Al-Anbiyaa
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Regnskapsdagen nærmer seg for
menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort.
(2) Ingen ny
formaning fra Herren kommer til dem uten at de lytter lekende og lett om
hjertet.
(3) De urettferdige hvisker til hverandre:
«Dette er jo bare et vanlig menneske som dere! Vil
dere godta trolldom med åpne øyne?»
(4) Sendebudet sier: «Herren vet hva som
sies i himmel og på jord. Han er den
Hørende, den Allvitende.»
(5) Men de sier: «Dette er et virvar av drømmer! Han har oppdiktet det! Han er
en skald! La Ham bringe oss et tegn, som de gamle profeter var utstyrt med.»
(6) Ingen by før deres tid har Vi ødelagt, som trodde. Vil de da
ikke tro?
(7) Før deg sendte Vi også menn som Vi gav åpenbaringer. Bare
spør de folk som har formaningen (jøder
og kristne), om dere
ikke vet det.
(8) Men Vi gav
profetene ikke legemer som ikke trengte mat, og de var ikke udødelige.
(9) Men Vi
innfridde Vårt løfte til dem, og reddet dem, og dem Vi bestemte,
og tilintetgjorde de lettsindige.
(10) Nå har Vi
åpenbart for dere en skriftens bok med deres formaning. Vil dere da ikke forstå?
(11) Hvor mang en by full av urett har Vi ikke lagt i grus, og latt andre folk fremstå?
(12) Når de ante Vårt
straffetiltak, så flyktet de over hals og hode,
ut av dem.
(13) Noen sa:
«Flykt ikke! Vend tilbake til det vellevnet dere nøt og deres boliger,
at dere
(14) Andre sa: «Trøste oss, vi levde
i urett!»
(15) Og deres roping fortsatte til Vi meiet
dem ned, og de lå der sluknet i døden.
(16) Vi skapte ikke himmel og jord og det
som mellom dem er for moro skyld.
(17) Om Vi ønsket å finne tidsfordriv,
kunne Vi finne det hos
(18) Tvert imot, Vi vil slynge det ekte mot
forgjengelighetens verdiløshet, og knuse dens hode, og se, den
forgår! Ve over dere for det dere fremholder.
(19) Ham tilhører alle i himlene og
på jord! De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store
til å tjene Ham, og de slapper ikke av.
(20) De priser Ham natt og dag, uten
opphold.
(21) Mon de har hentet guder fra jorden som
gjenoppvekker de døde?
(22)
(23) Han står ikke til ansvar for hva
Han gjør, men de står til ansvar!
(24) Har de lagt seg til guder utenom Ham?
Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning!
Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort.»
(25) Vi sendte aldri noe sendebud
før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud
unntatt Meg! Så tjen meg!»
(26) De sier: «Den Barmhjertige har lagt
seg til barn.» Ære være Ham! De er tvert imot beærede tjenere
– englene!
(27) De griper ikke ordet før Ham,
og de utfører Hans ordrer.
(28) Han vet hva de har foran seg og etter
seg, og de legger ikke inn ord for noen, unntatt for dem som har Hans velbehag,
og de skjelver av ærefrykt for Ham.
(29) Og om noen av dem skulle si: «Jeg er
en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete.
Slik lønner Vi de urettferdige.
(30) Innser ikke de vantro at himlene og
jorden var tetteste masse, og at Vi skilte dem? Og av vannet frembrakte Vi alt
levende. Vil de da ikke tro?
(31) Vi satte på jorden de faste
fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer,
så menneskene måtte finne frem.
(32) Og himmelen har Vi gjort til et vel
bevart tak. Men de vender seg bort fra Våre jærtegn.
(33) Han er det, som har skapt natt og dag
og sol og måne som begge svømmer i sin bane.
(34) Vi har ikke gitt noe menneskelig vesen
før deg udødelighet. Om du dør, skulle vel de være
udødelige?
(35) Alle må smake døden. Vi
setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og
så bringes dere tilbake til Oss.
(36) Når de vantro ser deg, driver de
ap med deg: «Er dette han som omtaler gudene våre?» Men den Barmhjertiges
omtale tror de ikke på.
(37) Menneskene ble skapt med hast i seg.
Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg.
(38) De sier: «Og når skal så
denne trusselen realiseres? Om dere snakker sant?»
(39) Kjente bare de vantro den tid da de
verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan!
(40) Nei, den kommer over dem plutselig og
lamslår dem, og de er ute av stand til å avverge den. Og ikke
får de utsettelse.
(41) Det ble drevet ap med sendebud
før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de drev
ap med!
(42) Si: «Hvem skal beskytte dere mot den
Barmhjertiges natt og dag?» Allikevel vender de seg bort fra Herrens formaning.
(43) Eller har de guder utenom oss som kan
forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot Oss.
(44) Vi gav dem selv og deres fedre gode
dager til deres liv syntes dem langt. Ser de da ikke at Vi er kommet til
jorden, og gjør grensene trangere? Er vel de seierherrene?
(45) Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med
åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de
advares.
(46) Men om et pust av Herrens straff
rører dem, så vil de si: «Trøste oss! Vi gjorde urett!»
(47) Vi skal sette opp riktige
vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste
urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er
fullgode til å holde avregning.
(48) Vi gav Moses og Aron kriteriet for
ondt og godt, og lys og formaning for de gudfryktige,
(49) som frykter Herren i det skjulte, og
bever for timen.
(50) Dette er en velsignet formaning som Vi
har åpenbart. Vil dere da ikke vite noe av den?
(51) Tidligere gav Vi Abraham hans
rettskaffenhet, for Vi kjente ham.
(52) Han sa til sin far og sitt folk: «Hva
er dette for billedstøtter som dere holder dere til?»
(53) Og de svarte: «Vi fant at våre
fedre dyrket dem.»
(54) Da sa han: «Da har både dere og
deres fedre vært i klar villfarelse.»
(55) De svarte: «Er du kommet til oss med
sannhet, eller farer du med spøk?»
(56) Han sa: «Nei, deres Herre er himlenes
og jordens Herre, Han som skapte dem, og jeg bærer vitnesbyrd om dette.
(57) Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres
avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!»
(58) Så slo han dem i
småstykker, unntatt en stor en som de hadde, så de kunne vende
tilbake til denne.
(59) De sa: «Hvem har gjort dette med
våre guder? Han må være en illgjerningsmann!»
(60) Noen sa: «Vi har hørt en ung
mann omtale dem, han kalles Abraham.»
(61) Da sa de: «Bring ham for folkets
øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.»
(62) De spurte: «Er det du som har gjort dette
med våre guder, Abraham?»
(63) Han svarte: «Nei, det var denne
storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»
(64) Så gikk de i seg selv, og sa:
«Sannelig, vi gjør urett.»
(65) Men så snudde de tvert om: «Du
vet godt at disse ikke kan tale!»
(66) Og han svarte: «Vil dere da tjene i
Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste?
(67) Skam over dere og det dere tjener i
Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»
(68) Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene
deres, om dere skal gjøre noe.»
(69) Da sa Vi: «Ild, vær
kjølig og uskadelig for Abraham!»
(70) De forsøkte et knep med ham,
men Vi gjorde dem til de største tapere.
(71) Og Vi reddet ham og Lot til det land
Vi har velsignet for all verden.
(72) Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob.
Og alle gjorde Vi rettferdige,
(73) og til ledere for å rettlede ved
Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å
forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss.
(74) Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi
reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk.
(75) Vi førte ham inn i Vår
nåde. Han var visselig rettferdig.
(76) Og Noa, da han i fordums tid anropte.
Vi bønnhørte ham, og reddet ham og hans fra den store trengsel.
(77) Og Vi hjalp ham mot et folk som
forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle
sammen.
(78) Og David og Salomo, da de var
voldgiftsmenn om åkeren, hvor fremmedes småfe hadde beitet om
natten. Vi var vitne til deres avgjørelse.
(79) Vi gav Salomo å forstå
saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene
sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi!
(80) Og ham lærte Vi å lage
dere stridsklær for å beskytte dere mot deres egen vold. Mon dere viser
takknemlighet?
(81) Og stormvinden for Salomo! Den
blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til
alt!
(82) Og også sataner, som dykket
etter perler, og også gjorde andre arbeider. Vi passet på dem!
(83) Og Job, da han anropte sin Herre:
«Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!»
(84) Så bønnhørte Vi
ham, tok bort hans plager, og gav ham til hans familie og andre
nærstående, som en nådesbevisning fra Oss, og en formaning
til dem som tjener Oss.
(85) Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var
alle standhaftige i tålmod,
(86) Vi førte dem inn i Vår
nåde. De var visselig rettferdige.
(87) Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi
aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen
annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!»
(88) Så bønnhørte Vi
ham, og reddet ham fra angsten. Slik redder Vi de troende.
(89) Og Sakarias, da han anropte Herren:
«Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!»
(90) Så bønnhørte Vi
ham, og gav ham Johannes, idet Vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode
gjerninger, og påkalte Oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke
overfor Oss.
(91) Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så
innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes
sønn til et tegn for all verden.
(92) «Dette er deres trossamfunn. Ett
samfunn er det! Og jeg er deres Herre, så tjen Meg!»
(93) Men de har splittet opp dette
anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake!
(94) Men den som lever rettskaffent, og
tror, hans innsats skal ikke mangle anerkjennelse! Vi selv skriver det opp for
ham.
(95) Det hviler et bånd på en
by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake,
(96) før det åpnes for Gog og
Magog, og de strømmer ned fra alle høyder,
(97) og det sanne løfte kommer
nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette
overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.»
(98) «Dere og det dere tjente fremfor Gud,
skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.»
(99) Om disse var virkelige guder, ville de
ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen.
(100) Der skal det bli sukk og stønn,
men ingenting hører de der til trøst.
(101) Men de som Vi allerede har gitt det
beste, holdes fjernt fra dette.
(102) De hører ikke en lyd derifra,
og de skal være og bli i det deres hjerter begjærte.
(103) Den store skrekk skal ikke plage dem,
og englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!»
(104) Den dag ruller Vi opp himmelen som man
ruller opp en beskreven bokrull! Slik som Vi begynte den første
skapelse, vil Vi gjøre den om igjen! Dette er et løfte som
påligger Oss. Dette vil Vi gjøre.
(105) Og Vi har skrevet ned i salmene, etter
formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.»
(106) Dette er et budskap til folk som
tjener Gud.
(107) Vi har sendt deg som en
nådesbevisning til all verden.
(108) Si: «Det er åpenbart meg at
deres Gud er én Gud. Vil dere overgi dere til Ham?»
(109) Men om de vender seg bort, så
si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere
er stilt i utsikt er nært eller fjernt.
(110) Men Han kjenner det som sies
åpent, og det dere skjuler.
(111) Jeg vet ikke, kanskje er det en
prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?»
(112) Han la til: «Min Herre, døm
etter sannheten.» Vår Herre er den Barmhjertige, hvis hjelp må
søkes mot det dere påstår.