Maryam
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
(1) Kaf Ha Ya ‘Ayn Sad
(2) Omtale av Herrens nåde mot sin
tjener Sakarias,
(3) da han
påkalte Herren i stillhet.
(4) Han sa: «Min kropp er gebrekkelig og hodet glinser av grå hår, men aldri er jeg
blitt skuffet i min bønn til Deg, min Herre.
(5) Jeg frykter mine nære
slektninger når jeg er borte. Min hustru er ufruktbar, så skjenk Du
meg en rettsetterfølger,
(6) som
(7) «Sakarias, Vi bebuder deg en
sønn og hans navn skal være Johannes, Vi har ikke latt ham bli
oppkalt etter noen!»
(8) «Herre,» sa han, «hvordan skal jeg
få en sønn når min hustru er ufruktbar og jeg selv er gammel
og avfeldig?»
(9) Han sa: «Det blir slik! Herren sier:
’Det er lett for Meg! Jeg har før skapt deg, da du ingenting var.’»
(10) Han svarte: «Herre, la meg få et
tegn,» og Han sa: «Ditt tegn skal være at du ikke skal snakke til folk i
tre samfulle døgn.»
(11) Så gikk han ut fra helligdommen
til folket, og forklarte dem: «Gi lovprisning morgen og kveld!»
(12) «Hør Johannes, hold deg fast
til skriften!» Og Vi gav ham visdom mens han var barn,
(13) og mildhet og renhet fra
(14) og god mot sine foreldre, aldri
arrogant og ulydig.
(15) Fred over ham, den dag han ble
født, og den dag han dør, og den dag han gjenreises levende.
(16) Kom i hu Maria i skriften. Hun trakk
seg tilbake fra sin familie til et sted i øst,
(17) og anla slør fremfor dem. Vi
sendte Vår ånd til henne, og den fremstod for henne som en vakker
mann.
(18) Hun sa: «Jeg ber den Barmhjertige
bevare meg mot deg, om du har gudsfrykt.»
(19) Han svarte: «Jeg er bare en Herrens
utsending for å gi deg en sønn, ren av hjertet.»
(20) Da sa hun: «Hvordan skal vel jeg
få en sønn, da ingen mann har rørt meg? Jeg er ikke
løsaktig!»
(21) Han svarte: «Slik blir det! Herren
sier: ’Dette er lett for meg! For Vi vil gjøre ham til et tegn for
menneskene og en nåde fra
(22) Så ble hun svanger med barnet,
og trakk seg tilbake til et avsides sted.
(23) Fødselsveene kom over henne ved
et palmetre, og hun sa: «Å, hadde jeg bare vært død
før dette, og gjemt og glemt!»
(24) Da ropte det til henne fra under
henne: «Vær ikke lei deg! Herren har latt en bekk strømme ved dine
føtter!
(25) Og ryst palmestammen, så faller friske
og modne dadler over deg!
(26) Spis og drikk, og tørk
tårene! Og får du se et menneske, så si: ’Jeg har lovet den
Barmhjertige en faste, og vil ikke snakke med noen i dag.’»
(27) Så kom hun hjem til sitt folk
med barnet i sine armer, og de sa: «Maria, du har gjort noe uhørt!
(28) Du Arons søster, din far var
ingen dårlig mann, og din mor ingen løsaktig!»
(29) Maria gjorde tegn henimot barnet, og
de sa: «Hvordan vil du vi skal snakke til den som er et barn i vuggen?»
(30) Da sa barnet: «Jeg er Guds tjener. Han
har gitt meg skriften, og gjort meg til profet!
(31) Han har velsignet meg hvor jeg enn
ferdes, og Han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så
lenge jeg lever,
(32) og godhet mot min mor! Han har ikke
gjort meg arrogant eller ussel.
(33) Måtte fred være over meg
den dag jeg ble født, den dag jeg dør, og den dag jeg gjenreises
levende!»
(34) Dette er Jesus, Marias sønn,
med sanne ord, som de er i tvil om.
(35) Det er ikke Guds vis å legge seg
til barn. Ære være Ham! Når Han bestemmer noe, sier Han bare:
«Bli!» Og det blir.
(36) Gud er min Herre, og deres Herre! Tjen
Ham! Det er rett vei!
(37) Men særgrupper er i innbyrdes
strid. Ve dem som ikke tror, for den store dag de skal overvære!
(38) Hvor godt vil de ikke både
høre og se den dag de kommer til Oss! Men i dag er de urettferdige i
åpenbar villfarelse.
(39) Advar dem mot jammerens dag, når
saken blir avgjort, sorgløse og vantro som de er!
(40) Vi skal arve jorden, og alle som der
er. Til Oss bringes de tilbake.
(41) Kom i hu Abraham i skriften! Han var
en rettferdig mann, en profet.
(42) Han sa til sin far: «Min far, hvorfor
tilber du slikt, som verken hører eller ser, og som ikke hjelper deg det
ringeste?
(43) Min far, kunnskap er blitt meg til
del, som ikke har tilfalt deg. Følg meg, så kan jeg lede deg
på strak vei.
(44) Far, tjen ikke Satan! Satan er
opprørsk mot den Barmhjertige.
(45) Min far, jeg er redd for at en straff
fra den Barmhjertige vil ramme deg, så du slutter deg til Satan.»
(46) Han svarte: «Avskyr du mine guder, Abraham?
Hvis du ikke holder opp, skal jeg steinjage deg! Hold deg unna meg inntil
videre.»
(47) Da sa han: «Fred være med deg!
Jeg vil be Herren tilgi deg. Han har vist meg velvilje.
(48) Men jeg vil holde meg borte fra dere
og det dere påkaller fremfor Gud. Og jeg vil be til min Herre. Kanskje
blir jeg ikke skuffet i min bønn til Herren.»
(49) Da han hadde gått fra dem og det
de dyrket fremfor Gud, gav Vi ham Isak og Jakob. Begge gjorde Vi til profeter.
(50) Vi gav dem Vår nåde, og
den høyeste sannferdighets tale.
(51) Kom i hu Moses i skriften! Han var en
hengiven mann, og et sendebud og en profet.
(52) Vi kalte på ham fra fjellets
høyre side, og lot ham komme nær i fortrolighet.
(53) I Vår nåde gav Vi ham hans
bror Aron, en profet.
(54) Og kom i hu Ismael i Skriften! Han var
en ordholden mann, og et sendebud og en profet.
(55) Han påla sine bønn og
godgjørenhet, og var Herren velbehagelig.
(56) Kom også i hu Idris i skriften!
Han var en rettferdig mann, og en profet.
(57) Vi tok ham opp til en høy
bolig.
(58) Disse er det som Gud har vist
nåde blant profetene av Adams slekt, av dem som Vi lot seile med Noa, av
Abrahams og Israels barn, av dem Vi har ledet og utvalgt. Når den
Barmhjertiges ord ble forkynt for dem, falt de ned i tilbedelse under
tårer.
(59) Men etter dem kom andre, som
forsømte bønnen og fulgte sine lyster. De skal få
møte fortapelsen,
(60) unntatt de som omvender seg, og tror,
og lever rettskaffent. Disse skal gå inn i paradisets haver, og vil ikke
lide den minste urett,
(61) i Edens haver, som den Barmhjertige
har lovet Sine tjenere i det skjulte. Hans løfte oppfylles.
(62) Der hører de intet tomt prat,
kun ordet «Fred». Og de får sitt underhold morgen og aften.
(63) Dette er paradiset som Vi gir i arv
til Våre tjenere, som viser gudsfrykt.
(64) Vi engler stiger bare ned på
Herrens bud. Ham tilhører alt som var og som blir for oss, og det som
derimellom er.
(65) Herren glemmer intet, Herren over
himlene og jorden, og det som derimellom er. Tjen Ham, og vær vedholdende
i Hans tjeneste. Kjenner du vel noen som bærer Hans navn?
(66) Mennesket sier: «Når jeg er
død, skal jeg da bringes frem levende?»
(67) Kommer mennesket ikke i hu at Vi
skapte ham tidligere, da han intet var?
(68) Ved Herren! Vi skal sannelig samle
dem, og satanene også! Så skal Vi la dem stille opp rundt helvete
på kne.
(69) Og så skal Vi ta ut av hver
gruppe dem som viste størst arroganse mot den Barmhjertige.
(70) Da vil Vi best vite hvem som
først og fremst fortjener å møte dets Ild.
(71) Det er ingen blant dere som ikke vil
komme hen til det. Dette er opp- og avgjort av Herren.
(72) Men så vil Vi frelse de
gudfryktige, og la de urettferdige bli stående der på kne.
(73) Når Vårt ord resiteres for
dem som klar beskjed, sier de vantro til de troende: «Hvilken av våre to
grupper har den høyeste anseelse og den beste appell?»
(74) Hvor mange slektledd har Vi ikke
utslettet før dem? Som var mer imponerende i materielle ting og i ytre
glans?
(75) Si: «Den som beror i villfarelse,
måtte den Barmhjertige forlenge hans frist. Inntil de får se det
som er stilt dem i utsikt, det være seg en straffedom, eller timen,
så får de vite hvem som er verst stilt og har minst forkjempere.»
(76) Men Gud øker ledelsen for dem
som er på rett vei. Og det som forblir og varer, de gode gjerninger, gir
bedre lønn hos Herren, og mer igjen.
(77) Du kjenner vel til den som fornekter
Vårt ord, og sier: «Jeg skal nok få både rikdom og barn!»
(78) Har han vel innblikk i det skjulte?
Eller har han gjort avtale med den Barmhjertige?
(79) Nei, sannelig! Vi vil notere det han
sier og forlenge hans straff, kraftig.
(80) Og Vi skal arve det han omtaler. Alene
vil han komme til Oss!
(81) De har lagt seg til guder utenom Gud
for å oppnå makt ved dem.
(82) Nei, sannelig! De vil frabe seg deres
dyrkelse, og blir deres motstandere.
(83) Du har vel sett at Vi har sendt
satanene over de vantro, for å sette dem opp?
(84) Ta det med ro med dem! Vi teller deres
dager.
(85) Den dag samler Vi de gudfryktige i én
forsamling, hen til den Barmhjertige,
(86) og driver synderne til helvete som en
kvegflokk,
(87) da kan de ikke få noen til
å legge inn et ord, unntatt den som har fått avtale med den
Barmhjertige.
(88) De sier også: «Den Barmhjertige
har lagt seg til barn.»
(89) Dere har kommet med noe forferdelig!
(90) Det er nesten så himlene flerres
sund, jorden kløver seg og bergene styrter i grus,
(91) fordi de kan tilskrive den
Barmhjertige barn.
(92) Det er ikke den Barmhjertiges vis
å legge seg til barn!
(93) Det er ingen i himlene og på
jord som ikke vil tre frem for den Barmhjertige som tjener.
(94) Han har talt dem opp, og talt dem
grundig.
(95) Alle trer frem for Ham på
oppstandelsens dag alene.
(96) De som tror og lever rettskaffent, dem
vil den Barmhjertige møte med kjærlighet.
(97) Nå har Vi gjort Koranen lettfattelig
ved ditt eget språk, slik at du med den kan gi gudfryktige det gode
budskap, og advare sta og stridbare folk.
(98) Hvor mange slektledd har Vi ikke
utslettet før dem? Kan de spore en eneste av dem, eller høre den
minste lyd fra dem?