Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Gud være lovet, Ham som alt i
himlene og på jord tilhører! Ham være lovet, også i
det hinsidige! Han er den Vise, den Innsiktsfulle.
(2) Han vet hva som trenger inn i jorden,
og hva som kommer ut av den, hva som kommer ned fra himmelen, og hva som stiger
opp til den. Han er den Nåderike, den Ettergivende.
(3) De vantro sier: «Timen vil aldri komme
over oss.» Si: «Jo, så sannelig, ved Herren, den vil komme over dere, ved
Ham som kjenner det skjulte. Ikke et støvkorn unngår Ham i himlene
eller på jord. Det er intet mindre, eller større, uten at det
står i en tydelig Bok.
(4) Så Han
(5) Men de som strever mot Vårt ord
for å forpurre det, dem venter en straff av smerteligste sort.»
(6) De som er gitt kunnskap, innser at det
som er åpenbart deg fra Herren er sannhet, og leder til den Mektiges, den
Prisverdiges vei.
(7) Men de som er vantro, sier: «Skal vi
vise dere en mann, som forteller dere at når dere er totalt
oppløst, skal dere fremtre i en ny skapning?
(8) Har han pådiktet Gud en
løgn, eller er han besatt?» Nei, de som ikke tror på det hinsidige
liv, er hjemfalne til straffen, og helt på villspor.
(9) Har de da ikke lagt merke til himmel
og jord som ligger foran dem og bak dem? Om Vi ville, kunne Vi la jorden
oppsluke dem, eller la stykker av himmelen falle over dem! Heri er visselig et
jærtegn for hver botferdig Guds tjener.
(10) Vi viste David Vår gunst: «Dere
fjell, istem lovsang sammen med ham og fuglene!» Og vi gjorde jernet mykt for
ham:
(11) «Lag panserskjorter, og tilpass
lenkene nøye! Og gjør det som rett er! Jeg ser hva dere
gjør.»
(12) Og Salomo underla Vi vinden.
Morgenblåsten tilsvarte en måneds reise, og kveldsblåsten
likeså. Og Vi lot en kilde med kobber strømme frem for ham. Av
dsjinner arbeidet noen for ham med Herrens bifall. De av dem som avvek fra
vår ordre, vil Vi la smake Ildens straff.
(13) De laget for ham alt han ville, slott,
statuer, fat store som vanntrau, og kokekar som ikke kunne flyttes. «Vis
takknemlighet i deres ferd, Davids hus! Få av Mine tjenere viser
takknemlighet.»
(14) Da Vi besluttet at han skulle
dø, var det intet som antydet for dem hans død, unntatt at
jordens krek spiste hans stav, og så, da han falt til jorden, ble det
klart for dsjinnene at hadde de bare kjent det skjulte, ville de ikke fortsatt
i et ydmykende straffarbeid.
(15) Sabafolket hadde også et tegn
på sitt hjemsted, to haver, en til høyre og en til venstre. «Spis
av Herrens gaver, og vis Ham takknemlighet! Det er et godt land, og en
tilgivende Herre.»
(16) Men de vendte seg bort, og så
sendte Vi over dem demningsoversvømmelsen. Og Vi byttet deres to haver i
to andre, med bitre tornebuskfrukter, tamarisker, og noen få
lotustrær.
(17) Slik belønnet Vi dem for deres
vantro. Men belønner Vi slik andre enn de vantro?
(18) Og mellom disse, og byene som Vi har
velsignet, plasserte Vi fremtredende byer, og fastla etappene mellom dem.
«Tilbakelegg dem i trygghet, natt og dag.»
(19) Men de sa: «Gjør våre
etapper lengre, Herre!» De gjorde en urett som slo tilbake på dem selv.
Og Vi gjorde dem til legender. Vi rev dem i stumper og stykker. Heri er
jærtegn for enhver standhaftig, takknemlig.
(20) Iblis fant sin mening om dem
bekreftet. De fulgte ham, unntatt en flokk av troende.
(21) Men han hadde ingen makt over dem! Vi
ville bare bringe i erfaring hvem som tror på det hinsidige, og hvem som
var i tvil om det. Herren passer på alt!
(22) Si: «Bare påkall de dere hevder
er ved siden av Gud! De eier ikke et støvkorns vekt i himlene eller
på jord. De har ingen andel i himlene og jorden, og Han har ingen
medarbeider blant dem.»
(23) Det nytter ikke å legge inn et
godt ord hos Ham, unntatt for den som er godkjent. Når så skrekken
har fortatt seg i deres hjerter, vil de si: «Hva sa Herren?» Og de vil svare:
«Sannheten! Han er den Opphøyde, den Store!»
(24) Si: «Hvem gir dere livsens underhold
fra himlene og jorden?» Si: «Gud!» Enten er vi eller dere under ledelse, eller
klart på villspor!
(25) Si: «Dere vil ikke bli trukket til regnskap
for våre synder, og heller ikke vi for det dere gjør.»
(26) Si: «Herren vil bringe oss sammen, og
så vil Han avsi kjennelse mellom oss med sannhet. Han er
Avgjøreren, den Allvitende.»
(27) Si: «Vis meg det dere har hengt
på Ham som medguder!» Nei, sannelig, Han er Gud, den Mektige, den Vise.
(28) Vi har sendt deg til alle mennesker
med godt budskap og som advarer. Men folk flest vet det ikke.
(29) Og de sier: «Når kommer så
det som er stilt i utsikt, om dere snakker sant?»
(30) Si: «Tiden er satt for dere til en
dag, som dere ikke
(31) De vantro sier: «Vi
(32) Og de hovmodige vil svare de svake:
«Har vi holdt dere borte fra ledelsen etter at den kom til dere? Nei, dere var
nok syndere.»
(33) Og de svake vil si til de hovmodige:
«Nei, dere smidde renker natt og dag, da dere påla oss å fornekte
Gud, og gi Ham likemenn.» Og de vil angre i sin sjel når de ser straffen,
og Vi legger lenker om halsen på den vantro.
(34) Vi sendte aldri en advarer til noen by
uten at de som hadde et liv i vellevnet sa: «Vi tror ikke på det budskap
som dere kommer med.»
(35) Og de sa videre: «Vi står oss
bedre med eiendom og barn! Vi får ingen straff!»
(36) Si: «Herren gir rikelig til den Han
bestemmer, eller knapt. Men folk flest vet ikke det.»
(37) Det er ikke deres eiendom og barn som
bringer dere nær til
(38) Men de som strever mot Vårt ord
for å forpurre det, de må møte til straff!
(39) Si: «Herren gir rikelig eller knapp
levemåte til hvem Han vil av Sine tjenere. Og hva dere enn måtte gi
bort, så vil Han erstatte det. Han er den beste forsørger.»
(40) Den dag da Han samler dem alle sammen,
så vil Han si til englene: «Var det dere disse tilbad?»
(41) Og de vil svare: «Ære være
Deg! Du er Vår venn fremfor dem. Nei, de dyrket dsjinnene! De fleste av
dem trodde på disse.»
(42) Men denne dag kan ingen nytte eller
skade noen annen, og Vi vil si til de urettferdige: «Føl Ildens straff,
som dere kalte løgn!»
(43) Når Vårt ord resiteres for
dem som klar beskjed, sier de: «Dette er bare en mann som vil holde dere borte
fra det deres fedre tilbad.» De sier også: «Dette er ikke annet enn
oppdiktet svindel.» Og de vantro sier om sannheten, når den er kommet til
dem: «Dette er bare åpenbar magi.»
(44) Vi har ikke gitt dem skrifter som de kunne
studere, og heller ikke sendt dem noen advarer før deg.
(45) De som levde før dem, kalte
også sannhet for løgn, men dagens vantro har ikke oppnådd
tiendeparten av det Vi gav dem av makt og rikdom. De holdt Mine sendebud for
løgnere, og hva var ikke Min irettesettelse!
(46) Si: «Jeg gir dere kun én formaning, at
dere skal reise dere for Gud, to sammen eller alene, og så tenke etter!
Deres bysbarn er ikke besatt. Han er bare en advarer for dere, før en
forferdelig straff.»
(47) Si: «Jeg har ikke bedt dere om
lønn. Den kan dere beholde. Min lønn er Guds sak. Han er vitne
til alle ting.»
(48) Si: «Herren slynger ut sannheten, Han,
som vel kjenner det skjulte.»
(49) Si: «Sannheten er kommet!
Verdiløs tomhet kan verken skape eller gjenskape.»
(50) Si: «Om jeg farer vill, så
gjør jeg det kun til egen skade. Om jeg har funnet veien, så er
det ved det Herren har åpenbart for meg. Han hører, er nær.»
(51) Om du bare kunne se når de
gripes av frykt, og ikke kan unnkomme, og tas fast, fra nært hold!
(52) Og de sier: «Vi tror på Ham!»
Men hvordan kan de nå frem fra langt borte?
(53) Tidligere fornektet de Ham og
fremkastet tanker om det skjulte fra langt borte?
(54) Det er lagt en hindring mellom dem og
det de ønsker. Slik ble det gjort med deres like i gammel tid, som hadde
betenkeligheter og tvil.