Part 28
Al-Mujaadila
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Gud har hørt hennes innlegg,
som talte sin sak overfor deg vedrørende sin ektemann, og klaget til
Gud. Gud hørte deres samtale. Gud hører, er observant.
(2) De blant dere som forstøter
sine hustruer ved «ryggformelen» – du er meg likegyldig som min mors rygg –
så er de dog ikke å anse som deres mødre. Deres mødre
er kun de som har født dem, og de fører forkastelig og falsk
tale. Men Gud er visselig unnskyldende og tilgivende.
(3) De som forstøter sine hustruer
ved «ryggformelen», og så ønsker å gå tilbake på
det de sa, de skal sette fri en slave før de to gjenopptar samlivet.
Dette formanes dere til. Gud er vel underrettet om det dere gjør.
(4) Den som ikke finner økonomisk
utvei, la ham faste i to påfølgende måneder før de to
gjenopptar samlivet. Den som ikke er i stand til dette, la ham bespise seksti
fattige. Dette for at dere skal tro på Gud og Hans sendebud. Dette er
grenser som Gud har satt. De vantro venter smertelig straff.
(5) De som setter seg opp mot Gud og Hans
sendebud, vil bli kastet til jorden, som de før dem ble kastet over
ende. Vi har nå åpenbart klar beskjed, og de vantro har ydmykende
straff i vente,
(6) den dag Gud gjenoppvekker dem alle og
forteller dem hva de bedrev. Gud har notert det, men de har glemt det. Gud er
vitne til alle ting.
(7) Ser du ikke at Gud kjenner til alt som
er i himlene og på jord? Det er ingen hemmelig rådslagning mellom
tre, uten at Han er den fjerde, eller fem, uten at Han er den sjette av dem.
Heller ikke mellom færre eller flere enn dette, uten at Han er med dem,
hvor de enn er. Så vil Han fortelle dem hva de bedrev på
oppstandelsens dag. Gud kjenner til alle ting.
(8) Du har vel sett dem som ble forbudt
å holde hemmelige råd, og så fortsetter med det som ble dem
forbudt, og rådslår med hverandre i synd og fiendskap, og i
ulydighet mot Sendebudet? Når de kommer til deg, hilser de deg med en
hilsen som Gud aldri har gitt deg, og sier til seg selv: «Hvorfor refser ikke
Gud oss for det vi sier?» Helvete er til pass for dem, hvor de møter
stekende ild. Hvilken sørgelig skjebne!
(9) Dere som tror, når dere holder
hemmelig råd, så rådslå ikke i synd og fiendskap og
ulydighet mot Sendebudet, men rådslå i fromhet og gudsfrykt. Frykt
Gud, hos Ham vil dere bli samlet.
(10) Hemmelig råd er Satans verk, for
å gjøre de troende bedrøvet, men han kan ikke skade dem det
ringeste, uten Guds tillatelse. På Gud skal de troende forlate seg!
(11) Dere som tror, når det sies til
dere «Gi plass» i forsamlingen, så gi plass, slik at Gud vil gi dere
plass. Når det sies: «Reis opp,» så reis opp, slik at Gud vil heve
opp i rang dem som tror og har fått kunnskap. Gud er vel underrettet om
hva dere gjør.
(12) Dere som tror, når dere vil
rådslå med Sendebudet, så gi en god gave før deres
samtale. Dette er godt og mest sømmelig for dere. Men om dere ikke
finner økonomisk utvei, så er Gud tilgivende, nåderik.
(13) Er dere betenkt på å gi en
god gave før deres samtale? Om dere ikke gjør det, og Gud viser
overbærenhet mot dere, så forrett bønnen, betal det rituelle
bidrag, og adlyd Gud og Hans sendebud. Gud er vel underrettet om hva dere
gjør.
(14) Du har vel sett dem som slutter seg
til folk som er under Guds vrede? De er ikke av dere og ikke av dem, og de
sverger falskt og vet det!
(15) Gud har gjort klar en hard straff for
dem. Ille er det de har gjort!
(16) De har gjort sine eder til et dekke,
og har lagt hindringer på Guds vei. Dem venter en ydmykende straff.
(17) Deres rikdom og barn hjelper dem ikke
det ringeste mot Gud. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli.
(18) Den dag når Gud gjenoppvekker
dem alle, så sverger de overfor Ham som de sverger over dere, og tror de
har noe å stå på. De er visselig løgnere!
(19) Satan har fått dem i sin makt,
og latt dem glemme Guds formaning. Disse utgjør Satans parti, og Satans
parti, de er visselig tapere!
(20) De som setter seg opp mot Gud og Hans
sendebud, disse vil bli av de ynkeligste.
(21) Gud har skrevet: «Jeg vil visselig seire,
Jeg og Mine sendebud.» Gud er sterk, mektig.
(22) Du vil ikke finne at folk som tror
på Gud og dommens dag, har noe til overs for dem som setter seg opp mot
Gud og Hans sendebud, om det så var deres fedre, deres sønner,
deres brødre eller deres klan. Gud har skrevet troen i deres hjerter og
styrket dem med sin ånd. Og Han vil føre dem inn i paradisets
haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Gud har funnet
velbehag i dem, og de i Ham. Disse utgjør Guds parti. Og Guds parti, dem
vil det gå godt!
Al-Hashr
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alt som er i himlene og på jord,
priser Gud! Han er den Mektige, den Vise.
(2) Han er det som drev de vantro av
skriftfolket bort fra sine bosteder, til en første samling. Dere trodde
ikke at de skulle dra bort, og de trodde at deres befestninger ville beskytte
dem mot Gud. Men Gud kom over dem fra et hold de ikke regnet med og kastet
frykt i deres hjerter, så de ødela sine hus med egne hender og de
troendes innsats. Så tenk over det, dere som har innsikt.
(3)
(4) Dette fordi de brøt med Gud og
Hans sendebud. Og den som bryter med Gud, Gud er streng med straffen!
(5) Det dere har hugget ned av
palmetrær, eller latt stå på sine røtter, dette var
med Guds tillatelse og for å gjøre synderne til skamme.
(6) Og det krigsbytte som Gud gav Sitt
sendebud etter dem, trengte dere ikke å oppby verken hester eller kameler
for. Men Gud gir Sine sendebud makt over dem Han vil. Gud evner alt.
(7) Det krigsbytte som Gud gav Sitt
sendebud fra folket i byene, tilhører Gud og Hans sendebud,
nærskyldte, foreldreløse, fattige og veifarende, så det
intet blir til en utdelingsrunde blant de velstående blant dere. Det
Sendebudet gir dere, ta det. Og hold dere borte fra det han forbyr dere. Frykt
Gud, Gud er streng med straffen.
(8) Det er for de fattige emigrantene fra
Mekka, de som ble drevet bort fra sine hjem og sin eiendom, idet de
søkte Guds godhet og velbehag, og hjelper Gud og Hans sendebud. Disse er
de oppriktige.
(9) Og de som før var installert
trygt i hus og i troen, liker dem som har emigrert til dem, og føler
intet begjær i sine bryst etter det disse er blitt gitt, og setter andre
fremfor seg selv, selv om de er i trange kår. De som bevares mot sin egen
gjerrighet, dem vil det gå godt.
(10) Og de som ankom etter dem, sier:
«Herre, tilgi oss og våre brødre som kom før oss til troen,
og legg ikke i våre hjerter nag mot dem som tror. Herre, Du er mild og
nåderik.»
(11) Du har vel sett hyklerne, som sier til
sine vantro brødre av skriftfolket: «Om dere drives bort, vil vi dra ut
sammen med dere, og vi vil aldri adlyde noen når det gjelder dere. Om
dere bekjempes, skal vi visselig hjelpe dere.» Gud bevitner, de er sannelig
løgnere.
(12) Om de drives bort, så drar de
ikke ut med dem, og om de bekjempes, så hjelper de dem ikke. Og om de kom
dem til unnsetning, ville de vende seg til flukt. Så de hjelpes ikke.
(13) Dere skaper sannelig større
frykt i deres hjerter enn Gud! Dette fordi de er et folk som intet
forstår.
(14) De vil ikke kjempe mot dere samlet,
men i befestede byer eller bak murer. Deres kampkraft er stor dem imellom. Du
anser dem som en enhet, men deres hjerter er forskjellige. Dette fordi de er et
folk som intet forstår.
(15) Som de som like før dem fikk
smake følgene av sin adferd. Det venter dem en smertelig straff.
(16) Det er som med Satan da han sa til
mennesket: «Vær vantro,» og når han så ble vantro, sa han:
«Jeg er ferdig med deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre.»
(17) Og så blir enden for dem begge
at de havner i Ilden, hvor de skal være og bli. Dette er de urettferdiges
belønning.
(18) Dere som tror, frykt Gud! Måtte
enhver overveie hva Han har sendt i forveien til morgendagen. Frykt Gud! Gud er
vel underrettet om det dere gjør.
(19) Vær ikke som dem som glemmer
Gud, og som Han lar glemme seg selv. Disse er syndefulle.
(20) Ildens folk og paradisets folk er ikke
like. Paradisets folk er de seirende.
(21) Om Vi hadde sendt ned denne Koran
på et fjell, ville du sett det synke sammen i ydmykhet og brytes i
stykker av frykt for Gud. Slike lignelser lager Vi for menneskene, så de
må tenke over det.
(22) Han er Gud, det er ingen gud unntatt
Ham! Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er den Barmhjertige,
den Nåderike.
(23) Han er Gud, det er ingen gud unntatt
Ham! Kongen, den Hellige, Frelsen, den Lojale, Beskytteren, den Mektige, den
Allstyrende, Majesteten. Gud skje all ære! Han er fjernt fra det de
setter ved Hans side.
(24) Han er Gud, Skaperen, Fornyeren,
Formeren! Hans er de vakreste navn! Alt som er i himlene og på jord
priser Ham! Han er den Mektige, den Vise
Al-Mumtahana
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Slutt dere ikke til Mine og deres
fiender, idet dere tilbyr dem sympati, skjønt de fornekter det som er
blitt dere til del av sannhet, og har fordrevet Sendebudet og dere fordi dere
tror på Gud, deres Herre, om dere er dratt ut for å kjempe for Min
sak og å søke Mitt velbehag. Dere betror dem hemmelig sympati, men
Jeg vet hva dere skjuler og hva dere bærer åpent frem. Den av dere
som gjør dette, er kommet bort fra den strake vei.
(2) Hvis de kommer over dere, er de deres
fiender og retter sine hender og tungens tale mot dere for å gjøre
dere vondt, og ønsker at dere skal falle fra.
(3) Verken blodsbånd eller barn skal
være til nytte for dere på oppstandelsens dag. Han vil skille
mellom dere. Gud er observant for det dere gjør.
(4) I Abraham og de som var med ham, har
dere et vakkert eksempel, da de sa til sitt folk: «Vi er ferdige med dere og
det dere tilber utenom Gud! Vi tar avstand fra dere, og mellom dere og oss er
oppstått fiendskap og hat for alltid, inntil dere måtte tro
på Gud alene.» Dog sa Abraham til sin far: «Jeg skal visselig be om
tilgivelse for deg, men jeg har ikke makt til å utrette noe som helst for
deg overfor Gud,» Herre, vi forlater oss på Deg, og til Deg vender vi oss
i bot. Til Deg er reisens mål!
(5) Herre gjør oss ikke til
anstøt for de vantro, men tilgi oss, Herre! Du er den Mektige, Vise.
(6) Det er et vakkert eksempel for dere i
dem, for alle som setter sitt håp til Gud og dommens dag. Men om noen
vender seg bort, så er Gud den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.
(7) Det
(8) Gud forbyr dere ikke å vise
respekt og rimelighet mot dem som ikke bekjemper dere for religionens sak, og
ikke drev dere bort fra deres hjem. Gud liker dem som viser rimelighet.
(9) Gud forbyr dere bare at dere slutter
dere til dem som bekjempet dere for religionens sak, og drev dere bort fra
deres hjem eller hjalp til ved utdrivingen. De som sluttet seg til disse, de er
urettferdige.
(10) Dere som tror, når det kommer
til dere troende kvinner som utvandrere, så sett dem på
prøve. Gud kjenner best til deres tro. Hvis dere så vet at de er
troende, så send dem ikke tilbake til de vantro. De er ikke tillatt for
dem, og de vantro er ikke tillatt for disse. Men gi de vantro det de har lagt
ut ved giftermål. Dere rammes ikke av skyld om dere gifter dere med dem,
så fremt dere gir dem det de har krav på. Men hold ikke fast ved
båndene til vantro kvinner. Krev det dere har lagt ut, og la dem kreve
det de har lagt ut. Dette er Guds avgjørelse. Han treffer
avgjørelse mellom dere. Gud vet, er vis.
(11) Og hvis noen av deres hustruer kommer
bort fra dere og til de vantro, så stå sammen om følgen, og
gi dem hvis hustruer er blitt borte, tilsvarende det de har lagt ut. Og frykt
Gud, Ham som dere tror på.
(12) Du profet! Når troende kvinner
kommer til deg og gir deg troskapsed, at de ikke skal sette noen ved Guds side,
ikke stjele, ikke begå utroskap, ikke drepe sine barn, og ikke fare med
bakvaskelser som de har grepet ut av luften, og ikke vise deg ulydighet i det
som er godt og rett, så ta imot deres troskapsed og be Gud om tilgivelse
for dem. Gud er tilgivende, nåderik.
(13) Dere som tror, slutt dere ikke til
folk som er under Guds vrede, som har avskrevet det kommende liv, slik de
vantro har avskrevet dem som er i gravene!
As-Saff
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alt som er i himlene og på jord,
priser Gud! Han er den Mektige, den Vise.
(2) Dere som tror, hvorfor sier dere det
dere ikke gjør?
(3) Det er til stor avsky for Gud at dere
sier det dere ikke gjør!
(4) Gud holder av dem som kjemper for Hans
sak på rad og rekke, som var de en kompakt mur.
(5) En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt
folk, hvorfor plager dere meg, skjønt dere vet at jeg er Guds sendebud
til dere?» Og da de kom på avveie, lot Gud deres hjerter komme på
avveie. Gud leder ikke et syndefullt folk.
(6) En gang sa Jesus, Marias sønn:
«Israels barn, jeg er Guds sendebud til dere, for å stadfeste loven som
foreligger før meg, og bebude et sendebud som kommer etter meg, hvis
navn er Ahmad.» Og da han kom til dem med klare bevis, sa de: «Dette er
skjær trolldom.»
(7) Og hvem gjør større
urett enn den som dikter opp løgn mot Gud, når han kalles til
å gi seg Gud i vold? Gud leder ikke et urettferdig folk.
(8) De ønsker å blåse
ut Guds lys, men Gud fullbyrder Sitt lys, selv om de vantro misliker det.
(9) Han er det, som har sendt Sitt
sendebud med ledelse og sannhets religion, så Han kan la den vinne frem
overfor all religion, selv om avgudsdyrkerne misliker det.
(10) Dere som tror, skal Jeg henvise dere
til en handel, som kan redde dere fra en smertelig straff?
(11) Dere skal tro på Gud og Hans
sendebud, og satse liv og eiendom for Guds sak. Dette er et gode for dere, om
dere bare visste!
(12) Han vil forlate dere deres synder, og
føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, og i herlige
boliger i Edens haver. Dette er den store seier.
(13) Og annet, som dere har kjært, hjelp
fra Gud og snarlig seier. Forkynn de troende det glade budskap!
(14) Dere som tror, vær Guds
hjelpesmenn, slik som Jesus, Marias sønn, sa til disiplene: «Hvem vil
bli mine hjelpesmenn hen til Gud?» Disiplene sa: «Vi er Guds hjelpesmenn!» Og
en gruppe av Israels barn trodde, og en gruppe fornektet. Så
støttet Vi dem som trodde mot deres fiende, og de tok seieren!
Al-Jumu'a
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alt som er i himmel og på jord,
priser Gud, Kongen, den Hellige, den Mektige, den Vise.
(2) Han er det som lot fremstå blant
folkene et sendebud fra deres egne rekker, for å fremlese Hans ord for
dem, og for å rense dem, og lære dem skriften og visdommen. Men
tidligere var de klart på villspor.
(3) Og for andre som ennå ikke har
sluttet seg til dem. Han er den Mektige, den Vise.
(4) Det er en Guds gave. Han gir den til
hvem Han vil. Gud er full av godhet!
(5) Det er med dem som ble pålagt
loven og så ikke kunne bære den, som med et esel som bærer
bøker. Det står ille til med folk som fornekter Guds ord! Gud
leder ikke urettferdige folk.
(6) Si: «Dere som er jøder, om dere
påstår at dere er Guds venner fremfor andre mennesker, så
ønsk dere da døden, om dere snakker sant!»
(7) Men den vil de aldri ønske seg,
på grunn av de gjerninger de har sendt i forveien. Gud kjenner de
urettferdige.
(8) Si: «Sannelig, døden, som dere
flykter fra, den vil møte dere! Så føres dere tilbake til
Ham, som kjenner det skjulte og det åpenbare, og så vil Han
fortelle dere hva dere bedrev.»
(9) Dere som tror, når det kalles
til samlingsdagens bønn, så skynd dere hen til Guds ihukommelse,
og la handel ligge. Dette er et gode for dere, om dere bare visste!
(10) Når så bønnen er
slutt, så spre dere omkring i landet og søk av Guds gaver. Kom Gud
jevnlig i hu, så det må gå dere godt.
(11) Men når de får øye
på handelsvarer eller adspredelse under bønnen, så
løper de dit og lar deg stå. Si: «Det som finnes hos Gud er bedre
enn fornøyelser og handel! Gud er den beste forsørger.»
Al-Munaafiqoon
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når hyklerne kommer til deg,
sier de: «Vi vitner at du er visselig Guds sendebud.» Gud vet at du er Hans
sendebud, og Gud vitner at hyklerne visselig er løgnere.
(2) De tar sine eder som dekke, og
så legger de hindringer på Guds vei. Ille er det de har gjort.
(3) Dette fordi de trodde, og så ble
vantro. Så ble deres hjerter forseglet, så de intet forstår.
(4) Men når du ser dem, behager deres
fremtoning deg, og om de taler, lytter du til deres tale, der de står
stive som stokker, og tror at hvert utrop gjelder dem. De er fienden, så
pass opp for dem. Måtte Gud gjøre det av med dem! Hvor forvridde
de er!
(5) Og når det sies til dem: «Kom hit,
så vil Guds sendebud be om tilgivelse for dere,» så snur de hodet
til siden, og du ser at de avslår i hovmod.
(6) Det er likegyldig for dem om du ber om
tilgivelse for dem eller ikke. Gud gir dem ikke tilgivelse, Gud leder ikke
syndefulle mennesker.
(7) Disse er det som sier: «Gi ingen
økonomisk støtte til dem som er sammen med Guds sendebud,
så sprer de seg.» Dog, Guds er himlenes og jordens skatter, men hyklerne
forstår intet.
(8) De sier: «Om vi vender tilbake til
Medina, så vil nok den mektigere der drive ut den svakere.» Men makten
tilhører Gud og Hans sendebud, og de troende, men hyklerne vet det ikke.
(9) Dere som tror, la ikke deres rikdom og
barn avlede dere fra Guds ihukommen. De som gjør det, de er tapere.
(10) Gi av det Vi har gitt dere, før
døden kommer til en av dere, og han sier: «Herre, om Du kunne gi meg en
liten frist, så jeg kunne gi gode gaver, og bli av de rettferdige!»
(11) Men Gud gir ingen utsettelse når
hans tid er kommen! Og Gud er vel underrettet om det dere gjør.
At-Taghaabun
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alt som er i himlene og på
jorden, priser Gud! Hans er herredømmet og prisen. Han evner alt!
(2) Han er det som skapte dere, og noen er
vantro, andre troende. Gud er observant for det dere gjør.
(3) Han skapte himlene og jorden på
alvor, og Han formet dere, og formet dere vel. Til Ham går ferden.
(4) Han vet hva som finnes i himlene og
på jord! Han vet hva dere skjuler og hva dere bærer åpent
frem. Gud kjenner til det som bor i hjertene.
(5) Du har vel hørt om dem som var
vantro i forgangne tider, og fikk smake følgene av sin adferd og har en
smertelig straff i vente?
(6) Dette fordi deres sendebud kom til dem
med klar beskjed, og så sa de: «Skal alminnelige mennesker lede oss?» Og
de fornektet og vendte seg bort. Men Gud er uavhengig. Gud er
selvtilstrekkelig, all pris verdig!
(7) De som er vantro, påstår
at de aldri skal gjenoppvekkes. Si: «Jo, så sannelig, ved Herren! Dere
skal gjenoppvekkes! Og så vil dere bli fortalt hva dere bedrev. Dette er
lett for Gud.»
(8) Så tro på Gud og Hans
sendebud, og lyset som vi har nedsendt! Gud er vel underrettet om hva dere
gjør.
(9) Den dag Han samler dere til samlingens
dag! Dette er desillusjoneringens dag. Den som tror på Gud og lever
rettskaffent, hans misgjerninger vil Han stryke ut, og føre ham inn i
paradisets haver, hvor bekker sildrer, for der å være og bli for
alltid. Dette er den store seier!
(10) Men de som er vantro og fornekter
Vårt ord, disse er Ildens folk, og der skal de være og bli. En
sørgelig skjebne!
(11) Ingen hjemsøkelse rammer uten
Guds tillatelse. Om noen tror på Gud, så leder Han hans hjerte. Gud
kjenner til alle ting.
(12) Så adlyd Gud og adlyd
Sendebudet. Men om dere vender dere bort, så påligger det
Vårt sendebud kun å gi et klart budskap.
(13) Gud! Det er ingen gud unntatt Ham!
På Gud skal de troende forlate seg!
(14) Dere som tror, blant deres hustruer og
barn finnes fiender for dere. Så pass på overfor dem. Men om dere
unnskylder, viser overbærenhet, og tilgir, så er Gud tilgivende,
nåderik.
(15) Deres rikdom og deres barn er bare en
prøvelse. Men hos Gud finnes stor lønn.
(16) Vis gudsfrykt så langt dere
(17)
(18) kjenner av det skjulte og det
åpenbare, den Mektige, den Vise.
At-Talaaq
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Du profet, når dere skiller dere
fra hustruer, så gjør dette under hensyntagen til deres ventetid.
Beregn ventetiden, og frykt Gud, deres Herre. Send dem ikke bort fra sine hjem,
de skal ikke dra med mindre de er skyldig i klar umoral! Dette er grenser som
Gud har satt! Den som overskrider Guds grenser, gjør en urett som rammer
ham selv. Du vet ikke, kanskje Gud etter dette vil bringe noe nytt.
(2) Når de så har nådd
sin termin, så behold dem på skikkelig vis, eller skill dere fra
dem på skikkelig vis. To redelige menn blant dere skal være vitner,
og bære vitnemålet overfor Gud. Ved dette formanes den som tror
på Gud og dommens dag. Den som frykter Gud, vil Han finne en utvei for,
og Han vil gi ham Sine gaver fra et hold han ikke regner med.
(3) Om noen forlater seg på Gud, er
Han nok for ham. Gud oppnår det Han vil. Gud har gitt alle ting sitt
mål.
(4) For dem av deres hustruer som har
avskrevet menstruasjonen, om dere er i tvil, så er ventetiden tre
måneder, og også for dem som ennå ikke har menstruert. For
dem som er svangre, er deres frist fødselen. Den som frykter Gud, vil
Han gjøre det lett for etter sin ordning.
(5) Dette er Guds bud, som Han har
åpenbart for dere. For den som frykter Gud, vil Han utslette hans
misgjerninger og gjøre hans lønn stor.
(6) La dem bo i ventetiden som dere bor,
etter deres utkomme, og plag dem ikke for å gjøre det vanskelig
for dem. Hvis de er svangre, så gi dem bidrag til fødselen. Hvis
de ammer deres barn, så gi dem deres lønn og snakk sammen på
skikkelig vis. Hvis dere har vanskeligheter, så skal en annen amme for
ham.
(7) Den velstående skal betale av
sin velstand. Den som har begrensede kår, skal betale av det Gud har gitt
ham. Gud forlanger ikke mer av noen enn Han har gitt ham. Gud lar
vanskeligheter følges av lettelser.
(8) Hvor mang en by som satte seg ut over
Guds og Hans sendebuds bud, har Vi gitt en hard avregning og straffet med en
fryktelig straff!
(9) Så de fikk smake sin onde
adferds følger, og slutten på det hele ble undergang.
(10) Gud har gjort klar for dem en hard
straff. Så frykt Gud, dere som har forstand!
(11) Dere som tror, Gud har sendt ned til
dere en påminnelse, et sendebud, som fremleser for dere Guds ord, de
klargjørende, for å føre dem som tror og lever
rettskaffent, fra mørke til lys. Den som tror og lever rettskaffent, vil
Han føre inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, og hvor de skal
være og bli for alltid. Gud gir ham en prektig omsorg.
(12) Gud er det som skapte syv himler, og
jorden likeledes! Ordet stiger ned mellom dem, så dere må vite at
Gud evner alt, og at Gud omfatter alle ting i visdom!
At-Tahrim
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Du profet, hvorfor forbyr du det Gud
har tillatt deg idet du søker å tekkes dine hustruer? Gud er
tilgivende, nåderik.
(2) Gud har foreskrevet dere
løsningsmåten fra deres eder. Gud har omsorg for dere. Han er den
Allvitende, den Vise.
(3) Da profeten betrodde en av sine
hustruer en sak, og hun fortalte det videre og dette avslørte Gud for
ham, så hadde han fortalt noe av det og holdt noe tilbake. Når han
så forela dette for henne, sa hun: «Hvem har fortalt deg dette?» Og han
svarte: «Den Vise, den Innsiktsfulle har fortalt meg.»
(4)
(5) Kanskje vil Herren, om han skiller seg
fra dere, gi ham i bytte hustruer som er bedre enn dere, Gud-hengivne, troende,
ydmyke, botferdige, fromme, asketiske, som har vært gifte før,
eller jomfruer.
(6) Dere som tror, pass dere selv og deres
familier for Ilden, hvis brensel er mennesker og steiner! Strenge og harde
engler forestår dem som ikke er ulydige mot Gud i det Han befaler dem, og
gjør det de er pålagt.
(7) «Dere vantro! Kom ikke med
unnskyldninger denne dag! Dere belønnes bare for det dere har gjort.»
(8) Dere som tror, vend dere mot Gud i
oppriktig bot! Kanskje Herren vil stryke ut deres misgjerninger, og føre
dere inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. På den dag vil Gud ikke
gjøre skam på profeten og dem som tror sammen med ham. Deres lys
strømmer foran dem og på deres høyre side, og de sier:
«Herre, la vårt lys fullbyrdes for oss, og tilgi oss! Du evner alt.»
(9) Du profet, strid mot de vantro og
hyklerne, og vær hard mot dem! Deres herberge blir helvete. En
sørgelig skjebne!
(10) Gud har gjort en lignelse for den
vantro om Noas hustru, og Lots hustru. De var under to av Våre
rettferdige tjenere, men de svek dem. Så kunne de ikke hjelpe dem det
ringeste overfor Gud, og det ble sagt til dem: «Gå inn i Ilden sammen med
dem som går dit.»
(11) Gud har gjort lignelsen for de troende
om Faraos hustru, da hun sa: «Herre, bygg meg et hus hos Deg i paradiset, og
fri meg fra Farao og alt hans verk, og frels meg fra et folk av urettferdige.»
(12) Og Maria, Imrans datter, som bevarte
sitt legemes kyskhet, og Vi blåste inn i det av Vår ånd, og
hun bekreftet Herrens ord og skrifter. Hun var av de ydmyke.