Part 6
(148) Gud liker ikke at man roper
stygge ord, med mindre man påføres urett. Gud
hører og vet.
(149)
(150) De som fornekter Gud og de sendebud
Han har sendt, og ønsker å gjøre en forskjell mellom Gud og
Hans sendebud, de sier: «Vi tror på noen, og tror ikke på andre,»
idet de søker en middelvei,
(151) disse er i sannhet vantro! De vantro
har vi beredt en ydmykende straff.
(152) Men de som tror på Gud og Hans
sendebud, og ikke gjør forskjell på noen av dem, disse vil Han gi
deres lønn, Gud er tilgivende, nåderik.
(153) Skriftfolket ber deg besørge
nedsendt til dem et skriftstykke fra himmelen. Av Moses forlangte de enda mer,
idet de sa: «
(154) Vi hevet fjellet over dem ved
paktslutningen, og Vi sa til dem: «Gå inn gjennom porten i
underdanighet,» og videre: «Krenk ikke sabbaten!» Vi sluttet en
høytidelig pakt med dem.
(155) Fordi de så brøt sin pakt
og forkastet Guds ord, drepte profetene rettsstridig og sa: «Våre hjerter
er uomskårne?» Nei, ikke slik, Gud har forseglet dem for deres vantro, og
derfor er det kun få som tror,
(156) for deres vantro, og for det de sa om
Maria, en svær bakvaskelse, og fordi de hevder:
(157) «Se, vi har drept Messias, Jesus,
Marias sønn, Guds sendebud!» Men de drepte ham ikke, og de korsfestet
ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil
med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger
formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet.
(158) Tvert imot, Gud har tatt ham til Seg.
Gud er mektig, vis.
(159) Alle blant skriftfolkene skal tro
på ham før enden. På dommens dag vil han være vitne
overfor dem.
(160) Og på grunn av jødenes
urettferdighet har Vi forbudt dem goder, som tidligere var dem tillatt, fordi
de legger hindringer på Guds vei for mange,
(161) fordi de driver åger, som
vitterlig ble dem forbudt, og tilegner seg folks eiendom på uhederlig
måte. Vi har beredt de vantro blant dem en smertelig straff.
(162) Men de av dem som er grunnfestet i
viten, og de troende, som tror på det som er åpenbart for deg, og
før deg, som forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, som
tror på Gud og på dommens dag, disse vil Vi gi en stor lønn.
(163) Vi har gitt deg åpenbaringer,
slik som Vi gav Noa åpenbaringer, og profetene etter ham, Abraham,
Ismael, Isak, Jakob, stammehøvdingene, og Jesus, Job, Jonas, Aron og
Salomo, og til David gav Vi salmene.
(164) Og sendebud som Vi før har
fortalt deg om, og sendebud som Vi ikke har fortalt deg om, og Gud talte med
Moses direkte,
(165) sendebud, med det glade budskap, og
med advarsler, for at folk ikke skal ha noen innsigelser overfor Gud, etter
sendebudene. Gud er mektig, vis.
(166) Gud selv innestår for det Han
har åpenbart for deg, Han har åpenbart det ved Sin viten. Og
englene bærer vitnesbyrd. Men Gud er tilstrekkelig som vitne.
(167) De som er vantro og legger hindringer
på Guds vei, de er sannelig kommet langt i villfarelse.
(168) De som er vantro og øver rett, de
kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem vei,
(169) unntatt veien til helvete. Der skal de
være og bli. Dette er en lett sak for Gud.
(170) Dere mennesker, Sendebudet er nå
kommet til dere med sannheten fra Herren, så tro, til deres eget beste!
Hvis dere ikke tror, Gud tilhører alt i himlene og på jord. Gud
vet, er vis.
(171) Dere som har mottatt skriften,
overdriv ikke i deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant!
Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Hans ord, som
Han inngav Maria, en Ånd fra Ham! Tro på Gud, og Hans sendebud, og
si ikke: «Gud er tre.» La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud!
Ære være Ham, at Han skulle ha en sønn! Ham tilhører
alt i himlene og på jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter!
(172) Messias forsmår ikke å
være Guds tjener, og heller ikke englene, som er Ham nær. Den som
forsmår å tjene Ham, og viser hovmod, Han vil samle dem alle hos
seg!
(173) De som tror og handler rett, dem vil
Han gi full lønn, og mer til av Sin overflod. Men de som forsmår
og viser hovmod, dem vil Han straffe med en smertelig straff. De vil ikke finne
utenom Gud noen venn eller hjelper.
(174) Dere mennesker, det er nå kommet
bevis til dere fra Herren, og Vi har nedsendt til dere et klart lys!
(175) De som tror på Gud og holder
fast ved Ham, dem vil Han ta inn i Sin nåde og velvilje, og lede dem
på den rette vei til Seg.
(176) De ber deg om rettledning: Si: «Gud
rettleder dere vedrørende arvinger i sidelinje. Dør en mann uten
barn, men har en søster, så tilfaller henne halvparten av arven.
Og han arver henne om hun er uten barn. Hvis det er to søstre, så
tilfaller dem to tredjedeler av arven. Hvis det er brødre og
søstre, så arver en bror som to søstre.» Gud gjør
det klart for dere, for at dere ikke skal fare vill. Gud vet om alle ting.
Al-Maaida
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Dere som tror, oppfyll det som er
fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt
nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere
er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Han vil.
(2) Dere som tror, respekter det sakrale i
Guds kultsymboler, den fredlyste måned, offerdyrene av alle slag, og
pilegrimene underveis til den hellige moské, idet de søker sin Herres
gunst og velbehag. Men når dere har trådt ut av pilegrimens hellige
status, da
(3) Forbudt som føde for dere er
det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn
Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel,
eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte
det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er
det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I
dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion.
Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion
og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.
Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond
lyst, så er Gud tilgivende, nåderik.
(4) Man spør deg hva som er lovlig
mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært
opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, så spis det de
bringer dere, og påkall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i
avregningen!»
(5) I dag er alle gode ting tillatt for
dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem!
Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant
dem som mottok skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave
som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder
elskerinner. Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det
hinsidige liv er han blant taperne.
(6) Dere som tror, når dere stiller
opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over
hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, så
foreta renselse, er dere syke, eller på reise, eller kommer fra avtredet,
eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, så ta fin sand
og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke å
pålegge dere en byrde, men Han ønsker å gjøre dere
rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli
takknemlige.
(7) Kom i hu Guds nåde mot dere, og
den pakt som Han sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi adlyder.»
Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene.
(8) Dere som tror, stå fast ved det
rette, som vitner for Gud, og må ikke motviljen mot visse mennesker
forlede dere til ikke å være rettferdige. Vis rettferdighet, dette
er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere
gjør.
(9) Gud har lovet dem som tror og lever
rettskaffent, at de skal få tilgivelse og en stor lønn.
(10) Men de som er vantro og forkaster
Vårt ord, disse er helvetes beboere.
(11) Dere som tror, kom i hu Guds
nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på
dere, og Han holdt deres hender tilbake. Så frykt Gud, på Gud
må de troende forlate seg.
(12) Gud sluttet en pakt med
(13) Fordi de brøt sin pakt, har Vi
forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin
sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage
falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker
dem som gjør vel!
(14) Vi sluttet også en pakt med dem
som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og
så har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud
vil fortelle dem hva de har stelt i stand.
(15) Dere skriftens folk! Vårt
sendebud er nå kommet til dere for å klargjøre meget av det
dere har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere
fra Gud og skriftens klare ord,
(16) hvorved Gud leder dem som søker
Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket
til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.
(17) De er vantro som sier: «Gud er
Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud,
om Han ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn,
hans mor, og alle som er på jorden?» Guds er herredømmet over
himlene og på jord og alt som mellom dem er. Han skaper det Han vil! Gud
evner alle ting!
(18) Jødene og de kristne sier: «Vi
er Guds barn som Han elsker.» Si: «Hvorfor straffer Han dere da for deres synd?
Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Han har skapt.» Han tilgir dem Han
bestemmer, og straffer dem Han bestemmer. Guds er herredømmet over
himlene og jorden og alt som mellom dem er. Hos Ham er reisen slutt.
(19) Dere skriftens folk! Vårt
sendebud er nå kommet til dere for etter et profet-mellomrom å gi
dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt
budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men nå er det kommet en
budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting!
(20) En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt
folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Han oppreiste profeter blant dere,
gjorde dere til herskere og gav dere det Han ikke hadde gitt noen i hele
verden.
(21) Mitt folk, tred inn i Det hellige
land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere
vende om som tapere!»
(22) De svarte: «Moses, det er et sterkt og
stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut.
Så hvis de drar ut, vil vi dra inn.»
(23) Da sa to menn av dem som fryktet Gud
og som Gud hadde vist nåde: «Dra mot dem gjennom porten! Når dere
er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere på Gud såfremt dere er
troende!»
(24) Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme
inn så lenge de andre er der! Gå du, og din Herre, og kjemp! Vi
blir sittende her!»
(25) Så sa Moses: «Herre, jeg befaler
ikke over andre enn meg selv og min bror, så gjør skille mellom
oss og de syndige folk!»
(26) Gud sa: «Så skal landet
være dem forholdt i førti år, og de skal streife om på
jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!»
(27) Fremles for dem sannferdig beretningen
om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene,
men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel!» Og
den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige!
(28) Hvis du løfter din hånd
mot meg for å drepe meg, så løfter ikke jeg min hånd
mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre.
(29) Jeg ønsker at du må
bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er
illgjerningsmenns lønn!»
(30) Men han ble drevet til å drepe
sin bror. Så han drepte ham og ble en av taperne.
(31) Derpå sendte Gud en ravn som
sparket i jorden, for å vise ham hvordan han skulle skjule ondskapen, sin
brors lik. Han sa: «Ve meg, greier jeg ikke å være som denne ravn
så jeg kan skjule ondskapen, min brors lik?» Og han angret.
(32) Derfor har vi pålagt Israels
barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for
forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder
et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre
sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist
lettsindighet.
(33) Deres lønn som bekjemper Gud og
Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal
være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges
kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne
verden. I det hinsidige venter en svær straff.
(34) Dette, med mindre de angrer seg
før dere har dem i deres makt. Vit at Gud er tilgivende, nåderik.
(35) Dere som tror, frykt Gud, søk
hen til Ham så godt dere kan, og gjør innsats for Hans sak,
så det må gå dere godt!
(36) Om de vantro eide alt som på
jorden er og like meget til, for å løskjøpe seg fra
straffen på oppstandelsens dag, så vil det ikke bli godtatt. Dem
venter en smertelig straff.
(37) De vil ønske å komme seg
ut av Ilden, men de kan ikke komme ut. Dem venter en straff som varer.
(38) Tyven, mann som kvinne, hugg av deres
hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra
Gud. Gud er mektig, vis.
(39) Men om noen omvender seg etter sin
synd, og forbedrer seg, så vil Gud vende seg mot ham i miskunn. Gud er
tilgivende, nåderik.
(40) Vet du da ikke at Gud alene
tilhører herredømmet over himmel og jord? Han straffer dem Han
bestemmer, og tilgir dem Han bestemmer, Gud evner alle ting!
(41) Du Sendebud, la ikke dem som kappes i
vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke
tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til
løgn, lytter til folk utenfor din krets, vrir ordene ut av sin
sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, så ta imot. Men hvis
ikke, pass på!» Om Gud vil sette noen på prøve, kan du intet
utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem
venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige.
(42) De som lytter til løgn, og
tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, så sitt til
doms for dem eller avslå. Om du avslår, vil de aldri kunne skade
deg det ringeste. Men hvis du dømmer, så døm med rettferd!
Gud elsker dem som iakttar rettferd!
(43) Men hvordan skulle de vel gjøre
deg til dommer, når de har loven med Guds bestemmelser? Men så
etter dette vender de seg bort. Disse kan ikke kalles troende.
(44) Vi har åpenbart loven, med
ledelse og lys, hvorved profetene som hadde stilt seg i Guds tjeneste
dømte for jødene. Likeledes rabbinerne og de skriftlærde,
ved det de var gitt å bevare av Guds bok, og som de kunne bevitne. Frykt
ikke menneskene, men frykt Meg! Tusk ikke bort Mitt ord for en billig penge! De
som ikke dømmer etter det som Gud har åpenbart, de er i sannhet
vantro!
(45) Deri har Vi foreskrevet for dem: «Liv
for liv, øye for øye, nese for nese, øre for øre,
tann for tann, og for sår gjengjeldelse.» Men den som ettergir som et
offer, kan deri finne soning. De som ikke dømmer ved det som Gud har
åpenbart, de er i sannhet illgjerningsmenn.
(46) Vi lot Jesus, Marias sønn,
følge i profetenes spor, for å stadfeste loven som var før
ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som
forelå før det i loven, og som ledelse og formaning for de
gudfryktige.
(47) Måtte evangeliets folk
dømme ved det Gud deri har åpenbart. De som ikke dømmer ved
det som Gud har åpenbart, de er i sannhet ugudelige!
(48) Vi har åpenbart for deg skriften
med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og
til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har
åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for
den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis!
Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han
ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt
dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle
vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om.
(49) Så døm mellom dem ved det
Gud har åpenbart og følg ikke deres forestillinger, men vær
på vakt mot dem, at de ikke frister deg bort fra noe av det Gud har
åpenbart for deg. Snur de ryggen til, så vit at Gud bare
ønsker å ramme dem for noen av deres synder! Folk flest er i
sannhet ugudelige!
(50) Ønsker de seg da hedenskapets
rettsordning? Hvem er vel bedre enn Gud til å treffe avgjørelser
for folk som har fast tro?
(51) Dere som tror, slutt dere ikke til
jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en
av dem. Gud leder ikke urettferdige!
(52) Du ser at de med sykdom i hjertet iler
til dem, idet de sier: «Vi frykter at et omslag vil ramme oss.» Men kanskje Gud
gir dere seier eller et tegn fra Seg, og da vil de angre det de holdt hemmelig
i sitt bryst.
(53) Og de troende vil si: «Er dette de som
svor ved Gud de dyreste eder, at de skulle stå ved deres side? Deres
gjerninger er intet verdt, de har trukket det korteste strå.»
(54) Dere som tror om noen faller fra i
religionen, så vil Gud sende andre som Han elsker og som elsker Ham,
snille og omgjengelige mot de troende, faste og harde mot de vantro, som vil
kjempe for Guds sak uten å frykte noen kritikk. Dette er Guds godhet, som
Han gir hvem Han vil. Gud er storslagen, Han vet alt!
(55) Venner dere kan satse på, er kun
Gud og Hans sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det
rituelle bidrag, idet de bøyer seg for Gud.
(56) Og de som slutter seg til Gud og Hans
sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer.
(57) Dere som tror, slutt dere ikke til
slike av dem som fikk skriften før dere, eller av de vantro, som driver
ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende.
(58) Når dere kaller til bønn,
driver de ap og spill. Dette fordi de er mennesker uten forståelse.
(59) Si: «Dere skriftens folk, laster dere
oss bare for at vi tror på Gud, og på det som er åpenbart for
oss, og tidligere? De fleste av dere er i sannhet ugudelige!»
(60) Skal jeg fortelle om en gjengjeldelse
verre enn som så fra Gud? Det gjelder dem som var under Guds forbannelse
og mishag, som Han gjorde til aper og svin og avgudsdyrkere! Disse var verre
stilt, og mer på villspor fra den rette vei.
(61) Når de kommer til dere, sier de:
«Vi tror.» Men de kom inn i vantro, og de hadde den med da de gikk ut. Gud vet
godt hva de skjuler.
(62) Du ser mange av dem kappes i synd og
fiendskap og urettmessig tilegnelse. Sannelig, tarvelig er det de gjør!
(63) Hvorfor forbyr ikke rabbinerne og de
skriftlærde deres syndige tale og urettmessige tilegnelse? Sannelig,
tarvelig er det de bedriver!
(64) Jødene sier: «Guds hånd
er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for
det de sier. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det
Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange.
Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men så
ofte de tenner krigens flamme, så slukker Gud den. De tilstreber vold og
ufred på jorden, men Gud liker ikke urostiftere.
(65) Men om skriftfolket hadde trodd og
vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i
lykksalighetens haver.
(66) Hadde de overholdt loven og evangeliet
og det som er åpenbart dem fra Herren, ville de fått spise av alt
både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser
måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig.
(67) Du Sendebud, forkynn det som er
åpenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke
båret frem Hans budskap. Gud vil beskytte deg mot menneskene. Gud
veileder ikke vantro folk.
(68) Si: «Dere som har mottatt skriften,
dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet,
og det som er åpenbart dere fra Herren!» Det som er åpenbart deg
fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men
fortvil ikke over det vantro folk!
(69) De som tror, og jøder, sabeere
og kristne, de som tror på Gud og på dommens dag og gjør det
som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
(70) Vi inngikk pakt med Israels barn, og
Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke passet
dem, holdt de noen for løgnere, og drepte andre.
(71) De trodde ikke det ville bli noen
prøvelse, blinde og døve! Så vendte Gud seg mot dem i
nåde, men på nytt var mange av dem blinde og døve. Gud
følger med i hva de gjør!
(72) Vantro er de som sier: «Gud, det er
Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud,
min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side,
har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er
det ingen hjelpere.
(73) Vantro er de som sier: «Gud er den
tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt én Gud! Hvis de ikke opphører
med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem.
(74) Skulle de ikke heller vende seg til
Gud og be om Hans tilgivelse? Gud er tilgivende, nåderik.
(75) Kristus, Marias sønn, var bare
et sendebud! Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en
rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se,
hvordan Vi klargjør ordet for dem! Se, hvor forvridde de er!
(76) Si: «Vil dere da istedenfor Gud tilbe
noe som verken kan skade eller nytte dere? Gud er den Hørende, den
Allvitende.»
(77) Si: «Dere skriftens folk, overdriv
ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger
som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt
borte fra den rette vei!»
(78) De av Israels barn som var vantro, ble
forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns lepper. Dette på grunn
av deres ulydighet og deres overtredelser.
(79) De sluttet ikke med det forkastelige
som de gjorde. Ille var det de bedrev!
(80) Du ser mange av dem slutte seg til
vantro. Dårlig er det de har sendt i forveien til sitt regnskap, så
Guds mishag vil ramme dem, og i straffen skal de være og bli.
(81) Om de hadde trodd på Gud, og
profeten, og det som er åpenbart ham, ville de ikke sluttet seg til dem.
Men mange av dem er ugudelige.