Al-Hijr

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord.

(2) Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud.

(3) La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite!

(4) Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse.

(5) Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den.

(6) Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt!

(7) Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»

(8) Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand!

(9) Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den.

(10) Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper.

(11) Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr.

(12) Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter.

(13) De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå.

(14) Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den,

(15) så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»

(16) Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den.

(17) Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan,

(18) unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme.

(19) Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den,

(20) og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der.

(21) Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål.

(22) Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring.

(23) Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven.

(24) Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist.

(25) Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet.

(26) Vi skapte mennesket av fuktig leire.

(27) Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild.

(28) En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire!

(29) Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»

(30) Og englene falt ham til fote.

(31) Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre.

(32) Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»

(33) Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»

(34) Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet!

(35) Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»

(36) Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»

(37) Gud sa: «Du får frist

(38) til en viss tids dag.»

(39) Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen,

(40) unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»

(41) Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg,

(42) men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»

(43) Helvete skal bli møtested for dem alle.

(44) Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem.

(45) Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder:

(46) «Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»

(47) Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker.

(48) Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra.

(49) Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike,

(50) men at Min straff er den smertelige straff.

(51) Og fortell dem om Abrahams gjester.

(52) Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»

(53) De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»

(54) Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»

(55) De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!»

(56) Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?»

(57) Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?»

(58) De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere,

(59) unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen,

(60) unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»

(61) Da utsendingene kom til Lots hus, sa han:

(62) «Dere er fremmedfolk?»

(63) Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på.

(64) Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige.

(65) Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.»

(66) Og Vi meddelte ham denne beslutning, så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann.

(67) Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa:

(68) «Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære!

(69) Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»

(70) De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?»

(71) Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»

(72) Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus.

(73) Men skrallet tok dem ved soloppgang.

(74) Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem.

(75) Sannelig, i dette er jærtegn for de observante.

(76) Den ligger ved en større vei.

(77) Sannelig, i dette er tegn for de troende.

(78) Folket i skogen var også illgjerningsmenn.

(79) Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning.

(80) Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere.

(81) Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det.

(82) De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre.

(83) Men skrallet tok dem ved morgengry.

(84) Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke.

(85) Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet.

(86) Herren er Skaperen, den Allvitende.

(87) Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran.

(88) La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende.

(89) Si: «Jeg er en klar advarer.»

(90) Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør

(91) Koranen til et lappverk!

(92) Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle

(93) sammen for det de har gjort!

(94) Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne.

(95) For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap,

(96) som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite!

(97) Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier.

(98) Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham!

(99) Tjen Herren til den sikre døden når deg.