Al-Furqaan
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Full av velsignelse er Han som har
åpenbart kriteriet (Koranen) for Sin tjener, for at han skal være en
advarer for all verden.
(2) Han som har herredømmet over
himlene og jorden, som ikke har lagt seg til barn, som ikke deler
herredømmet med noen. Han har skapt alle ting og bestemt dem
nøyaktig.
(3) Allikevel har de lagt seg til andre
guder, utenom Ham, som ingenting skaper, men selv er laget, som ikke makter
å skaffe seg selv verken skade eller gagn, og ikke har makt over liv
eller død eller oppstandelse.
(4) De vantro sier: «Dette er ikke annet
enn løgn som han har diktet opp, og andre folk har hjulpet ham med det.»
De kommer bare med urett og løgn.
(5) Og de sier: «Gamle fabler som han har
skrevet ned! De dikteres for ham sent og tidlig.»
(6) Si: «Han har åpenbart det som
kjenner det hemmelige i himlene og på jord. Han er tilgivende,
nåderik.»
(7) De sier også: «Hvordan har det
seg med dette sendebudet? Han tar jo til seg mat, og vandrer rundt på
torvene? Hvorfor er ikke en engel sendt ned til ham, for å være
advarer sammen med ham?
(8) Hvorfor har han ikke fått
overlatt en skatt? Hvorfor har han ikke en have å spise av?» De
urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»
(9) Se, hvordan de gjør sammenligninger
om Deg, så de kommer på villspor og er ute av stand til å
finne vei!
(10) Full av velsignelse er Han, som om Han
så vil,
(11) Nei, de holder timen for løgn. Men
for dem som holder timen for løgn, har Vi gjort klar helvetes ild.
(12) Når Ilden ser dem i det fjerne,
vil de høre et raseriutbrudd og brøl fra den.
(13) Og når de sammenlenkede kastes i
et trangt rom i den, så roper de på tilintetgjørelse.
(14) «Rop ikke i dag på en
tilintetgjørelse, men rop på mange!»
(15) Si: «Er dette bedre enn evighetens
haver, som er lovet de gudfryktige, og som er deres lønn og skjebne?»
(16) Der vil de ha alt de ønsker,
der skal de være og bli. Det er et løfte som Herren står inne
for.
(17) Den dag Han samler dem, og dem de
tilber utenom Gud, vil han spørre: «Har dere ført vill disse Mine
tjenere, eller har de selv gått vill, bort fra veien?»
(18) Og de vil svare: «Ære være
Deg! Det ville ikke sømme seg for oss at vi skulle tas som beskyttende
hjelpere fremfor Deg! Men Du gav dem og deres fedre gode dager til de glemte
formaningen, og ble et lovløst folk.»
(19) Nå har disse (avgudene) gjort
dere til løgnere i det dere sier, og de
(20) Vi sendte ingen sendebud før
deg uten at de tok til seg mat, og vandret rundt på torvene. Vi har gjort
noen av dere til en prøve for andre, om dere har standhaftighet? Herren
er observant.
(21) De som ikke regner med møtet
med
(22) Men den dag de får se englene,
den bærer intet godt bud for synderne, og de vil si: «Finn oss et sikkert
tilfluktssted!»
(23) Vi tar for oss de gjerninger de har
gjort, og gjør dem til en sky av støv.
(24) Paradisets folk vil denne dag
være bedre stilt med hensyn til oppholdssted og hvileplass.
(25) Den dag da himmelen revner som skyer
som trekker unna og englene sendes stigende ned,
(26) på denne dag tilhører det
sanne herredømme den Barmhjertige, og det blir en hard dag for de
vantro.
(27) På denne dag vil den
urettferdige bite seg i fingrene, og si: «Hadde jeg bare slått følge
med Sendebudet!
(28) Trøste meg! Hadde jeg bare ikke
sluttet meg til en slik!
(29) Han har ført meg bort fra
formaningen, etter at den ble meg til del. Satan lar mennesket i stikken.»
(30) Sendebudet sier: «Herre, mitt folk
skyr denne Koran.»
(31) Således har Vi gitt hver profet
en fiende blant synderne. Men Herren strekker til som veileder og hjelper.
(32) Den vantro sier: «Hvorfor er ikke
Koranen åpenbart for ham, alt på en gang?» Men det ble gjort som
det ble gjort, for at Vi derved kunne styrke ditt hjerte, og Vi har meddelt den
med omhu.
(33) Og de forelegger deg intet problem
uten at Vi gir deg sannheten og det beste til forklaring.
(34) De som blir samlet hodekulls til
helvete, de er verst stilt, og mest på villspor fra veien.
(35) Vi gav Moses skriften, og satte hans
bror Aron som medhjelper.
(36) Og Vi sa: «Gå til det folk som
forkaster Vårt ord.» Så ødela Vi dem fullstendig.
(37) Og Noas folk, da de forkastet
Våre sendebud, så druknet Vi dem, og gjorde dem til et tegn for
menneskene. For de urettferdige har Vi gjort i stand en smertelig straff.
(38) Og Ad og Thamod og brønnfolket
og mange slektledd derimellom.
(39) Alle gav Vi advarende eksempler. Alle
har Vi tilintetgjort, helt og holdent.
(40) Folk har sikkert kommet forbi byen
hvor det regnet ned et uhellsvangert regn. Har de ikke sett den? Nei, de
håper ikke på oppstandelse.
(41) Og når de ser deg, tar de deg
bare som en spøk: «Er det denne som Gud har sendt som sendebud?
(42) Han var nær ved å
føre oss bort fra våre guder. Hadde vi bare ikke stått fast
ved dem.» Men de vil få vite, når de ser straffen, hvem som er
lengst borte fra veien.
(43) Hva mener du om ham som har tatt seg
en gud slik han lyster? Skal vel du være ombudsmann for ham?
(44) Eller mener du at de fleste av dem
hører og forstår? De er som fe, nei, de er enda mer på
vidvanke.
(45) Du ser vel hvordan Herren strekker
skyggen? Om Han hadde villet, kunne Han gjort den urørlig. Men Vi satte
solen til å dirigere skyggen.
(46) Så trekker Vi den til oss, lett
og gradvis.
(47) Han er det, som har gjort natten til
et dekke for dere, og søvnen til hvile, og dagen til å stå
opp og virke.
(48) Han er det, som sender vindene som
budbærere foran Sin godhet. Og Vi sender ned fra oven det reneste vann,
(49) for å gi liv til en jord i
dvale, og leske med det, kveg og mennesker, som Vi har skapt i hopetall.
(50) Vi har spredt det ut mellom dem,
så de måtte komme til ettertanke, men folk flest avviser alt
unntatt vantro.
(51)
(52) Så hør ikke etter de
vantro, men før en drabelig kamp mot dem ved hjelp av Koranen.
(53) Han er det, som lar de to hav med vann
strømme, det ene drikkbart og søtt, det andre salt og udrikkelig,
og mellom dem har han satt en grense som står.
(54) Og Han er det som har skapt mennesket
av vann, og gitt ham slektskap ved blod og ekteskap. Herren er mektig.
(55) Men de tilber istedenfor Gud slikt som
verken kan skade eller gagne dem. Den vantro stiller alltid opp i striden mot
Herren.
(56) Vi har bare sendt deg som gledesbudbringer
og advarer.
(57) Si: «Jeg ber dere ikke om lønn
for dette, annet enn at den som vil, må ta veien hen til Herren.»
(58) Forlat deg på den Levende som
aldri dør, og lov og pris Ham. Han er tilstrekkelig kjent med Sine
tjeneres synd.
(59) Han som skapte himlene og jorden, og
alt som mellom dem er, på seks dager. Så tok Han plass på
tronen. Den Barmhjertige! Spør den som underrettet om Ham!
(60) Når man sier til dem: «Fall ned
for den Barmhjertige,» så sier de: «Hva er den Barmhjertige? Skulle vi
falle ned for det du beordrer oss til?» Og det øker deres motvilje.
(61) Velsignelsesrik er Han som satte
stjernebildene på himmelen, og har satt en lyskilde blant dem, og den
lysende månen.
(62) Han er det som har satt natt og dag
til å følge hverandre, for den som ønsker å komme til
ettertanke eller vise takknemlighet.
(63) Den Barmhjertiges tjenere er de som
vandrer ydmykt på jorden, som når de uvitende tiltaler dem, svarer:
«Fred!»
(64) Som tilbringer natten idet de faller
ned eller står for Herrens åsyn.
(65) Som sier: «Herre, avvend helvetes
straff fra oss! Straffen der er forferdelig,
(66) et sørgelig sted å
være og bo.»
(67) Som verken sløser eller er
gjerrige når de gir, men holder fast ved en mellomting.
(68) Som ikke påkaller en gud ved
Guds side, ikke dreper det liv Gud har erklært ukrenkelig, unntatt
når det er berettiget, og ikke driver hor. Den som gjør det,
får syndens lønn.
(69) Fordoblet blir straffen for ham
på oppstandelsens dag, og han skal være og bli i den i fornedrelse.
(70) Unntatt den som omvender seg og tror
og lever rettskaffent. For dem kan Gud bytte ut deres onde gjerninger med gode.
Gud er tilgivende, nåderik.
(71) Og den som omvender seg og lever
rettskaffent, han vender seg til Gud i sann anger.
(72) Og de som ikke bærer falskt
vitnemål, og som når de går forbi tomt prat, fortsetter med
verdighet.
(73) Som når de påminnes om
Herrens ord, ikke tar imot det som stumme og blinde.
(74) Som sier: «Herre, gi oss i våre
hustruer og barn en fryd for øyet, og gjør oss til et eksempel for
de gudfryktige.»
(75) Disse vil bli lønnet med
høye saler for deres standhaftighet, og der mottas de med hilsen og
«Fred!».
(76) Der skal de være og bli. Et
herlig sted å være og bo!
(77) Si: «Herren bryr seg ikke om dere, var
det ikke for deres bønn. For dere har fornektet, og det vil klebe ved.»