Part 29

Al-Mulk

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Velsignelsesrik er Han, i Hans hånd er herredømmet! Han evner alt!

(2) Han er det som skapte død og liv for å prøve dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Han er den Mektige, den Ettergivende.

(3) Han er det som skapte syv himler lagvis. Du ser ikke i den Barmhjertiges skapning noen mangler. Blunk med øynene, ser du vel noen revner?

(4) Om du blunker med øynene to ganger, så vender ditt blikk tilbake til deg, svakt og trett.

(5) Vi har prydet den nederste himmel med bluss, og gjort dem til kastevåpen mot satanene. For dem har Vi gjort i stand Ildens straff.

(6) Dem som fornekter sin Herre, venter helvetes straff.

(7) En sørgelig skjebne! Når de kastes inn der, hører de et brøl,

(8) idet det koker opp og er nær ved å sprekke av raseri. Hver gang en flokk kastes inn i det, spør dets voktere dem: «Kom det ingen advarer til dere?»

(9) Og de svarer: «Jo, det kom en advarer til oss, men vi holdt det for løgn, og sa: ’Gud har ikke åpenbart noe! Dere er helt på villspor.’»

(10) Og de tilføyer: «Om vi hadde hørt, eller forstått,

(11) ville vi ikke vært Ildens folk.» De erkjenner sin synd. Bort med Ildens folk!

(12) De som frykter Herren i det skjulte, dem venter tilgivelse og stor lønn.

(13) Om dere holder hemmelig eller gir høylytt til kjenne det dere sier, så vet Han hva som bor i hjertene.

(14) Skulle ikke Han kjenne den Han har skapt? Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle.

(15) Han er det som gjorde jorden underdanig for dere. Så dra rundt på dens overflate og spis av Hans gaver. Til Ham fører oppstandelsen!

(16) Kan dere være sikre på Ham som er i himmelen, at Han ikke lar jorden oppsluke dere, for se, den skjelver?

(17) Kan dere være sikre på Ham som er i Himmelen, at Han ikke sender over dere en skur av småstein, så dere får vite hva Min advarsel innebærer?

(18) De som levde før dem, kalte også sannhet for løgn, og hvordan var vel Min refselse?

(19) Har de ikke sett på fuglene over seg som brer ut sine vinger og slår dem sammen? Intet holder dem oppe, unntatt den Barmhjertige. Han er observant for alle ting.

(20) Hvem er det vel som er som en hærskare som hjelper dere, unntatt den Barmhjertige? De vantro er helt på avveie.

(21) Hvem er det vel som gir dere livets underhold, om Han holder tilbake sitt underhold? Nei, de turer frem i oppsetsighet og motvilje.

(22) Er vel den som går og faller hodekulls, best rettledet, eller den som vandrer raskt på rett vei?

(23) Si: «Han er det som har frembrakt dere og gitt dere hørsel, syn og forstand. Hvor lite dere takker!»

(24) Si: «Han er det som har spredt dere på jorden. Og til Ham vil dere bli samlet inn.»

(25) Så sier de: «Når kommer så denne trussel, om dere snakker sant?»

(26) Si: «Kunnskapen beror hos Gud! Jeg er bare en klar advarer.»

(27) Når de ser at den er nær, formørkes de vantros ansikter, og det lyder: «Dette er det dere etterlyste.»

(28) Si: «Hva synes dere, om Gud utsletter meg og dem som følger meg, eller Han viser oss nåde, hvem skal da beskytte de vantro mot en smertelig straff?»

(29) Si: «Han er den Barmhjertige! Vi tror på Ham, og på Ham forlater vi oss. Dere får snart vite hvem det er, som er klart på villstrå.»

(30) Si: «Hva ville dere synes om deres vann en morgen var sunket ned i jorden, hvem skal da bringe dere rinnende vann?»

Al-Qalam

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Ved pennen, og det man skriver!

(2) Du er ikke besatt, takket være Guds nåde.

(3) Du har velfortjent lønn i vente.

(4) Du har en høy karakter.

(5) Du vil se, og de vil se,

(6) hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse.

(7) Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei.

(8) Hør ikke etter dem som fornekter!

(9) De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme.

(10) Hør ikke etter hver foraktelig storsverger,

(11) som baktaler folk og går rundt med rykter,

(12) som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd,

(13) rå og påtrengende,

(14) fordi han har rikdom og sønner.

(15) Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.»

(16) Vi skal merke ham på snuten!

(17) Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen,

(18) uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»).

(19) Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov,

(20) og om morgenen var den som en stubbmark.

(21) Om morgenen ropte de til hverandre:

(22) «Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.»

(23) Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre.

(24) «Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.»

(25) De gikk tidlig, bestemte og effektive.

(26) Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil,

(27) – nei, vi er blitt plyndret!»

(28) Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’»

(29) Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.»

(30) Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser.

(31) De sa: «Ve over oss! Vi var oppsetsige.

(32) Kanskje Herren vil gi oss en have som er bedre i bytte for den. Til Herren setter vi vårt håp.»

(33) Slik er straffen. Men straffen i det hinsidige er større, om de bare visste.

(34) De gudfryktige har i vente hos Herren lykksalighetens haver.

(35) Skulle Vi vel gjøre de Gud-hengivne lik synderne?

(36) Hva er det i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer?

(37) Eller har dere en Bok som dere studerer?

(38) I den ville dere nok finne det dere ønsker!

(39) Eller har dere en edsforpliktelse fra Oss, som gjelder til oppstandelsens dag, så dere får det slik som dere vurderer?

(40) Spør dem hvem som innestår for dette!

(41) Har de kanskje andre guder? Så la dem bringe sine guder, om de snakker sant.

(42) Den dag man binder opp om seg i påvente av at noe skal skje, og de beordres til å falle ned, så kan de ikke.

(43) Der de står med nedslagne blikk mens fornedrelsen ligger over dem, for de ble kalt på til å falle ned mens de var friske og sunne.

(44) Overlat til Meg dem som fornekter dette budskap! Vi skal la dem gå videre, litt etter litt, uten at de er klar over det.

(45) Jeg gir dem frist. Sannelig, Min plan står fast.

(46) Forlanger du vel betaling av dem, så de nedtynges av gjeld?

(47) Eller har de hånd om det skjulte, så de noterer?

(48) Vent i tålmod på Herrens avgjørelse, og vær ikke som mannen i fisken (Jonas), som ropte i desperasjon.

(49) Hvis ikke Herrens godhet hadde nådd ham, ville han vært kastet opp på en øde strand, og vært en bebreidet.

(50) Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige.

(51) Sannelig, de vantro er nær ved å få deg til å miste fotfestet med sine blikk når de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!»

(52) Men dette er intet annet enn en formaning for all verden!

Al-Haaqqa

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Realitetens time!

(2) Hva er realitetens time?

(3) Hva kan få deg til å innse hva realitetens time er?

(4) Thamod og Ad holdt slaget for løgn.

(5) Hva Thamod angår, så ble de utslettet av ild fra oven,

(6) og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind.

(7) Han sendte den over dem i syv netter og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer.

(8) Ser du vel noe igjen av dem?

(9) Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer,

(10) de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep.

(11) Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet,

(12) for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det.

(13) Når det støtes ett støt i basunen,

(14) og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag!

(15) På denne dag inntreffer hendelsen.

(16) Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør.

(17) Englene står ved kanten, og åtte bærer Herrens trone over seg.

(18) På denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult.

(19) Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok!

(20) Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.»

(21) Han vil gå til et behagelig liv

(22) i en opphøyet have

(23) med dens frukter nær for hånden.

(24) «Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.»

(25) Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok!

(26) Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står!

(27) Hadde det bare vært slutten!

(28) Min rikdom hjelper meg ikke,

(29) min makt er borte fra meg.»

(30) «Ta ham, og legg ham i lenker

(31) og stek ham så i helvete!

(32) Legg ham så i en sytti alens kjede!

(33) Han trodde ikke på Gud, den Veldige!

(34) Han talte ikke for å gi den fattige mat.

(35) Så i dag har han ingen god venn her,

(36) og ingen mat, unntatt kloakk,

(37) som bare synderne tar inn.»

(38) Nei, Jeg sverger ved det dere ser,

(39) og ved det dere ikke ser

(40) – dette er et ærverdig sendebuds tale!

(41) Det er ikke en skalds ord, lite tror dere,

(42) og ikke en spåmanns ord, lite tenker dere etter.

(43) Det er en åpenbaring fra all verdens Herre!

(44) Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften,

(45) så ville Vi grepet ham i høyre hånd,

(46) og skåret av hans pulsåre,

(47) og ikke en av dere kunne redde ham unna!

(48) Dette er en påminnelse for de gudfryktige.

(49) Men Vi vet at det blant dere er fornektere.

(50) For de vantro er den sorg og bedrøvelse.

(51) Men den er jo den sikreste sannhet.

(52) Så pris din Herre, den Veldiges navn!

Al-Ma'aarij

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) En som spør, etterlyser den tilstundende straff

(2) for de vantro, som ingen kan avverge,

(3) fra Gud, himmelstigens Herre.

(4) til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år.

(5) Så vis vakkert tålmod.

(6) De anser den langt borte,

(7) men Vi ser den nær.

(8) Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber,

(9) og fjellene som kardet ull,

(10) når venn ikke snakker til venn

(11) når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,

(12) sin hustru, sin bror,

(13) sin slekt som gav ham ly,

(14) og alle som på jorden er, om dette så berget ham.

(15) Men nei, det er en luende ild,

(16) som tar hele huden av hodet,

(17) som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,

(18) som samlet og la i lader.

(19) Mennesket er av natur småskårent.

(20) Når ondt treffer ham, er han engstelig,

(21) og når godt overgår ham, er han påholden.

(22) Unntatt er de som forretter bønnen,

(23) og som er vedholdende i bønnen,

(24) som i det de eier anerkjenner en rett

(25) for tiggeren og den trengende,

(26) og som tror på dommens dag,

(27) de som bever for Herrens straff,

(28) for Herrens straff kan ingen føle seg trygg,

(29) som holder sitt kjønnsliv i tømme,

(30) unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides,

(31) men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen,

(32) som passer betrodd gods og sine forpliktelser,

(33) som står fast i sine vitnemål,

(34) og overholder sine bønner.

(35) Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære.

(36) Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals,

(37) i smågrupper fra høyre og fra venstre?

(38) Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have?

(39) Å nei, Vi har skapt dem av det de vet.

(40) Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til

(41) å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet!

(42) La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem,

(43) den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,

(44) med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem.

Nooh

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Vi sendte Noa til hans folk: «Advar ditt folk, før en smertelig straff kommer over dem.»

(2) Han sa: «Hør, mitt folk, jeg er en klar advarer for dere!

(3) Tjen Gud, og frykt Ham, og adlyd meg,

(4) så vil Han tilgi deres synder og gi dere en viss frist! Når Guds frist kommer, gis ingen utsettelse, om dere bare visste!»

(5) Han sa videre: «Herre, jeg har kalt på mitt folk natt og dag,

(6) men mitt kall har forsterket deres avstandtagen.

(7) Så ofte som jeg kalte dem, så Du kunne tilgi dem, satte de fingrene i ørene og gjemte seg i sine klær, og turet frem i største hovmod.

(8) Så kalte jeg på dem åpent,

(9) og så talte jeg både offentlig og privat,

(10) og jeg sa: ’Be om Herrens tilgivelse! Han er det som tilgir,

(11) og så vil Han sende dere strømmende regn fra oven,

(12) og forstrekke dere med rikdom og barn, og gi dere haver, og gi dere bekker.

(13) Hva er det med dere, at dere ikke håper på Guds langmodighet,

(14) da Han jo har skapt dere i utviklingsfaser?

(15) Har dere ikke sett hvordan Gud har skapt syv himler lagvis,

(16) og satt månen der som et bluss, og solen som en lysende lampe?

(17) Gud har latt dere vokse opp av jorden,

(18) og så lar Han dere vende tilbake dit, og så bringer Han dere frem på nytt.

(19) Gud har bredt ut jorden for dere som et teppe,

(20) så dere kan vandre på dens vide veier.’»

(21) Han fortsatte: «Herre, de har ikke adlydt meg, men fulgt ham, hvis rikdom og barn kun øker hans fortapelse,

(22) og de har smidd svære renker,

(23) og sier: ’Oppgi ikke deres guder! Forlat ikke Wadd og Suwa, og ikke Yaroth, Yahok eller Nasr.’

(24) De har ført mange vill. La de urettferdige bare tilta i villfarelse!»

(25) For sine overtredelsers skyld ble de druknet, og ført inn i en ild, og de fant ingen hjelpere utenom Gud.

(26) Og Noa sa: «Herre, etterlat ikke en eneste av de vantro på jorden!

(27) Om Du lar dem tilbake, så vil de føre dine tjenere vill, og de vil ikke fostre annet enn syndefulle vantro.

(28) Herre, tilgi meg og mine foreldre, og enhver som kommer inn i mitt hus som troende, og de troende menn og kvinner! Og la de urettferdige bare tilta i fordervelse.»

Al-Jinn

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Si: «Det er blitt åpenbart meg at en flokk dsjinner gav øre, og sa: ’Vi har visselig hørt en bemerkelsesverdig forkynnelse (Koran),

(2) som leder til rettsindighet! Vi tror på den, og vi vil ikke gi Herren medguder.

(3) Og Han – opphøyet er Herrens majestet – har ikke lagt seg til hustru eller barn.

(4) De forstandssvake blant oss uttalte om Gud noe hinsides alt,

(5) og vi mente at menneske eller dsjinn aldri ville si en løgn om Gud.

(6) Men det var noen blant menneskene som søkte sammen med noen av dsjinnene, og forøket deres dårlighet,

(7) og mente, som også dere mente, at Gud ville aldri gjenoppvekke noen.

(8) Vi søkte over himmelen, men fant den fylt av strenge voktere og ildflammer.

(9) Vi pleide å ta plass her og der for å lytte, men den som nå lytter, finner en ildflamme som lurer på ham.

(10) Vi vet ikke om ondt er tiltenkt dem på jorden, eller om Herren har tiltenkt dem det som er godt.

(11) Visselig er det blant oss rettskafne, og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier.

(12) Vi mente at vi aldri kunne sette Gud ut av spill på jorden, og heller ikke forpurre Ham ved flukt.

(13) Da vi fikk høre ledelsen, trodde vi på den, og den som tror på Herren, han frykter ikke smålighet eller urett.

(14) Noen av oss har gitt seg Gud i vold, og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i vold, disse har søkt det rette.

(15) Men de som følger egne veier, de blir brensel for helvete.’»

(16) «Om de holdt seg på rett vei, ville Vi gi dem rikelig vann å drikke.

(17) for derved å sette dem på prøve. Og den som snur seg bort fra Herrens formaning, sender Han til en svær straff.

(18) Bedestedene tilhører Gud, så påkall ingen ved siden av Gud.

(19) Da Guds tjener stod opp for å påkalle Ham, var de tett omkring ham.»

(20) Si: «Jeg påkaller kun Herren, og setter ingen ved Hans side.»

(21) Si: «Jeg formår ikke å gjøre dere ondt eller godt.»

(22) Si: «Ingen kan beskytte meg mot Gud, og jeg finner ingen tilflukt utenom Ham.

(23) Meg påligger kun formidling fra Gud og Hans budskap. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, har i vente helvetes ild, og der skal de være og bli for alltid.

(24) Når de så endelig får se det som var stilt dem i utsikt, da vil de få vite hvem som står svakest med hensyn til hjelpere, og tallmessig.»

(25) Si: «Jeg vet ikke om det som er stilt dere i utsikt er nær, eller om Herren vil gi det utsettelse.

(26) Han kjenner det skjulte, og Han gjør ingen kjent med Sitt skjulte,

(27) unntatt et sendebud Han har velbehag i. Og han ferdes med vakt, foran og bak seg,

(28) så Han kan vite at de har levert Herrens budskap. Han omfatter alt som hos dem er, og opptegner alt nøyaktig.»

Al-Muzzammil

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Du som ligger overdekket,

(2) stå opp og våk om natten, unntatt litt

(3) – halvparten av den, eller trekk fra litt,

(4) eller legg til litt, og fremsi Koranen, langsomt og tydelig!

(5) Vi har vektige ord å si deg!

(6) Nattens første timer er egnet for de sterkeste inntrykk, og de beste ord.

(7) Om dagen har du meget som opptar deg.

(8) Kom Herrens navn i hu, og hengi deg fullt og helt til Ham!

(9) Han er Herre over øst og vest. Det finnes ingen gud unntatt Ham. La Ham ta seg av deg.

(10) Bær tålmodig det folk sier, og hold deg unna dem på en pen måte.

(11) Overlat til Meg dem som fornekter, dem som lever et liv i velstand. Gi dem en liten frist.

(12) Hos oss finnes lenker, og helvetes ild,

(13) kvelende føde, og smertelig straff,

(14) på den dag da jord og fjell rystes, da fjellene blir som løs sand.

(15) Vi har sendt dere et sendebud, som frembærer vitnesbyrd for dere, som Vi også sendte et sendebud til Farao.

(16) Men Farao adlød ikke Sendebudet, og Vi tok ham alvorlig fatt!

(17) Hvordan vil dere, hvis dere ikke tror, verge dere mot en dag som gjør barna gråhårede?

(18) Himmelen vil revne, og det Han har lovet, vil gå i oppfyllelse!

(19) Dette er en påminnelse. La den som vil, finne en vei til Herren.

(20) Herren vet at du holder nattevåk, henimot to tredjedeler av natten, eller halvparten eller en tredjepart, således også en flokk av dem som følger deg. Gud bestemmer utstrekningen av natt og dag. Han vet at dere ikke kan holde regning med det, og Han viser miskunn mot dere. Fremsi så meget av Koranen som dere rimeligvis kan. Han vet at det finnes syke blant dere, andre som farter rundt i landet for å søke Guds goder, atter andre er i felten og kjemper for Guds sak. Så fremsi så meget av den som dere rimeligvis kan. Overhold bønnen, betal det rituelle bidrag! Gi Gud et godt lån! Alt godt dere sender i forveien for dere, dere vil finne det igjen hos Gud, som en bedre og større belønning. Be Gud om tilgivelse. Gud er tilgivende, nåderik!

Al-Muddaththir

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Du som ligger innhyllet i din kappe,

(2) stå opp og advar!

(3) Lovpris din Herre!

(4) Hold dine klær rene!

(5) Sky det urene!

(6) Gi ikke i håp om å få mer igjen!

(7) Vis standhaftighet overfor din Herre!

(8) Når det støtes i basunen;

(9) det vil bli en hard dag;

(10) for de vantro alt annet enn lett.

(11) La Meg alene med ham Jeg har skapt!

(12) Jeg gav ham rikdom i overflod,

(13) og sønner som han har om seg.

(14) Jeg tilrettela alt for ham!

(15) Så begjærer han at Jeg gir ham mer!

(16) Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn!

(17) Jeg skal gi ham en tung vei!

(18) Han tenkte og vurderte,

(19) du verden som han vurderte.

(20) Ja, du verden, som han vurderte.

(21) Derpå så han opp,

(22) rynket pannen og så bister ut,

(23) snudde ryggen til i hovmod,

(24) og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi.

(25) Dette er bare et vanlig menneskes ord!»

(26) Jeg skal steke ham i Saqar!

(27) Vet du hva Saqar er?

(28) Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner.

(29) Den svir huden.

(30) Den voktes av nitten.

(31) Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene.

(32) Nei, ved månen!

(33) Ved natten når den heller!

(34) Ved morgenen når den gryr!

(35) Dette er sannelig en av de største ting,

(36) en advarsel til menneskene!

(37) Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter.

(38) Enhver står i pant for det han har gjort!

(39) Unntatt er høyrehåndsflokken.

(40) I havene vil de forhøre seg

(41) om synderne,

(42) «Hva har ført dere til helvetes ild?»

(43) De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad,

(44) og vi gav ikke den fattige mat.

(45) Vi bare pratet med likesinnede,

(46) og fornektet dommens dag,

(47) inntil vissheten kom til oss.»

(48) Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak.

(49) Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen?

(50) Som forskremte esler

(51) som flykter for en løve?

(52) Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham.

(53) Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige.

(54) Nei. Dette er en formaning.

(55) Og den som vil kan legge seg den på minnet.

(56) Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen.

Al-Qiyaama

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,

(2) og enhver sjel som irettesetter seg selv.

(3) Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?

(4) Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!

(5) Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,

(6) og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»

(7) Når synet blendes,

(8) og månen formørkes,

(9) når sol og måne blir ett,

(10) – denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»

(11) Nei! Det finnes intet fristed.

(12) På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!

(13) På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.

(14) Mennesket blir avklaring mot seg selv,

(15) selv om han bringer sine unnskyldninger.

(16) La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.

(17) Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.

(18) Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.

(19) Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.

(20) Nei, dere elsker det som iler hen,

(21) og lar det hinsidige ligge.

(22) På den dag finnes strålende ansikter

(23) som ser på Herren,

(24) og på den dag finnes ansikter som er formørkede,

(25) så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.

(26) Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,

(27) «Hvem kan gjøre en besvergelse?»

(28) Og den døende forstår at det er avskjeden,

(29) og snor bena om hverandre.

(30) Denne dag går turen til Herren!

(31) Ikke trodde han, og ikke bad han,

(32) men han fornektet og snudde seg bort,

(33) og gikk så hjem til sine med stolte steg.

(34) Ve deg, ve!

(35) Ja, ve deg, ve!

(36) Tror mennesket at det overlates til seg selv?

(37) Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?

(38) Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,

(39) og laget det til to sorter, mann og kvinne.

(40) Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?

Al-Insaan

Madinan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Var det ikke for mennesket en tid da han ikke var noe nevneverdig?

(2) Vi har skapt mennesket av en sæddråpe, en blanding, for å prøve ham, og Vi gav ham hørsel og syn.

(3) Og Vi har ledet ham til veien, enten han er takknemlig eller utakknemlig.

(4) Vi har gjort klar for de vantro kjeder og lenker, og en Ild.

(5) De fromme skal drikke av et beger med en blanding med kamfer,

(6) en kilde som Guds tjenere drikker fra, og som de lar strømme frem rikelig.

(7) De var tro mot sine løfter og fryktet den dag hvis hardhet overalt er på farten.

(8) De gav mat til den fattige, den foreldreløse og fangen, selv om de trengte den.

(9) «Vi bespiser dere bare for Guds skyld, og vi ønsker verken gjengjeldelse eller takk fra dere!

(10) Vi frykter en truende, uhellsvanger dag fra Herren.»

(11) Men Gud har bevart dem fra denne dags hardhet, og har gitt dem fryd og glede,

(12) og belønnet dem for deres standhaftighet med paradisets have, og silkeskrud.

(13) Hvilende der på sine leier møter de verken solens hete eller bitter kulde.

(14) Havens skygger hviler over dem, og fruktklaser henger ydmykt ned.

(15) Det går rundt blant dem sølvkar og krystallbegre,

(16) krystallblankt sølv, fint laget.

(17) Der får de å drikke et beger med ingefærblanding.

(18) fra en kilde der som kalles Salsabil.

(19) Evig unge gutter kretser rundt dem. Når du ser dem, tar du dem for utstrødde perler.

(20) Når du ser deg om, ser du lykksalighet og et herlig rike.

(21) De bærer grønne klær av silke og brokade, og er smykket med sølvarmbånd, og Herren gir dem en ren drikk.

(22) «Dette er deres lønn! Deres innsats møter anerkjennelse.»

(23) Vi har visselig sendt deg Koranen som åpenbaring.

(24) Bær tålmodig Herrens tilskikkelser, og hør ikke etter synderen eller den vantro blant dem,

(25) men kom Herrens navn i hu tidlig og sent.

(26) Og når natten kommer, fall ned for Ham, og pris Ham inn i den dype natt.

(27) Disse mennesker elsker det som iler hen, og kaster bak seg en tung dag.

(28) Vi har skapt dem, og gitt dem deres styrke. Når Vi vil, bytter Vi dem ut med andre i deres sted.

(29) Dette er en formaning, og den som vil, tar veien til sin Herre.

(30) Men dere vil ikke, med mindre Gud vil. Gud vet, er vis.

(31) Han lar dem Han vil gå inn til Hans nåde. Men de urettferdige har Han beredt en smertelig straff!

Al-Mursalaat

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Ved den som sendes, den ene etter den andre,

(2) som stormer frem,

(3) som brer ut

(4) og skiller ut,

(5) og kaster ut en formaning

(6) til unnskyldning eller advarsel!

(7) Det dere er stilt i utsikt, vil visselig inntreffe.

(8) Når stjernene slukkes,

(9) når himmelen revner,

(10) når fjellene pulveriseres

(11) og sendebudenes tid fastsettes,

(12) – til hvilken dag er det berammet?

(13) Til dommens dag!

(14) Hvordan kan du vite hva dommens dag er?

(15) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(16) Har Vi ikke utslettet de tidligere?

(17) Så lar Vi de senere følge dem.

(18) Slik gjør Vi med synderne.

(19) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(20) Har Vi ikke skapt dere av en skrøpelig væske?

(21) Og plassert den i sikker forvaring,

(22) til en bestemt tid?

(23) Vi bestemte, og Vi bestemmer godt!

(24) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(25) Har Vi ikke gjort jorden til et samlingssted

(26) for levende og døde?

(27) Vi satte bergmassiver på den. Vi har gitt dere ferskt vann å drikke.

(28) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(29) «Gå hen til det dere holdt for løgn!

(30) Gå hen til den trefoldige skygge,

(31) som ikke svaler eller hjelper mot flammen,

(32) som kaster gnister store som vedkubber,

(33) som gule kameler.»

(34) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(35) Dette er dagen der de ikke snakker,

(36) og det ikke blir tillatt dem å bringe unnskyldninger.

(37) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(38) Dette er dommens dag! Vi har samlet dere og de tidligere henfarne.

(39) Om dere har en list, så prøv å overliste meg!

(40) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(41) De gudfryktige skal være blant skygger og kilder,

(42) og frukt de ønsker seg.

(43) «Spis og drikk og la det smake, for den innsats dere har gjort!»

(44) Slik lønner Vi dem som gjør vel.

(45) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(46) Spis og nyt livet en kort tid! Dere er visselig syndere.

(47) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(48) Om man sier til dem: «Bøy dere i bønn,» så bøyer de seg ikke.

(49) Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

(50) På hvilket budskap vil de vel tro etter dette?