekket.
(36) Bring oss våre forfedre, om dere
snakker sant!»
(37) Er de bedre enn Tubbas folk, og
synderne før dem, som Vi utslettet?
(38) Vi har ikke skapt himlene og jorden og
alt som derimellom er, som lek!
(39) Vi skapte dem på alvor. Men folk
flest vet ikke.
(40) Avgjørelsens dag er fristen for
dem alle.
(41) På denne dag kan ingen herre
gjøre noe for den han har ansvar for, de får ingen hjelp,
(42) unntatt dem Herren forbarmer seg over.
Han er den Mektige, den Nåderike.
(43) Helvetestreet Zaqqum
(44) er synderens mat,
(45) som flytende metall vil det koke i
maven
(46) som kokende vann koker!
(47) «Ta ham, og slep ham inn midt i
helvete,
(48) og pøs over hans hode det kokende
vannets straff!
(49) Bare smak! Du var jo så mektig
og høyt i ære!
(50) Dette er det dere tvilte på.»
(51) Men de gudfryktige er i et trygt
bosted,
(52) blant haver og kilder,
(53) kledd i silke og brokade, plassert
overfor hverandre.
(54) Slik er det. Og vi fører dem
sammen med mørkøyde paradisjomfruer.
(55) Der kan de be om all slags frukt i
trygghet.
(56) Der smaker de ikke døden etter
den første død. Han har bevart dem fra helvetes straff
(57) ved Herrens nåde. Dette er den
store seier.
(58) Vi har gjort Koranen lett tilgjengelig
ved ditt eget tungemål, så de må komme til ettertanke.
(59) Så vær på vakt! De
er også på vakt.
Al-Jaathiya
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) Skriftens åpenbaring er fra Gud,
den Mektige, den Vise.
(3) Det er visselig i himlene og på
jorden jærtegn for de troende.
(4) Og i deres egen skapelse, og i det Han
har spredt ut av all slags dyr, er jærtegn for folk som har troens
visshet.
(5) Og i vekslingen av natt og dag, og i
det underhold Han sender ved regnet fra oven, hvorved Han gir liv til jorden
etter dens dvale, og i de vekslende vinder, i dette er jærtegn for folk
som forstår.
(6) Dette er Guds tegn, som Vi meddeler
deg ved sannheten. Hvilket budskap, etter Gud og Hans tegn, vil de da tro?
(7) Ve over enhver full av falskhet og
synd,
(8) som hører Guds ord, opplest for
seg, men forblir i hovmod, som om han ikke hadde hørt det! Bebud for ham
en smertelig straff.
(9) Og når han får vite om noe
av Vårt budskap, driver han ap med det. Dem venter en ydmykende straff!
(10) Foran dem ligger helvete. Alt de har
skaffet seg hjelper dem ikke det ringeste, og heller ikke de venner de har lagt
seg til utenom Gud. Dem venter en svær straff!
(11) Dette er rettledning, og de som
fornekter Herrens budskap, har i vente en smertelig vredens straff.
(12) Gud er det, som har stilt havet i
deres tjeneste, slik at skip
(13) Han har stilt i deres tjeneste alt som
er i himlene og på jorden, en gave fra Ham. I dette er visselig tegn for
folk som tenker etter.
(14) Si til dem som tror, at de må
tilgi dem som ikke ser frem til Guds dager, så Han
(15)
(16) Vi gav Israels barn skriften,
visdommen og profetkallet, og Vi sørget for dem med gode ting, og gav
dem fortrinn fremfor all verden.
(17) Og Vi gav dem klar beskjed om
ordningen, men etter at kunnskapen ble dem til del, kom de i strid og innbyrdes
nid. Herren vil dømme mellom dem på oppstandelsens dag, i det de
var uenige om.
(18) Så satte Vi deg på ordningens
rette vei, så følg den. Følg ikke deres ideer som intet
vet.
(19) De kan ikke hjelpe deg det ringeste
mot Gud. De urettferdige står hverandre bi, men Gud bistår de
gudfryktige.
(20) Dette er innsikt for menneskene, og
ledelse og nåde for folk som har troens visshet.
(21) Eller tror de som handler ondt at Vi
vil stille dem på lik linje med dem som tror og lever rettskaffent, i liv
og død? Ille er deres vurdering!
(22) Gud har skapt himlene og jorden
på alvor, slik at enhver kan lønnes slik han har fortjent. De vil
ikke lide urett.
(23) Hva mener du om den som gjør
sin egen oppfatning til gud, og som Gud etter kunnskap om dette lar seile sin
egen sjø, og setter segl på hans ører og hans hjerte og
dekker over hans øyne? Hvem skal veilede ham, etter Gud? Vil dere da
ikke komme til ettertanke?
(24) Men de sier: «Det er ikke noe annet
enn jordelivet. Vi dør, og vi lever, det er kun tiden som
tilintetgjør oss.» De har ingen kunnskap om dette, de bare formoder.
(25) Og når Vårt klare ord fremleses
for dem, er deres argumenter bare at de sier: «Bring våre fedre tilbake,
om dere snakker sant!»
(26) Si: «Gud gir dere liv, og lar dere
så dø. Derpå vil Han samle dere til oppstandelsens dag,
hvorom ingen tvil hersker. Men folk flest vet det ikke.»
(27) Guds er herredømmet over
himlene og jorden, og den dag da timen inntreffer, på denne dag er de
fortapt, som fremmer verdiløs intethet.
(28) Du vil se alle folk liggende på
kne. Hvert folk blir fremkalt til sin bok: «I dag skal dere belønnes for
det dere har gjort!
(29) Dette er Vår bok, som taler
sannhet om dere. Vi har latt nedtegne det dere har gjort.»
(30) Hva dem angår som har trodd og
levd rettskaffent, så vil Herren føre dem inn i Sin nåde.
Dette er den åpenbare seier.
(31) Men hva dem angår, som ikke
trodde: «Ble ikke Mitt ord forkynt for dere, og dere viste hovmod, og var
syndige folk?»
(32) Da det ble sagt: «Guds løfte er
sannhet, og om timen hersker ingen tvil,» da sa dere: «Vi vet ikke hva timen
er. Vi gjør oss bare formodninger, og vi er ikke overbevist.»
(33) Men det onde de har gjort, skal
stå klart frem for dem, og det de drev ap med, skal ringe dem inn.
(34) Det vil bli sagt: «I dag glemmer Vi
dere, som dere glemte denne deres dags møte. Deres herberge er Ilden, og
dere har ingen som hjelper!
(35) Dette fordi dere drev ap med Guds ord,
og jordelivet forførte dere.» Denne dag føres de ikke ut av den,
og de kalles ikke til bot.
(36) Lov og pris hører Gud til,
himlenes Herre og jordens Herre, all verdens Herre!
(37) Hans er makten og æren i himlene
og på jord! Han er den Mektige, den Vise.