Part 8
(111)
(112) Vi har gitt hver profet en fiende,
sataner blant mennesker og dsjinner, som gjensidig inngir hverandre fagre ord
til å villede. Men om Herren hadde villet slik, så ville de ikke ha
gjort det. Overlat dem til seg selv og alt de dikter opp,
(113) slik at deres hjerter som ikke tror
på det hinsidige liv kan vende seg mot det, og finne behag i det
oppdiktede, og få det de tar sikte på.
(114) Skulle jeg vel søke en annen
dommer enn Gud? Han som har sendt dere skriften, klart fremlagt? De som Vi har
gitt skriften, vet at det er en åpenbaring fra Herren med sannhet.
Så vær ikke av dem som tviler.
(115) Fullkomment er Herrens ord i sannhet
og rett. Ingen kan endre Hans ord. Han er den Hørende, den Allvitende.
(116) Men hvis du hører etter folk
flest på jorden, så vil de føre deg bort fra Guds vei. De
følger bare sine formodninger og antagelser.
(117) Herren kjenner vel til dem som
forlater Hans vei, og Han vet vel om dem som er på rett vei.
(118) Spis av alt som Guds navn er
påkalt over, om det er slik at dere tror på Hans ord.
(119) Og hvorfor skulle dere ikke spise av
det som Guds navn er påkalt over? Han har jo klargjort for dere hva Han
har forbudt dere, med unntak for tvangssituasjoner. Men det er mange som
fører på villspor ved sine forestillinger. Herren kjenner vel dem
som går over grensen.
(120) Hold dere unna synden, den
åpenbare og den skjulte. Den som legger seg til synd, får
lønn for det han har ervervet.
(121) Spis ikke av slikt som Guds navn ikke
er påkalt over. Dette er ugudelig adferd. Satan inngir sine venner
å strides med dere. Men hvis dere hører på dem, da er dere
avgudsdyrkere.
(122) Er vel den som var død, som Vi
gav nytt liv, og lys til å vandre ved blant menneskene, lik den som er i
mørket og ikke kommer ut av det? Men slik er det, for de vantro selv
synes deres ferd prydelig.
(123) Således har Vi i enhver by gjort
dens største syndere til renkesmeder. Men deres renker går bare ut
over dem selv. Men dette er de ikke klar over.
(124) Når et jærtegn kommer til
dem, sier de: «Vi vil aldri tro, før vi får se det samme som Guds
sendebud ble utstyrt med.» Gud vet best hvem Han skal betro Sitt budskap.
Fornedrelse hos Gud og streng straff vil ramme synderne for deres renker.
(125) Den som Gud ønsker å gi
ledelse, hans bryst åpner Han for islam. Den Han ønsker å la
seile sin egen sjø, hans bryst gjør Han trangt og tungt, som var
han i ferd med å klatre til himmels. Slik lar Gud Sitt mishag hvile over
dem som ikke tror.
(126) Dette er Herrens vei, rett og strak.
Nå har Vi utlagt ordet, klart og greit, for folk som tar det til
etterretning.
(127) For slike er fredens bolig hos Herren!
Han tar seg av dem for den innsats de har gjort.
(128) Den dag når Han samler alle:
«Flokk utav dsjinner, dere har gjort godt hos menneskene!» Og deres venner
blant menneskene vil si: «Herre, vi hadde gjensidig nytte av hverandre. Men
nå har vi nådd slutten som Du bestemte for oss.» Han sier: «Ilden
blir deres oppholdssted, og der skal dere være og bli,» – med mindre Gud
vil annerledes. Herren er vis, og vet.
(129) Således lar vi de urettferdige
slutte seg til hverandre, for det de har fortjent.
(130) «Flokk utav dsjinner og mennesker,
stod det ingen sendebud frem fra deres egne rekker som fremsa Mitt ord og
advarte mot denne dags møte?» Og de svarer: «Jo, vi avgir vitnesbyrd mot
oss selv!» Jordelivet forførte dem, og de avgir vitnesbyrd mot seg selv
om at de var vantro.
(131) Således fordi Herren aldri
ødelegger byer på urettvis måte, mens deres innbyggere er
intetanende.
(132) For alle finnes grader i samsvar med
deres gjerninger. Herren overser ikke hva de gjør.
(133) Herren er selvtilstrekkelig, full av
nåde. Om Han vil, tar Han dere bort, og lar hvem Han vil overta etter
dere, på samme måte som Han lot dere stå frem som andre menneskers
etterkommere.
(134) Det som er lovet, vil visselig komme.
Dere kan ikke forpurre det.
(135) Si: «Mitt folk, dere får handle
som dere best kan. Jeg handler også, og dere skal snart få vite
hvem som tilkommer evighetens hjem. De urettferdige går det ikke godt!»
(136) Noen mennesker setter av til Gud en
andel av grøde og buskap som Han har frembrakt, og sier: «Dette er til
Gud,» – så sier de: «– og dette er til våre medguder.» Men de tar
ikke fra medgudene for å fylle Guds kvote, dog tar de fra Gud for å
fylle deres kvote (egent. medgudenes
når ikke Gud, men Guds når medgudene).
De viser dårlig dømmekraft.
(137) Enn videre har avgudene latt det
fortone seg som prydelig adferd for mange av avgudsdyrkerne å ofre sine
barn, for å føre dem i fortapelsen, og for å formørke
deres religion for dem. Hadde Gud villet, ville de ikke gjort dette. La dem og
det de dikter opp i fred.
(138) De sier også: «Dette kveg og
denne grøde er tabu! Ingen må spise derav unntatt den vi vil,» –
så sier de. Og det finnes kveg som ingenting må bære, og kveg
som de ikke nevner Guds navn over, idet de oppdikter løgner mot Ham. Han
vil belønne dem for det de har oppdiktet.
(139) De sier videre: «Det som er i dette
kvegs liv er forbeholdt menn og forbudt våre kvinner. Men er det
dødt, står de likt.» Han vil belønne dem for det de
beskriver. Han er vis, og vet.
(140) Fortapte er de som ofrer sine barn i
dårskap, uten kunnskap, og som erklærer forbudt det som Gud har gitt
dem til underhold, i uetterrettelighet mot Gud. De har fart vill, og er ikke
på rett vei.
(141) Det er Han som har latt vokse frem
haver med og uten vintrær på rekker, palmer og vekster med
forskjellige slags frukter, oliven og granatepler, likt og ulikt. Spis av deres
frukter når de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er
på innhøstingsdagen, men sløs ikke! Han liker ikke
sløsere!
(142) Og av kveget, lastdyr og slaktedyr,
spis det Gud har gitt dere. Følg ikke i Satans fotspor, for han er en
klar fiende for dere.
(143) Åtte dyr i par, to sauer, to
geiter. Si: «Er det de to av hankjønn Han har forbudt, eller de to av
hunkjønn, eller det som er i mors liv? Fortell meg ut fra kunnskap, om
dere skal snakke sant!»
(144) To kameler, to naut. Si: «Er det de to
av hankjønn Han har forbudt eller de to av hunkjønn, eller det
som er i mors liv? Var dere vitner til at Gud bestemte dette? Hvem er
større i urett enn den som oppdikter løgn mot Gud, for å
føre vill folk, uten kunnskap? Gud leder ikke urettferdige folk.
(145) Si: «Jeg finner ikke i det som er meg
åpenbart noe som er forbudt for en som skal spise, unntatt
selvdødt, utgytt blod og svinekjøtt, det er en gru, og det
vanhellige som er helliget en annen enn Gud.» Men om noen drives av nød,
ikke lyst, og ikke går over grensen, så er Herren tilgivende,
nåderik.
(146) Jødene har Vi forbudt alle dyr
med hover, og av storfe og sauer har vi forbudt dem deres fett, unntatt det som
sitter på ryggen, i innvollene, eller på knoklene. Dette er
lønn for deres oppsetsighet. Og Vi sier sannheten.
(147) Hvis de sier at du farer med
løgn, så si: «Herrens nåde strekker seg langt, men Hans
strenghet kan ikke avvendes fra et folk av syndere.»
(148) De som har guder ved Guds side, vil
si: «Om Gud hadde villet, ville verken vi eller våre fedre gitt Ham
medguder, og vi ville heller ikke erklært noe forbudt.» Slik holdt
også de som var før dem sannhet for løgn, til de fikk smake
Vår strenghet. Si: «Har dere noen kunnskap, så kom frem med den!
Men dere følger ikke annet enn formodninger, og dere gjør ikke
annet enn å gjette.»
(149) Si: «Hos Gud er det avgjørende
bevis, om Han hadde villet slik, kunne Han gitt dere alle sin ledelse!»
(150) Si: «Bring deres vitner, som kan
bevitne at Gud har forbudt dette!» Hvis de avgir vitnesbyrd, så la det
være med det. Følg ikke deres forestillinger som holder Vårt
ord for løgn, som ikke tror på det hinsidige liv, og som gir
Herren jevnbyrdige.
(151) Kom nå, så skal jeg fremsi
det som Herren har gitt sakral sanksjon: Gi Ham ingen medguder! Gjør
godt mot far og mor! Drep ikke deres barn på grunn av fattigdom! – Vi vil
gi dere og dem underhold. Hold dere unna umoral, åpen eller skjult. Drep
ingen hvis liv Gud har gjort ukrenkelig, med mindre det er i samsvar med
retten! Dette har Han pålagt dere, så dere må forstå.
(152) Hold dere unna den
foreldreløses eiendom, med mindre det er til beste, inntil han når
voksen alder. Gi fullt mål og full vekt, som rett og riktig er! Vi
pålegger ingen noe ut over det han evner. Når dere uttaler dere, så
vis rettferd, selv om en slektning er implisert! Oppfyll deres forpliktelser
overfor Gud! Dette har Han pålagt dere, så dere må vise
ettertanke.
(153) Dette er Min vei, den rette, så
følg den. Følg ikke stier som vil skille dere fra Hans vei. Dette
har Han pålagt dere, så dere må vise gudsfrykt.
(154) Så gav Vi Moses skriften, til
fullbyrdelse for den som gjør godt, som forklaring på alle ting,
som ledelse og nåde, så de måtte tro på møtet
med Herren.
(155) Dette er også en skrift som vi
har åpenbart, full av velsignelse. Så følg den, og vis
gudsfrykt, så dere må finne nåde.
(156) Dette for at dere ikke skal si: «Bare
to folk før oss har fått skriften åpenbart, og vi er ikke
kjent med deres lærdom.»
(157) Eller: «Om skriften var blitt
åpenbart for oss, ville vi vært bedre ledet enn dem!» Men nå
er det kommet en klar beskjed fra Herren, og ledelse og nåde. Hvem
gjør vel større urett enn den som forkaster Guds ord, og vender
seg bort fra det? Vi skal belønne dem som vender seg bort fra Vårt
ord med en slem straff for deres bortvending.
(158) Venter de vel at englene skal komme
til dem? Eller at Herren skal komme? Eller et Herrens jærtegn? Den dag da
et Herrens jærtegn inntreffer, da nytter det ingen å tro som ikke
har trodd før, eller ikke har gjort noe godt i sin tro. Si: «Bare vent!
Se, også Vi venter!»
(159) De som har splittet sin religion og er
blitt sekter, dem har du intet å gjøre med. Deres sak vil Gud ta
seg av. Så vil Han fortelle dem hva de bedrev.
(160) Den som kommer med en god gjerning,
han får tifold igjen. Den som kommer med en ond gjerning, han får
samme igjen. De skal ikke lide urett.
(161) Si: «Min Herre har ledet meg til rett
vei, en tro som varer, til Abrahams, Gud-søkerens lære. Han var
ingen avgudsdyrker!»
(162) Si: «Min bønn og min andakt,
mitt liv og min død, alt tilhører Gud, all verdens Herre.
(163) Han har ingen medguder. Dette er blitt
meg befalt, og jeg er den første som hengir seg til Gud.»
(164) Si: «Skulle jeg vel ønske meg
en annen Herre enn Gud? Når Han er alle tings Herre?» Enhver erverver kun
til sitt eget regnskap. Ingen bærer en annens byrde. Så vil dere
vende hjem til Herren. Han vil redegjøre for det dere tvistet om.
(165) Han er det som har latt dere
følge tidligere generasjoner på jorden. Noen av dere har Han
plassert over andre i rang, slik at Han kan sette dere på prøve
ved de gaver Han gir. Herren er rask med straffen, og Han er tilgivende,
nåderik.
Al-A'raaf
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alif Lam Mim Sad
(2) Skriftens bok er det som er
åpenbart for deg, så føl ingen engstelse i ditt bryst om
dette, for at du skal bruke den som advarsel og formaning for de troende.
(3) Følg det som er sendt dere fra
Herren! Følg ingen beskyttende venner utenom Ham! Lite kommer dere i hu!
(4) Hvor mang en by har Vi vel utslettet!
Vår voldsmakt kom over dem, om natten eller i middagshvilen.
(5) Og de ropte ut da Vår voldsmakt
kom over dem: «Vi har vært urettferdige mennesker!»
(6) Vi vil visselig forhøre dem som
sendebud ble sendt til, og Vi vil visselig forhøre sendebudene.
(7) Så vil Vi fortelle dem noe, ut
fra kunnskap! Vi var aldri fraværende.
(8) Veiingen på denne dag er
sannhet. De hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt.
(9) De hvis vektskåler er lette, de
er fortapte fordi de forgikk seg mot Vårt ord.
(10) Vi har etablert dere fast på
jorden, og gitt dere et utkomme. Lite viser dere takknemlighet.
(11) Vi skapte dere og formet dere.
Så sa Vi til englene: «Bøy dere ned for Adam!» Og de bøyet
seg unntatt Iblis (Satan). Han bøyet seg ikke.
(12) Gud sa: «Hva hindret deg i å
bøye deg når Jeg gav deg ordre?» Han svarte: «Jeg er bedre enn
Adam. Du skapte meg av ild, og ham skapte Du bare av leire.»
(13) Han sa: «Kom deg ut herfra! Du har
ingenting med å være hovmodig her! Ut med deg! Du er sannelig en
elendig!»
(14) Så svarte han: «Gi meg
utsettelse til den dag de gjenoppvekkes.»
(15) Han sa: «Du har utsettelse.»
(16) Så svarte han: «Siden Du har
ført meg på avveie, så skal jeg sannelig ligge på lur
etter dem på Din rette vei.
(17) Jeg skal komme over dem forfra og
bakfra, fra høyre og venstre, og Du vil ikke finne de fleste av dem
takknemlige.»
(18) Han sa: «Kom deg ut, foraktet og
forvist! Sannelig, med de av dem som følger deg, med dere alle sammen,
vil Jeg fylle helvete.»
(19) «Bo i haven, Adam, du og din hustru,
og spis hvor dere vil. Men kom ikke nær dette tre, så dere ikke
blir urettferdige.»
(20) Men Satan førte dem i fristelse
for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem
skjult. Og han sa: «Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke
skal bli engler, eller udødelige.»
(21) Og han bedyret: «Jeg er sannelig en
oppriktig rådgiver for dere.»
(22) Så forførte han dem ved
svik. Da de hadde smakt på treet, stod deres nakenhet klart for dem, og
de tok og festet på seg av havens løv. Men Herren ropte til dem:
«Har Jeg ikke forbudt dere dette tre? Har Jeg ikke sagt at Satan er en klar
fiende for dere?»
(23) De svarte: «Herre, vi har stelt oss
galt. Hvis Du ikke tilgir oss og forbarmer deg over oss, er vi visselig
fortapt.»
(24) Han sa: «Kom dere ut! I fiendskap skal
dere leve, og på jorden skal dere finne et bosted og utkomme for en tid!»
(25) Han sa: «Der skal dere leve, og der
skal dere dø, og av den skal dere igjen bringes frem!»
(26) Dere Adams barn, Vi har gitt dere
klær til å dekke deres nakenhet, og til pynt. Men fromhetens drakt
er bedre. Dette er et av Guds tegn, så de måtte komme i hu.
(27) Dere Adams barn, la ikke Satan
føre dere i fristelse, slik han fikk drevet deres forfedre ut av haven,
idet han berøvet dem uskyldens klær for å la dem se sine
nakne kjønn. Satan og hans klan ser dere der dere ikke ser dem. Vi har
gjort satanene til venner og ledere for dem som ikke tror.
(28) Om noen begår en skjendighet,
sier de: «Det er våre fedres tradisjon, og Gud har befalt oss å handle
slik.» Si: «Gud påbyr ingen skjendighet! Vil dere da påstå
noe om Gud som dere ikke vet?»
(29) Si: «Herren påbyr rettferdighet!
Utfør de hellige handlinger på ethvert bønnested,
påkall Ham idet dere tilegner Ham en oppriktig dyrkelse. Som Han lot dere
fremstå første gang, vil dere også vende tilbake.»
(30) Noen har Han ledet, andre har
villfarelse fått makt over. De har tatt satanene til venner og ledere
fremfor Gud, og tror at de er på rett vei.
(31) Dere Adams barn, anlegg
høytidsantrekk ved ethvert bønnested. Spis og drikk, men
vær ikke lettsindige. Han liker ikke de lettsindige.
(32) Si: «Hvem har vel forbudt Guds
høytidsantrekk som Han har fremskaffet for Sine tjenere, og Hans gode
matemner som føde?» Si: «Dette er på oppstandelsens dag forbeholdt
dem som tror i jordelivet.» Slik forklarer Vi ordet for folk som har kunnskap.
(33) Si: «Herren har bare forbudt
skjendigheter, åpent eller i det skjulte, og synd og voldsdåd i
urett, og at det settes ved Guds side noe som Han ikke har sendt noen autorisasjon
for, samt å påstå om Gud slik som dere ikke vet.»
(34) Hvert folk har sin frist. Når
deres tid kommer, kan de verken utsette den eller påskynde den en time.
(35) Dere Abrahams barn, hvis det skulle
stå frem sendebud blant dere som forkynner dere Mitt ord, de som da viser
gudsfrykt og forbedrer sitt levnet, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller
sorg.
(36) Men de som forkaster Vårt ord,
og avviser det i hovmod, disse er Ildens folk, og der skal dere være og
bli.
(37) For hvem er vel mer urettferdig enn
den som oppdikter løgn mot Gud, eller forkaster Hans ord? Disse vil
få den lodd som er foreskrevet dem, til Våre utsendinger kommer for
å hente dem når deres dagers tall er fullt, og sier: «Hvor er
nå de dere påkalte fremfor Gud? Og de vil svare: «De er borte for
oss.» Og de vitner mot seg selv at de var vantro.
(38) Han vil si: «Gå inn i Ilden til
de samfunn av dsjinner og mennesker som er gått bort før dere!»
Hver gang et samfunn kommer inn, forbanner det det foregående, inntil de
alle i tur og orden er kommet inn, da vil det siste si om det første:
«Herre, det var disse som førte oss vill, så gi dem dobbelt straff
i Ilden!» Og han vil svare: «Dobbelt for alle,» – men dette vet dere ikke.
(39) De første vil si til de siste:
«Dere er ikke noe bedre enn oss, så smak straffen for det dere har
fortjent!»
(40) De som forkaster Vårt ord og
avviser det i hovmod, for dem vil ikke himmelens porter åpnes, og de vil
ikke komme inn i paradiset før en kamel kommer gjennom et
nåløye. Slik belønner Vi synderne.
(41) I helvete skal deres hvileleie
være, med ild til overbredsel. Slik belønner Vi illgjerningsmenn.
(42) Men de som tror og lever rettskaffent,
og Vi krever ikke av noen mer enn han evner, de er paradisets folk, og der skal
de være og bli.
(43) Vi vil fjerne nag og bitterhet fra
deres hjerter, foran dem vil bekker strømme, og de vil si: «Lovet
være Gud som ledet oss til dette! Vi ville ikke funnet veien om ikke Gud
hadde ledet oss! Herrens sendebud brakte visselig sannheten!» Og det lyder:
«Dette er paradiset, som dere har arvet for det dere har gjort!»
(44) Og paradisets folk roper til Ildens
folk: «Vi har funnet Herrens løfter sanne! Har dere funnet Herrens
løfter sanne?» Og de svarer: «Ja.» Og en herold mellom dem vil utrope:
«Guds forbannelse hviler over dem som gjør ondt,
(45) som stenger Guds vei og prøver
å vri den krokete, og som fornekter det hinsidige liv!»
(46) Mellom dem er et skille. På
skillemuren er menn som kjenner alle på deres kjennetegn. De roper til
paradisets folk: «Fred være med dere!» De har ikke kommet inn i
paradiset, men de ønsker det inderlig.
(47) Og de vender blikket mot Ildens folk,
og sier: «Herre, plasser oss ikke sammen med de urettferdige!»
(48) Folkene på skillemuren roper til
menn de kjenner på deres kjennetegn: «Det dere har samlet sammen og deres
hovmod, har ikke hjulpet dere!»
(49) Er det disse dere svor på at Gud
aldri ville nå med Sin nåde? «Gå inn i paradiset! Ingen frykt
skal hvile over dere, ei heller sorg!»
(50) Ildens folk roper til paradisets folk:
«Tøm over oss litt vann, eller annet av Guds gaver til dere!» Men de vil
svare: «Gud har forholdt vantro dette,
(51) slike som tok sin religion som
tidsfordriv og lek, som jordelivet har forført.» Denne dag glemmer Vi
dem, som de glemte denne deres dags møte, og fordi de forkastet
Vårt ord.
(52) Vi har gitt dem en skriftens bok, og
Vi har utlagt den klart med viten, som ledelse og nåde for folk som tror.
(53) Er det så at de venter på
det den innebærer? Den dag det den innebærer kommer, vil de som
tidligere glemte den, si: «Herrens sendebud brakte sannheten! Har vi noen som
kan legge inn ord for oss? Eller kan vi bli sendt tilbake til jorden, så
vi kan handle annerledes enn vi gjorde?» De har kastet seg selv bort, og det
som de diktet opp, har sveket dem.
(54) Gud er deres Herre! Han som skapte
himlene og jorden på seks dager. Så tok Han plass på tronen.
Han breder natten over dagen, den følger beredvillig. Og sol, måne
og stjerner, underdanige ved Hans bud. Skapelsen og makten tilhører Ham!
Velsignelsesrik er Gud, all verdens Herre.
(55) Påkall Herren ydmykt i det
skjulte. Se, Han liker ikke dem som går over grensen.
(56) Stift ikke ufred på jorden,
når alt er satt i rett orden. Påkall Ham i frykt og håp. Guds
nåde er dem nær som handler godt.
(57) Han er det som løser vindene,
som et godt forvarsel for Sin nåde. Når de er fylt med tunge skyer,
sender Vi dem til et dødt land. Så sender Vi regnet fra dem, og
frembringer derved allslags frukter. På samme måte vil Vi bringe
frem de døde, så dere må gi det ettertanke.
(58) I den gode jord spirer plantene frem,
ved deres Herres ordning. I den dårlige jord spirer de bare sparsomt.
Slik snur og vender vi på ordet for folk som viser takknemlighet.
(59) Vi sendte Noa til sitt folk, og han
sa: «Hør mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Jeg
frykter at en svær dags straff vil ramme dere!»
(60) Men rådsmennene i hans folk sa:
«Vi mener du er i åpenbar villfarelse!»
(61) Han svarte: «Mitt folk, det er ingen
villfarelse hos meg. Jeg er sendebud fra Herren over all verden!
(62) Jeg frembærer Herrens budskap
til dere, og råder dere oppriktig. Jeg vet fra Gud det dere ikke vet!
(63) Undrer det dere at en påminnelse
fra Herren kommer ved en mann fra deres midte? At han skal advare dere,
så dere kan vise fromhet, så dere må finne nåde?»
(64) Men de holdt ham for løgner.
Så reddet Vi ham og dem som var sammen med ham i arken, og Vi lot dem
drukne som holdt Vårt ord for løgn. Sannelig, de var forblindede
mennesker.
(65) Til folket Ad sendte vi deres bror
Hod, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn
Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»
(66) De vantro rådsmenn i hans folk
sa: «Vi anser deg fylt av dårskap og mener at du farer med løgn.»
(67) Han svarte: «Det er ingen
dårskap hos meg. Jeg er sendebud fra Herren over all verden!
(68) Jeg frembærer Herrens budskap
til dere, og jeg er dere en oppriktig og tro rådgiver.
(69) Undrer det dere at en påminnelse
fra Herren kommer ved en mann fra deres midte? At han skal advare dere. Kom i
hu Han har gjort dere til Noas folks arvinger, og at Han har øket deres
utbredelse blant skapningene. Kom i hu Guds velgjerninger, så det
må gå dere godt!»
(70) De sa: «Er du kommet til oss for at vi
skal dyrke Gud alene, og oppgi det våre fedre dyrket? Nei, bare bring
over oss det du truer oss med, om du taler sant!»
(71) Da svarte han: «Måtte Herrens
mishag og vrede ramme dere! Vil dere strides med meg om (tomme) navn, som dere og
deres fedre har funnet på og som Gud ikke har sendt noen autorisasjon for?
Bare vent dere! Jeg er likeledes avventende.»
(72) Så reddet Vi i Vår
nåde ham og dem som fulgte ham, og utryddet siste rest av dem som
forkastet Vårt ord, og som ikke trodde.
(73) Til folket Thamod sendte vi deres bror
Salih, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud
enn Ham! Nå er det kommet klar beskjed til dere fra deres Herre! Dette er
Guds kamelhoppe, som et jærtegn for dere! La den beite i fred på
Guds jord, og gjør den intet vondt! I så fall vil en smertelig
straff ramme dere!
(74) Kom i hu at Han har gjort dere til
folket Ads arvinger, og bosatt dere i landet, og at dere laget slott på
slettene og hus i fjellsidene. Kom i hu Guds velgjerninger, og far ikke frem
med ondskap og ufred på jorden.»
(75) De hovmodige rådsmenn i hans
folk sa til de svake og undertrykte, til de av dem som var blitt troende: «Er
dere sikre på at Salih er sendt fra Herren?» Og de svarte: «Vi tror
på det budskap han er sendt med.»
(76) Da sa de hovmodige: «Vi fornekter det
dere tror på!»
(77) Så skar de av hase-senene
på kamelhoppen, og viste forakt for Herrens bud. Og de sa: «Nå
Salih, bare bring over oss det du truer oss med, hvis det er så at du er
et sendebud!»
(78) Så tok jordskjelvet dem, og om
morgenen lå de utstrakte i sine hjem.
(79) Han vendte seg bort fra dem, og sa:
«Mitt folk, jeg frembar til dere Herrens budskap og rådet dere vel. Men
dere liker ikke folk som råder dere vel.»
(80) Og Lot, da han sa til sitt folk: «Vil
dere bedrive denne skjendighet? Ingen i verden har gjort dette før dere?
(81) I begjær går dere til menn
fremfor kvinner. Dere er i sannhet et folk som går over grensen.»
(82) Hans folk svarte ganske enkelt: «Driv
dem ut av byen. Disse folk foregir å være rene!»
(83) Så reddet Vi ham og hans, unntatt
hans hustru. Hun hang etter.
(84) Og så lot Vi det regne ned over
dem. Se, hva enden ble for synderne!
(85) Og til Midian sendte Vi deres bror
Shoaib, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud
enn Ham! Nå er det kommet klar beskjed til dere fra deres Herre! Så
gi fullt mål, og full vekt! Snyt ikke folk på deres eiendeler, og
stift ikke ufred på jorden, etter at alt er satt i god orden. Dette er
bedre for dere, om dere er troende.
(86) Pass ikke opp folk på alle
landeveier med trusler, og for å legge hindringer på Guds vei for
dem som tror på Ham, idet dere forsøker å gjøre den
kroket. Kom i hu den gang dere var få, og Han gjorde dere tallrike. Se
hvordan det gikk med urostifterne!
(87) Hvis det er noen av dere som tror
på det budskap jeg er sendt med, og andre som ikke tror, så ta det
med ro inntil Gud avgjør saken mellom oss. Han er den beste til å
avgjøre!