Al-Ankaboot
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alif Lam Mim
(2) Tror menneskene at de blir latt i fred
ved at de sier: «Vi tror,» og at de ikke vil bli satt
på prøve?
(3) Vi satte
på prøve dem som levde før. Gud vil visselig vite om de sannferdige og de løgnaktige.
(4) Eller tror de som gjør onde
gjerninger at de
(5) Den som håper å møte
Gud, se, Guds tid kommer, og Han er den Hørende, den Allvitende.
(6) Den som strever, strever for seg selv.
For Gud er uavhengig av denne verden.
(7) De som tror og handler vel, sannelig,
for Dem vil Vi utviske Deres misgjerninger og belønne dem for det beste
de har gjort.
(8) Vi har pålagt mennesket å
vise godhet mot sine foreldre. Men hvis de prøver å få deg
til å sette slikt ved Min side som du intet vet om, så adlyd dem
ikke. Til Meg går hjemreisen, og Jeg skal gjøre dere kjent med hva
dere gjorde.
(9) De som tror og handler vel, Vi vil
føre dem inn blant de rettferdige.
(10) Blant folk er slike som sier: «Vi tror
på Gud,» men blir de påført fortred for Guds sak, så
anser de menneskers forfølgelse for Guds straffedom. Kommer så
hjelp (til seier)
fra Herren, da vil de si: «Vi var med dere.» Er ikke Gud den som vet best hva
som bor i all verdens hjerter?
(11) Gud kjenner de troende, og Han kjenner
også hyklerne.
(12) De som er vantro, sier til dem som
tror: «Følg vår vei, og vi skal bære deres overtredelser.»
Men de
(13) Men sine egne byrder skal de
bære, i godt monn. På oppstandelsens dag skal de trekkes til ansvar
for det de har oppdiktet.
(14) Vi sendte Noa til hans folk, og han
var blant dem 950 år. Så tok
syndfloden dem, idet de var urettferdige.
(15) Men Vi reddet ham og de som var i
arken, og gjorde dem til et tegn for all verden.
(16) Og Abraham, da han sa til sitt folk:
«Tjen Gud og frykt Ham. Dette er bedre for dere, om dere bare visste.
(17) Istedenfor Gud tilber dere
avgudsbilder, og skaper løgn. Det dere tilber istedenfor Gud, makter
ikke å skaffe dere det dere trenger. Søk det dere trenger hos Gud,
tilbe Ham, og vær takknemlige mot Ham. Til Ham skal dere bringes tilbake.
(18)
(19) Ser de ikke hvordan Gud frembringer
alt skapt, og så gjør det på nytt. Dette er en lett sak for
Gud.
(20) Si: «Reis rundt på jorden og se
hvordan Han har frembrakt skapningen. Så vil Gud la fremstå det
siste verk. Gud evner alt!
(21) Han straffer dem Han bestemmer, og
viser barmhjertighet mot dem Han bestemmer, til Ham vil dere vende om,
(22) og dere kan intet forpurre, verken i
himmel eller på jord. Dere har ingen til å ta seg av deres sak og
til å hjelpe utenom Gud.
(23) De som fornekter Guds ord og
møtet med Ham, de vil fortvile for Min nåde. Dem venter det en
smertelig straff.»
(24) Men hans folk hadde intet annet svar
enn at de sa: «Drep ham eller brenn ham!» Så reddet Gud ham fra ilden. I
dette er jærtegn for folk som tror.
(25) Og han sa: «Dere har laget avgudene
som et tegn på samhørighet under jordelivet, men på oppstandelsens
dag vil noen av dere fornekte og forbanne andre. Deres herberge blir Ilden, og
dere har ingen hjelpere.»
(26) Men Lot trodde på ham, og sa:
«Jeg søker tilflukt hos min Herre, Han er den Mektige, den Vise.»
(27) Så gav Vi ham Isak og Jakob, og la
profetiens gave og skriften blant hans etterkommere. Vi gav ham hans
lønn på jorden, og i det hinsidige vil han være blant de
rettferdige.
(28) Og Lot, en gang sa han til sitt folk:
«Dere gjør en skjendighet som ingen før dere på jorden har
drevet det til.
(29) Dere går til menn, driver
landeveisrøveri, gjør ondt på rådsmøtene!» Men
hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Så send over oss Guds
straff, om det du sier er sant!»
(30) Han sa: «Herre, hjelp meg mot dette
folk som lager ufred og elendighet.»
(31) Da Våre budbringere kom til
Abraham med det gledelige budskap, sa de: «Vi skal tilintetgjøre folket
i denne byen, for de er illgjerningsmenn.»
(32) Han svarte: «Men Lot bor der!» Og de
sa: «Vi vet vel hvem som bor der, vi skal redde ham og hans hus, unntatt hans
hustru. Hun er av dem som blir tilbake.»
(33) Da Våre budbringere kom til Lot,
følte han seg fortvilet og maktesløs for deres skyld, men de sa:
«Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet. Vi skal redde deg og ditt hus, unntatt
din hustru. Hun er av dem som blir tilbake.
(34) Vi skal sende over folket i denne by
en straffedom fra himmelen, for deres ugudelighet.»
(35) Og Vi har etterlatt den som et klart
tegn, for folk som forstår.
(36) Til Midian sendte Vi deres bror Shoaib,
og han sa: «Mitt folk, tjen Gud, imøtese dommens dag, og driv det ikke
til ufred og elendighet på jorden.»
(37) Men de holdt ham for løgner.
Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte på
sine boplasser.
(38) Eller Ad og Thamod? Dere ser det klart
fra deres boplasser. Satan lot deres gjerninger fremtre prydelige, og holdt dem
borte fra veien, enda de hadde skarpt syn.
(39) Eller Kora og Farao og Haman. Moses
kom til dem med klar beskjed, men de var hovmodige på jorden og kom ikke
unna oss.
(40) Enhver tok Vi fatt for hans synder.
Over noen sendte Vi en storm av småstein, andre tok braket, noen ble
oppslukt av jorden og noen lot Vi drukne. Gud gjør ikke urett mot noen,
men deres egen urett vendte seg mot dem selv.
(41) De som har funnet seg beskyttere
utenom Gud, ligner edderkoppen, som har bygget seg hus. Edderkoppens hus er i
sannhet det skrøpeligste av alle hus, om de bare forstod!
(42) Gud vet hva dere påkaller utenom
Ham. Han er den Mektige, den Vise.
(43) Disse lignelser har Vi satt frem for
folk, men bare de som har kunnskap, forstår dem.
(44) Gud har skapt himlene og jorden
på alvor. I dette er tegn for dem som tror.
(45) Les frem det som er blitt
åpenbart deg av skriften, og utfør bønnen! Bønnen
holder skjendighet og ondskap borte. Å komme Gud i hu er det
største. Og Gud vet hva dere foretar dere.
(46) Diskuter ikke med skriftfolket annet
enn på beste måte, unntatt med de urettferdige blant dem, og si:
«Vi tror på det som er åpenbart for oss, og det som er
åpenbart for dere. Vår Gud og deres Gud er én, og til Ham har vi
gitt oss hen.»
(47) Således har Vi åpenbart
deg skriften. De som Vi før har gitt skriften, tror på den. Av
disse finnes dem som tror på den nye åpenbaringen. Fornekter
Vårt ord gjør bare vantro.
(48) Før dette fremleste du ingen
skrift, og skrev ingen med din hånd. I så fall kunne de som hevder
falskhet, sannelig tvilt.
(49) Nei, dette er klare ord i deres bryst
som er gitt viten. Bare de som gjør urett, bestrider Vårt ord, og
sier:
(50) «Hvorfor er ingen tegn sendt ham fra
hans Herre?» Si: «Tegnene er i Guds hånd, jeg er bare en klar advarer.»
(51) Er det ikke nok for dem at Vi har
åpenbart skriften for deg, så den kan fremleses for dem? I dette er
sannelig nåde og formaning for folk som tror.
(52) Si: «Gud er nok som vitne mellom meg
og dere.» Han vet hva som er i himlene og på jord. De som tror på
tomhet og fornekter Gud, disse er taperne.
(53) De ber deg påskynde straffen.
Hadde det ikke vært en fastsatt tid, så ville straffen kommet over
dem. Men den vil komme plutselig over dem, uten at de aner.
(54) De ber deg påskynde straffen.
Helvete vil omslutte de vantro.
(55) Den dag straffen dekker dem ovenfra og
undenfra, og Han vil si: «Smak nå hva dere har gjort!»
(56) Mine tjenere som tror, Min verden er
stor! Så tjen Meg!
(57) Hvert menneske skal smake
døden! Så bringes dere tilbake til Meg!
(58) De som tror og handler vel, dem vil Vi
huse i saler i paradisets have, hvor bekker sildrer, og her skal de være
og bli, en herlig lønn for dem som strever,
(59) som er standhaftige, og setter sin lit
til Gud.
(60) Hvor mange dyr er det ikke som ikke
fører med seg det de trenger? Gud underholder dem, og dere. Han er den
Hørende, den Allvitende!
(61) Hvis du spør dem: «Hvem har
skapt himlene og jorden, og satt sol og måne i tjeneste?» Da vil de nok
si: «Gud.» Men hvordan kan de da være så forvridde?
(62) Gud gir rikelig eller tilmålt
underhold til dem Han vil av Sine tjenere. Gud vet om alle ting.
(63) Om du spør dem: «Hvem sender regn
fra oven, og dermed gir jorden liv etter dvalen?» Da vil de nok si: «Gud.» Si:
«Lovet være Gud!» Men de fleste fatter ikke.
(64) Dette jordelivet er tidsfordriv og
lek, men det hinsidige hjem er livet! Om de bare visste!
(65) Når folk går om bord i skip,
ber de til Gud i religiøs oppriktighet. Men når Han har reddet dem
til land, setter de andre ved Hans side,
(66) i utakk for hva Vi har gitt dem, og
for å leve glade dager. Men de vil få å vite!
(67) Ser de da ikke at Vi har gitt dem en
fredlyst helligdom, mens folk rykkes bort omkring dem? Skulle de da tro
på tomhet, og fornekte Guds godhet!
(68) Hvem gjør større urett
enn den som dikter opp løgn mot Gud, eller fornekter sannheten når
den er kommet til ham? Er det ikke i helvete herberge for de vantro?
(69) Men de som strever for Vår sak,
dem vil Vi lede på Våre veier! Gud er med dem som gjør det
gode.