Al-Muminoon
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) De troende går det godt,
(2) som er ydmyke
i sine bønner,
(3) som vender
seg bort fra tomt prat,
(4) som betaler
det rituelle bidrag,
(5) som holder
sitt kjønnsliv i tømme,
(6) unntatt
når det gjelder hustruer og slavinner, for da
(7) men de som begjærer noe utover
dette, går over grensen,
(8) som passer betrodd gods og sine
forpliktelser,
(9) og som overholder sine bønner.
(10) Disse er arvingene,
(11) som skal arve paradiset. Der skal de
være og bli.
(12) Vi skapte mennesket av en leirmasse.
(13) Senere la Vi ham som en
sæddråpe i sikker forvaring.
(14) Så gjorde Vi dråpen til en
kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene
dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning.
Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper!
(15) Så, etter dette, skal dere
visselig dø.
(16) Og så vil dere bli gjenoppvekket
på oppstandelsens dag.
(17) Over dere har Vi skapt syv
himmelhvelv. Vi overså intet i Skapelsen.
(18) Og Vi sendte ned vann fra himmelen i
et visst mål, og lot det hvile i jorden. Men Vi er også i stand til
å ta det bort.
(19) Så frembrakte Vi ved det haver
for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse
spiser dere.
(20) Og et tre, som vokser frem av Sinais
berg, som gir olje og krydder til dem som spiser.
(21) I husdyrene er også noe å
lære for dere. Vi gir dere å drikke av det som er i deres indre, og
dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat.
(22) På dem og på skip
bæres dere omkring.
(23) Vi sendte Noa til hans folk, og han
sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise
gudsfrykt?»
(24) Rådet for hans folk, som var
vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre
enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke
hørt om noe slikt blant våre henfarne fedre.
(25) Han er bare en besatt mann, så
se ham an inntil videre.»
(26) Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de
kaller meg løgner.»
(27) Så gav Vi ham denne inspirasjon:
«Lag arken for Våre øyne og ved Vår inspirasjon! Når
Vår beslutning realiseres, og alt koker over, så før om bord
et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede
foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes.
(28) Når så du og de som er med
deg har tatt plass i arken, så si: ’Lovet være Gud, som har reddet
oss fra et folk av urettferdige.’
(29) Og si: ’Herre, la meg gå fra
borde en velsignet landgang! Du er den beste los.’»
(30) I dette er visselig jærtegn. Vi
setter sannelig på prøve!
(31) Så, etter dem, frembrakte Vi en
annen generasjon.
(32) Og Vi sendte dem et sendebud fra deres
egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke
vise gudsfrykt?»
(33) Men rådet for hans folk, som var
vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode
kår i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som
spiser og drikker som oss.
(34) Hvis vi hører på et
vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere!
(35) Er det ikke så at han lover dere
at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og
knokler?
(36) Fullstendig forfeilet er det dere blir
lovet!
(37) Det er intet annet enn vårt
jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke.
(38) Han er bare et menneske som har
oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.»
(39) Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de
kaller meg løgner.»
(40) Han sa: «Om litt vil de nok angre!»
(41) Så tok skrallet dem rettelig, og
Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde!
(42) Så, etter dem, frembrakte Vi
andre generasjoner.
(43) Intet folk kommer før eller
etter sin bestemte tid,
(44) Så sendte Vi Våre sendebud
den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de
ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem
til legender. Bort med det folk som ikke tror.
(45) Siden sendte Vi Moses og hans bror
Aron med Våre jærtegn, og med klar fullmakt,
(46) til Farao og hans råd, men de
var hovmodige, et overlegent folk,
(47) og de sa: «Skal vi ha tiltro til to
vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er våre tjenere?»
(48) Så kalte de dem løgnere,
og ble blant dem som ble utslettet.
(49) Vi gav Moses skriften, så de
kanskje kunne finne ledelse.
(50) Og Vi gjorde Marias sønn og
hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en åsside med ro og vann.
(51) «Dere sendebud, spis av det som er
godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør.
(52) Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn
er det! Og Jeg er deres Herre, så frykt Meg.»
(53) Men de har splittet opp dette sitt
anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har.
(54) La du dem bero i deres forvirrings
avgrunn inntil videre.
(55) Tror de kanskje at Vi ved det Vi har
gitt dem av rikdom og barn
(56) også vil være raske med de
største goder? Nei, de fatter intet!
(57) Men de som bever av ærefrykt for
Herren.
(58) som tror på Herrens ord,
(59) som ikke setter noe ved Herrens side,
(60) som gir sine gaver med bevende hjerter
fordi de skal vende tilbake til Herren,
(61) disse er det som kappes i å
gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det.
(62) Vi pålegger ingen mer enn han
evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen
urett!
(63) Nei, i deres hjerter er en forvirrings
avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse.
(64) Inntil Vi tar fatt dem som lever i
vellevnet med straffen, da jamrer de seg!
(65) Jamre dere ikke i dag! Dere får
ingen hjelp fra Oss!
(66) Mitt ord ble resitert for dere, men
dere snudde dere om på hælen,
(67) i hovmod overfor det, og unngikk ham
som talte om kvelden.
(68) Har de da ikke tenkt over det som ble
sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre?
(69) Eller kjente de ikke sitt Sendebud,
så de ikke ville vite av ham?
(70) Eller sier de: «Han er besatt!» Nei,
han har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten.
(71) Hadde sannheten rettet seg etter deres
meninger, så ville himlene og jorden og alle som i dem er, gått
fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra
formaningen vender de seg bort.
(72) Har du vel forlangt lønn av
dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger.
(73) Du kaller dem visselig til rett vei.
(74) Men de som ikke tror på det
hinsidige, viker av fra veien.
(75) Men om Vi forbarmet oss over dem, og
tok bort de trengsler de er under, så ville de ture frem i sin
oppsetsighet, og vandre videre i blinde.
(76) Vi har tatt dem fatt med straffen, men
de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet,
(77) inntil Vi til slutt åpnet porten
for en streng straff, da ble de fortvilet.
(78) Han er det som gav dere hørsel,
syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere.
(79) Han er det, som spredte dere på
jorden. Til Ham samles dere inn.
(80) Han er det som gir liv og død.
I hans hånd ligger vekslingen av natt og dag. Forstår dere da ikke?
(81) Nei, de sier det samme som de
henfarne.
(82) De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes
når vi er døde, og er jord og knokler?
(83) Vi og våre fedre er blitt lovet
dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.»
(84) Si: «Hvem tilhører jorden og
alle som der er, om dere vet?»
(85) Og de vil svare: «Gud tilhører
det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?»
(86) Si: «Hvem er Herre over de syv himler
og den store trone?»
(87) Og de vil svare: «Gud tilhører
det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?»
(88) Si: «I hvis hånd er
herredømmet over alle ting, så Han gir beskyttelse, mens det ikke
gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?»
(89) Og de vil svare: «Gud tilhører
det.» Si: «Hvordan
(90) Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er
sannelig løgnere.
(91) Gud har ikke lagt seg til barn. Det er
ingen guder ved Hans side. I så fall ville hver gud dratt av gårde
med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære
være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder!
(92) Han kjenner det skjulte og det
åpenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side.
(93) Si: «Herre, om Du vil la meg se og
oppleve det de er stilt i utsikt,
(94) så plasser meg ikke, Herre,
blant de urettferdige.»
(95) Vi har visselig makt til å la
deg se det Vi har stilt dem i utsikt.
(96) Avvis det onde med det som er bedre.
Vi er vel kjent med det de sier.
(97) Og si: «Jeg søker tilflukt hos
Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser.
(98) Jeg søker tilflukt hos Deg,
Herre, at de ikke må hjemsøke meg.»
(99) Når døden så kommer
til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake,
(100) slik at jeg må leve rettskaffent
i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en
sperrende voll til den dag de gjenoppvekkes.
(101) Når det støtes i basunen,
så er ingen slektskapsbånd mellom dem på denne dag, og de
snakker ikke til hverandre.
(102) De, hvis vektskåler er tunge,
dem vil det gå godt.
(103) Men de, hvis vektskåler er
lette, disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli,
(104) hvor Ilden svir deres ansikter
så de blir askegrå.
(105) «Ble ikke Mitt ord resitert for dere,
og dere forkastet det?»
(106) Og de vil svare: «Vår
skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom
på villstrå.
(107) Herre, før oss ut herfra! Hvis
vi så faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!»
(108) Han sier: «Ned i helvete med dere, og
snakk ikke til Meg!
(109) Det var en flokk av mine tjenere som
pleide å si: ’Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er
barmhjertig som Du.’
(110) Men dere holdt dem for narr, så
det fikk dere til å glemme tanken på Meg. Og dere lo av dem.
(111) Jeg belønner dem i dag for
deres standhaftighet. De har vunnet seieren.»
(112) Han fortsetter: «Hvor mange år
var dere på jorden?»
(113) Og de vil svare: «Vi var vel der en
dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.»
(114) Han sier: «Dere var kun kort tid, om
dere bare visste.
(115) Trodde dere at Vi skapte dere for moro
skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?»
(116) Opphøyet er Gud, Kongen, den
Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre.
(117) Om noen påkaller en annen gud
ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, så beror hans avregning
hos hans Herre. Sannelig, de vantro går det ikke godt.
(118) Og si: «Herre, tilgi og vis
Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.»