Part 26
Al-Ahqaf
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) Skriftens åpenbaring er fra Gud, den Mektige, den Vise.
(3) Vi skapte himlene og
jorden og det som mellom dem er på alvor, og for en bestemt tid, men de
vantro vender seg bort fra det de ble advart mot.
(4) Si: «Hva mener dere om det dere
påkaller utenom Gud?
(5) Hvem er mer på villspor enn den
som påkaller utenom Gud, noen som ikke vil høre ham til
oppstandelsens dag, og som er likegyldige for deres bønner?
(6) Når menneskene samles inn, vil
de være deres fiender, og de vil fornekte deres tilbedelse.
(7) Når Vårt ord fremleses for
dem som klar beskjed, sier de vantro om sannheten, da den kom til dem:
(8) «Dette er skjær trolldom,» eller
de sier: «Han har diktet det opp.» Si: «
(9) Si: «Jeg er ikke noe nytt blant
sendebudene. Jeg vet ikke hva som vil gjøres med meg eller med dere. Jeg
følger bare det som er meg åpenbart, jeg er bare en klar advarer.»
(10) Si: «Hva mener dere, om det kommer fra
Gud og dere fornekter det, mens et vitne fra Israels barn bærer
vitnemål om det samme, og tror, mens dere viser hovmod? Gud leder ikke
urettferdige folk.»
(11) De vantro sier om de troende: «Hadde
dette vært noe verdt, ville ikke de kommet oss i forkjøpet hen til
det.» Og når de ikke har latt seg veilede av det, vil de si: «Dette er
gammel svindel.»
(12) Før dette forelå Mose
skrift som forbilde og som nåde. Dette er en stadfestende skrift på
arabisk språk for å advare dem som gjør urett, og som et
gledelig budskap for dem som gjør vel.
(13) De som sier: «Gud er vår Herre,»
og så holder rett kurs, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
(14) Disse er paradisets folk, og der skal
de være og bli, som lønn for det de gjorde.
(15) Vi har foreskrevet mennesket godhet
mot sine foreldre. Hans mor har båret ham med smerte, og føder ham
med smerte, svangerskap og avvenning, det er tredve måneder. Så
når han blir voksen, og blir førti år, sier han: «Herre,
inngi meg takknemlighet for den nåde Du har vist meg og mine foreldre, og
at jeg må handle rettskaffent, som Du finner velbehag i! Gjør mine
etterkommere rettsindige og bra! Jeg vender meg til Deg, jeg er av Dine
undergivne.»
(16) Fra disse vil Vi ta imot det beste de
har gjort, og gå forbi deres misgjerninger! De er av paradisets folk, et
sannferdig løfte, som de ble gitt.
(17) Men den som sier til sine foreldre:
«Uff over dere! Lover dere meg at jeg skal bringes frem fra graven, når
generasjoner er gått bort før meg?» Og de anroper Gud om hjelp.
«Ve deg! Bli troende! Guds løfte er sant,» hvorpå han sier: «Dette
er bare historier fra gamle dager.»
(18) Det er mot slike at ordet realiseres,
om henfarne samfunn før dem av dsjinner og mennesker. De var tapere.
(19) Alle er inndelt i grader, alt etter
det de har gjort, så Han kan gi dem full lønn for deres innsats,
og de vil ikke lide urett.
(20) Den dag når de vantro føres
frem til Ilden: «Dere har sløst bort deres gode ting i deres liv
på jorden og søkt nytelser ved dem! I dag vil dere bli
belønnet med fornedrelsens straff, fordi dere var hovmodige på
jorden, uten rett, og fordi dere levde syndig.
(21) Kom i hu ham av Ad-folket da han
advarte sitt folk ved sanddynene, og advarere er gått bort, både
før, og etter ham: «Tilbe ingen, unntatt Gud! Jeg frykter at dere vil
møte en svær dags straff!»
(22) De svarte: «Er du kommet til oss for
å få oss bort fra våre guder? Bare bring over oss det du
truer oss med, om du snakker sant.»
(23) Da sa han: «Viten om dette beror bare
hos Gud. Jeg overbringer dere det jeg er sendt med! Men jeg ser at dere er
uvitende folk.»
(24) Da de fikk se det som skybanker som
trakk opp i deres daler, sa de: «Dette er opptrekkende skyer, det vil gi oss
regn.» Men nei: «Dette er det dere bad påskyndet, en vind, hvori en
smertelig straff ligger,
(25) som ødelegger alt på sin
Herres Gud.» Da morgenen kom, var intet å se unntatt deres boplasser.
Slik belønner vi syndige folk.
(26) Og Vi hadde gitt dem en maktstilling,
som Vi ikke har gitt dere. Vi hadde gitt dem hørsel, syn og forstand.
Men deres hørsel, syn og forstand hjalp dem ikke det ringeste, for de
fornektet Guds ord. Og det de drev ap med, ringet dem inn.
(27) Vi har utslettet byer rundt omkring
dere, og Vi snur og vender på tegnene, så de må vende om.
(28) Men hvorfor ytet ikke de dem hjelp,
som de la seg til utenom Gud som kontaktsfremmende? Nei, de lot dem i stikken.
Dette er deres falskhet, og det de har diktet opp.
(29) En gang viste Vi en flokk dsjinner til
deg, for å høre Koranen. Da de var kommet til stede til den, sa
de: «Vær stille!» Da lesningen var ferdig, vendte de tilbake til sitt
folk og advarte.
(30) De sa: «Vårt folk, vi har
hørt en skriftens bok som er åpenbart etter Moses og som
stadfester det som foreligger før den, og som leder til sannhet og til
rett vei!
(31) Vårt folk, hør på
ham som kaller til Gud, og tro på Ham, så vil Han tilgi noe av
deres synder, og verge dere mot en smertelig straff.
(32) Om noen ikke hører på ham
som kaller til Gud, så kan han ikke gjøre Ham avmektig på
jorden, og han har ingen beskyttere utenom Ham. Disse er i åpenbar
villfarelse.»
(33) Har de da ikke innsett at Gud, som
skapte himlene og jorden uten å føle tretthet av deres skapelse,
er i stand til å gjenoppvekke de døde? Sannelig, Han evner alt!
(34) Den dag når de vantro
føres frem til Ilden: «Er ikke dette realitet?» De svarer: «Jo, ved
vår Herre!» Han sier: «Smak så straffen for deres vantro!»
(35) Så vis tålmod, slik
sendebudene med fasthet viste tålmod. Be ikke om påskyndelse for
dem. Det vil være slik for dem den dag de ser det de er stilt i utsikt,
som om de bare har tilbrakt en times tid i graven! Klar beskjed! Men utslettes
andre enn folk som lever i synd?
Muhammad
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) De som ikke tror, og som legger
hindringer på Guds vei, deres gjerninger lar Gud løpe ut i intet.
(2) Men de som tror og lever rettskaffent,
og tror på det som er åpenbart Muhammad, og det er sannheten fra
Herren, deres misgjerninger utslettet Han og gir deres tanker rett lei.
(3) Dette er fordi de vantro retter seg
etter verdiløs intethet, mens de som tror, retter seg etter sannheten
fra Herren. Slik beskriver Gud menneskenes stilling.
(4) Når dere møter de vantro
i kamp, så gå løs på dem til de er helt nedkjempet, og
bind stramme bånd. Og etterpå, frigivelse eller løsepenger,
så krigen legger fra seg sin byrde. Slik er det. Om Gud ville, kunne Han
selv ta seg til rette overfor dem, men Han ønsker å sette noen av
dere på prøve gjennom andre. De som kjemper og dør for Guds
sak, deres gjerninger lar Han aldri løpe ut i intet.
(5) Han vil lede dem og gi deres tanker
rett lei,
(6) og føre dem inn i paradiset som
Han har gjort dem kjent med.
(7) Dere troende, om dere hjelper Gud,
hjelper Han dere og gir dere fotfeste.
(8) Men de som er vantro, undergang over
dem. Gud lar deres gjerninger løpe ut i intet.
(9) Dette fordi de viste motvilje mot det
som Gud åpenbarte, og så gjør Han deres gjerninger
fåfengte.
(10) Har de da ikke reist rundt på
jorden og sett hva enden ble for dem som levde før? Gud utslettet dem,
og for de vantro er det tilsvarende i vente.
(11) Dette fordi Gud tar seg av de troende,
mens de vantro ingen har som tar seg av dem.
(12) Gud vil visselig føre dem som
tror og lever rettskaffent inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Men de
som er vantro, de søker nytelser og fråtser som kveg. Ilden blir
deres herberge.
(13) Hvor mang en by, større i makt
enn din by, som drev deg ut, har Vi utslettet. Det fantes ingen hjelper for
dem!
(14) Er vel den som baserer seg på
klar beskjed fra Herren, som den hvis gjerningers ondskap synes prydelig for
ham, og som følger sine egne lyster?
(15) Slik er paradiset som er lovet de
gudfryktige: Det er bekker med uforurenset vann, bekker med melk av
uforanderlig smak, bekker med vin som er en nytelse for dem som drikker den, og
bekker med ren honning. Der har de all slags frukt, og Herrens tilgivelse. Er
vel disse slik stillet som den som skal være og bli i Ilden, og gis
kokende vann å drikke, som sliter deres innvoller i stykker?
(16) Det er noen som lytter til deg til de
går fra deg, da sier de til dem som ble gitt kunnskapen: «Hva var det han
sa nå?» Disse er det hvis hjerte Gud har forseglet, og som følger
sine egne ideer.
(17) Men de som har funnet rett vei, dem
gir Han øket ledelse, og gudsfrykt.
(18) Har de annet å vente enn timen,
at den skal komme plutselig over dem? Dens forvarsel er kommet allerede! Men
når den er over dem, hvortil deres formaning?
(19) Vit at det er ingen gud unntatt Gud,
og be om tilgivelse for din synd og for de troende, menn og kvinner! Gud
kjenner til hvor dere ferdes og deres hvilested.
(20) De som er troende sier: «Hvorfor er
ikke en korantekst åpenbart om dette?» Når så en utvetydig
korantekst blir åpenbart og det nevnes kamp i den, da ser du dem i hvis
hjerter er sykdom, se på deg med blikket til en som er i dødens
avmakt.
(21) Men lydighet ville være mer
passende for dem, og redelig tale! Når saken er avgjort, ville det
være bedre for dem om de var oppriktige mot Gud.
(22) Mon dere kanskje, om dere vender dere
bort, vil stifte ufred og strid i landet og bryte deres blodsbånd?
(23) Slike er under Guds forbannelse, og
Han har gjort dem døve, og deres øyne blinde.
(24) Tenker de da ikke over Koranen? Eller
er det låser på hjertene?
(25) De som snur om etter at ledelsen er
blitt klar for dem, det er Satan som har ført dem i fristelse og gitt
dem falske håp.
(26) Dette fordi de sier til dem som har
motvilje mot det Gud har åpenbart: «Vi skal adlyde dere, delvis.» Gud
kjenner deres hemmeligheter.
(27) Men hvordan går det, når
englene henter dem bort, og gir dem slag i ansiktet og over ryggen?
(28) Dette fordi de følger det som vekker
Guds vrede, og har motvilje mot Hans velbehag, så Han lar deres
gjerninger bli til intet.
(29) Eller mener de i hvis hjerter er
sykdom, at Gud ikke vil bringe frem deres hatefulle nag?
(30) Om Vi ville, kunne Vi la deg se dem,
og du ville visselig kjenne dem på deres merke, og du vil sikkert kjenne
dem igjen på deres tvetydige tale. Gud kjenner deres gjerninger.
(31) Vi skal visselig sette dere på
prøve, så Vi kan kjenne de innsatsvillige og de standhaftige blant
dere og utprøve hvordan det står til med dere.
(32) De som er vantro og legger hindringer
på Guds vei, og bryter med Sendebudet etter at ledelsen er blitt klar for
dem, de skader ikke Gud det minste, men Han lar deres gjerninger bli til intet.
(33) Dere som tror, adlyd Sendebudet, og
gjør ikke deres gjerninger verdiløse!
(34) De som er vantro og legger hindringer
på Guds vei, og så dør som vantro, dem gir Gud aldri
tilgivelse!
(35) Så slapp ikke av og be om fred!
Dere blir vinnerne, og Gud er med dere. Og Han vil ikke snyte dere på deres
gjerninger!
(36) Jordelivet er kun lek og tidsfordriv.
Om dere tror og viser gudsfrykt, vil Han gi dere lønn og ikke
spørre dere om det dere eier.
(37) Men om Han ber dere om det, og
går på dere, da vil dere vise dere gjerrige, og hatefullt nag vil Han
bringe i dagen.
(38) Der står dere! Dere er bedt om
å yte for Guds sak, men noen av dere er gjerrige. Den som er gjerrig, er
kun gjerrig mot seg selv. Gud er rik, og dere er de fattige. Om dere snur
ryggen til, vil Han skifte dere ut med et annet folk, og de vil ikke være
som dere!
Al-Fath
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Vi har visselig gitt deg en
åpenbar seier,
(2) så Gud
(3) så Gud
(4) Han er det, som sendte guddommelig
nærvær i de troendes hjerter så de kunne legge tro til sin
tro, Gud tilhører himlenes og jordens hærskarer, Gud vet, er vis,
(5) og for å føre de troende,
menn og kvinner, inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer og hvor de skal
være og bli, og stryke ut deres misgjerninger. Dette er den store seier i
Guds øyne.
(6) Og for å refse hyklerne og
avgudsdyrkerne, menn og kvinner, som har onde tanker om Gud. For dem blir det
en skjebnesvanger vending; Guds vrede og forbannelse er over dem, og Han har
gjort klar helvete for dem, en sørgelig skjebne!
(7) Gud tilhører himlenes og
jordens hærskarer. Gud er mektig, vis.
(8) Vi har visselig sendt deg som vitne,
gledesbudbærer og advarer,
(9) at dere må tro på Gud og
Hans sendebud, hjelpe Ham og vise Ham ærefrykt og prise Ham morgen og
kveld.
(10) De som gir deg sin troskapsed,
erklærer faktisk troskap overfor Gud. Guds hånd er over deres
hånd. Om noen misligholder, gjør han det til egen skade. Den som
oppfyller det han har påtatt seg overfor Gud, ham vil Gud gi stor
lønn.
(11) Hjemmesitterne blant beduinene vil si
til deg: «Vi var travelt opptatt med vårt kveg og våre folk,
så be om tilgivelse for oss.» De fører på tungen det som
ikke er i deres hjerter. Si: «Hvem
(12) Nei, dere trodde at Sendebudet og de
troende aldri skulle komme tilbake til sine noen gang, og dette syntes vakkert
for deres hjerter. Dere gjorde onde formodninger. Dere er et folk uten lov!»
(13) De som ikke tror på Gud og Hans
sendebud, for de vantro har Vi gjort klar en Ild.
(14) Gud tilhører herredømmet
over himlene og jorden. Han tilgir dem Han vil, og straffer dem Han vil. Gud er
tilgivende, nåderik.
(15) Hjemmesitterne vil si når dere
drar av gårde for å hente krigsbytte: «La oss få bli med
dere.» De ønsker å forandre Guds ord. Si: «Dere får ikke
følge oss! Så har Gud sagt tidligere.» Så vil de si: «Dere
bare misunner oss.» Nei, det er lite de forstår.
(16) Si til hjemmesitterne blant beduinene:
«Dere blir kalt på mot et folk med stor kampstyrke for å kjempe mot
dem, eller de overgir seg. Om dere adlyder, vil Gud gi dere god lønn.
Men om dere lar være, som dere gjorde tidligere, vil Han refse dere med
en smertelig straff.»
(17) Det er ingen bebreidelse mot blinde,
uføre og syke. Den som adlyder Gud og Hans sendebud, vil Han føre
inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, men den som lar være, vil
Han hjemsøke med en smertelig straff.
(18) Gud fant velbehag i de troende da de
gav deg troskapsed under treet, og Han visste hva som var i deres hjerter. Og
Han sendte guddommelig nærvær over dem, og gav dem seier i utsikt,
(19) og stort krigsbytte å ta. Gud er
mektig, vis.
(20) Gud lovet dere stort krigsbytte
å ta, og skyndet dette på for dere og holdt menneskenes hender
tilbake fra dere. Dette for at det skulle være et jærtegn for de
troende for å lede dere til rett vei.
(21) Og annet krigsbytte, som dere ikke
rådde med, har Gud under kontroll. Gud evner alt.
(22) Om de vantro var gått til kamp
mot dere, ville de tatt flukten, og så ville de ikke funnet verken
beskytter eller hjelper.
(23) Det er Guds praksis, anvendt i
tidligere tider. Du vil aldri finne endring i Guds praksis.
(24) Han er det, som holdt deres hender
tilbake fra dere, og deres hender fra dem, i Mekkadalen etter at Han lot dere
vinne moralsk seier over dem. Gud ser det dere gjør.
(25) Disse er de som var vantro og holdt
dere borte fra den hellige moské, og offerdyrene fra sitt offersted. Hadde det
ikke vært for troende menn og kvinner som dere ikke kjente, som dere
kunne trampet ned i kamptummelen, og uten viten pådratt dere skyld for
dem, for Gud tar inn i Sin nåde hvem Han vil! Hadde de vært klart
adskilt, så ville Vi refset de vantro blant dem med en smertelig straff.
(26) Da de vantro slapp stridslidenskapen
inn i sine hjerter, hedenskapets stridslidenskap, så sendte Gud sitt
guddommelige nærvær over Sitt sendebud og de troende, og holdt dem
til gudsfryktens ord. Og de fortjente det best, og var mest verdige til det.
Gud er vitende om alle ting.
(27) Gud har latt visjonen gå i
oppfyllelse for Sitt sendebud: «Dere vil gå inn i den hellige moské, om
Gud vil, i trygghet, med rakede hoder og stusset skjegg og uten frykt.» For Han
visste hva dere ikke visste, og utenom dette stilte Han dere seier i utsikt.
(28) Han er det som har sendt Sitt sendebud
med ledelsen og sannhets religion, for å la den vinne frem overfor all
religion. Gud er tilstrekkelig som vitne.
(29) Muhammad er Guds sendebud, og de som
er med ham, er harde mot de vantro og gode mot hverandre. Du ser dem
bøye seg og falle ned idet de søker Guds gunst og velbehag.
Merkene i deres ansikter er spor etter megen nedfallen. Slik er deres
beskrivelse i Moseloven. Og i evangeliet sammenlignes de med et korn som skyter
opp sitt skudd, og styrker det, så det blir kraftigere og står rakt
på sin stengel, til glede for såmennene, for å ergre den
vantro ved dem. Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, tilgivelse og
stor lønn!
Al-Hujuraat
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Dere som tror, vær ikke
frempå overfor Gud og Hans sendebud! Frykt Gud: Gud hører, og vet.
(2) Dere som tror, hev ikke deres stemmer
over profetens stemme, og vær ikke høylytt i deres tale til ham,
som dere er høylytte dere imellom, så at ikke deres gjerninger
blir til fånyttes uten at dere aner det.
(3) De som senker sine stemmer i Guds
sendebuds nærvær, disse er det hvis hjerter Gud har prøvet i
gudsfrykt. De har i vente tilgivelse og stor lønn.
(4) De som står og roper på
deg mens du er i dine gemakker, de fleste av dem forstår ingenting.
(5)
(6) Dere som tror, om en ugudelig kommer
til dere med et rykte, så bring på det rene, så dere ikke
rammer folk i uvitenhet og så angrer på det dere har gjort!
(7) Vit at Guds sendebud er blant dere. Om
han i mange saker skulle høre på dere, ville dere få
ubehageligheter. Men Gud har gjort troen kjær for dere, og gjort den
vakker i deres hjerter, og gitt dere motvilje mot vantro, synd og ulydighet.
Disse er de rettsindige,
(8) ved godhet og nåde fra Gud. Gud
vet, er vis.
(9) Om to grupper av de troende kommer i
strid, skal dere ordne opp mellom dem. Om en av dem så gjør
overgrep mot den andre, så bekjemp den som gjør overgrep til den
føyer seg etter Guds bud. Om den føyer seg, så skal dere
ordne forholdet mellom dem med rettferd, og la rimelighet råde. Gud liker
de rimelige.
(10) De troende er jo brødre,
så ordne opp mellom deres to brødre, og frykt Gud, så dere
må finne nåde.
(11) Dere som tror, ingen må spotte
andre, kanskje er de bedre enn dem, og ingen kvinner andre kvinner, kanskje er
de bedre enn dem. Tal ikke ondt om hverandre, og belast ikke hverandre med
klengenavn. Et slikt ondt navn er «synder», etter at troen er antatt. De som
ikke snur om, de handler sannelig ondt.
(12) Dere som tror, unngå å
gjøre for mange formodninger. Noen formodninger er synd. Spioner ikke,
og baktal ikke hverandre. Ville vel noen like å spise kjøttet av
sin døde bror som en åtselsfugl? Dere ville avsky det! Så
frykt Gud! Gud viser miskunn, er nåderik.
(13) Dere mennesker, Vi har skapt dere som
mann og kvinne og gjort dere til folk og stammer, slik at dere må kjenne
hverandre. Den mest ansette av dere i Guds øyne er den mest gudfryktige.
Gud vet, er vel underrettet.
(14) Beduinene sier: «Vi tror.» Si: «Dere
tror ikke, men si heller: ’Vi har antatt islam,’ for troen er ennå ikke
gått inn i deres hjerter. Hvis dere adlyder Gud og Hans sendebud, vil Han
ikke beskjære deres gjerninger det minste. Gud er tilgivende,
nåderik.»
(15) Troende er kun de som tror på
Gud og Hans sendebud og så ikke tviler, men satser liv og eiendom for
Guds sak. Disse er de oppriktige.
(16) Si: «Skulle vel dere belære Gud
om hva deres religion er, Gud, som kjenner alt i himlene og på jord? Gud
vet om alle ting!»
(17) De ser det som en gunst mot deg at de
har antatt islam! Si: «Se det ikke som en gunst mot meg at dere har antatt
islam. Nei, det er Gud som viser dere gunst ved at Han ledet dere til troen,
hvis dere snakker sant.»
(18) Gud kjenner himlenes og jordens
mysterier. Gud er observant for det dere gjør.
Qaaf
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved den ærefulle Koran!
(2) Nei, de undrer seg over at en advarer
er kommet til dem fra deres egne rekker, og den vantro sier: «Dette er en
selsom ting!
(3) Når vi er døde og er
blitt til jord? Det ville være en usannsynlig tilbakevending!»
(4) Vi vet hva jorden tar av dem. Hos Oss
er en Bok som inneholder alt!
(5) Nei, de fornektet sannheten da den kom
til dem, så de befinner seg i en floket situasjon.
(6) Har de ikke sett på himmelen
over seg, hvordan Vi har laget den og prydet den, og den er uten en sprekk?
(7) Og jorden har Vi bredt ut, og satt
faste fjell på den, og Vi har latt vokse frem på den all slags
herlige arter,
(8) til innsikt og ettertanke for hver
botferdig Guds tjener.
(9) Vi sender fra oven velsignet vann og
frembringer derved haver og korn til å høste,
(10) og høyt ragende palmer med
tette fruktklaser,
(11) til livsunderhold for Guds tjenere.
Derved har Vi gitt liv til et land i dvale. Slik blir oppstandelsen!
(12) Fornektet sannheten har før dem
Noas folk, Brønnfolket, Thamod,
(13) Ad, Farao, Lots brødre
(14) Skogfolket og Tubbas folk. Alle holdt
sendebudene for løgnere, og min trussel ble realitet.
(15) Har vel den første skapelsen
gjort Oss kraftløse? Nei, men de er i tvil om en ny skapelse.
(16) Vi har skapt mennesket, og Vi vet hvor
hans tanker vandrer. Vi er ham nærmere enn halspulsåren.
(17) Når de to noterende engler
noterer, sittende på høyre og venstre side,
(18) kan han ikke si et ord uten at en
overvåker er klar hos ham.
(19) I dødsuklarheten kommer
sannheten: «Dette er det du skydde.»
(20) Og det støtes i basunen. «Dette
er dagen det ble truet med.»
(21) Alle kommer sammen med en som jager
på, og et vitne,
(22) «Du brydde deg ikke om dette, så
nå har Vi tatt bort ditt slør, og ditt syn er i dag skarpt.»
(23) Og hans følgesvenn vil si:
«Dette er det som er gjort klart fra min side.»
(24) Det lyder: «Dere to, kast i helvete
hver oppsetsig vantro
(25) som forhindrer det som godt er, som
går over grensen, som sår tvil,
(26) som setter en gud ved Guds side, kast
ham i svær straff!»
(27) Og hans følgesvenn vil si: «Jeg
har ikke satt ham opp, han var langt kommen i villfarelse.»
(28) Han sier: «Strides ikke i Mitt
nærvær! Jeg har sendt dere advarsler i forveien,
(29) og ordet forandres ikke hos Meg. Jeg
gjør ikke Mine tjenere urett.»
(30) På den dag sier Vi til helvete:
«Er du fullpakket?» Og det svarer: «Finnes det enda flere?»
(31) Og paradiset blir brakt nær de
gudfryktige, ikke langt borte.
(32) «Dette er det dere ble lovet, hver
botferdig og påpasselig,
(33) som frykter den Barmhjertige i det
skjulte, og kommer med et botferdig hjerte!
(34) Tred inn i fred! Dette er evighetens
dag.»
(35) Der får de alt de ønsker,
og hos Oss er mer til!
(36) Hvor mange slektledd har Vi ikke
utslettet før dem, mer fryktinngytende enn dem. De streifer rundt i
landet, mon der var et tilfluktssted?
(37) I dette er visselig en
påminnelse for den som har hjertets forstand, eller gir øre med
våken oppmerksomhet.
(38) Vi skapte himlene og jorden og det som
mellom dem er på seks dager, og ingen tretthet rørte Oss.
(39) Så tål det de sier og
lovpris Herren ved soloppgang og solnedgang,
(40) og om natten pris Ham også, og
etter bønnen.
(41) Lytt etter den dag da utroperen roper
fra et nært sted,
(42) den dag da de virkelig hører
skriket. Det er oppstandelsens dag!
(43) Det er Vi som gir liv og død,
og hos Oss er reisens mål.
(44) Den dag jorden spalter seg for de
døde, og de haster frem, dette er en samling som er lett for Oss.
(45) Vi kjenner vel til det de sier. Du kan
ikke tvinge dem. Men forman med Koranen dem som frykter Min trussel.
Adh-Dhaariyat
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved dem som skrider hurtig frem,
(2) de lastbærende,
(3) de lett glidende,
(4) de som fordeler ting!
(5) Det som dere er truet med er visselig
sant,
(6) og dommen inntreffer for visst!
(7) Ved himmelen med alle sine baner,
(8) dere fører motstridende tale,
(9) og noen føres i falsk lei!
(10) Død over alle løgnmakere,
(11) som i sin forvirring tar seg blindt
til rette,
(12) og spør: «Når inntreffer
dommens dag?»
(13) Jo, den dag de prøves over
Ilden:
(14) «Smak deres prøvelse! Dette er
det dere ville ha påskyndet!»
(15) De gudfryktige skal være i
paradisets haver blant kilder,
(16) og mottar det Herren gir dem, de
handlet vel før dette,
(17) brukte lite av natten til søvn,
(18) og bad ved morgengry om tilgivelse,
(19) og tiggere og utstøtte hadde
(20) På jorden er jærtegn for
dem som har troens visshet,
(21) og i dere selv!
(22) I himmelen beror deres underhold, og
det dere er lovet.
(23) Ved himmelens og jordens Herre, det er
så sant som at dere
(24) Har historien om Abrahams
ærverdige gjester nådd deg?
(25) Da de kom inn til ham, hilste de:
«Fred,» og han svarte «Fred! Fremmede folk?»
(26) Så gikk han bort til sine
husfolk, og kom med en gjøkalv,
(27) satte den for dem, og sa: «Vil dere
ikke spise?»
(28) Da ble han grepet av frykt for dem,
men de sa: «Frykt ikke.» Og de bebudet ham en oppvakt gutt.
(29) Så trådte hans hustru frem
i stort opprør, slo seg i ansiktet, og sa: «En gammel, ufruktbar kone?»
(30) De sa: «Så sier Herren! Han er
den Vise, den Allvitende.»