Yaseen
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ya Sin
(2) Ved den vise Koran!
(3) Du er visselig et
sendebud:
(4) På rett vei!
(5) En åpenbaring fra
den Mektige, den Nåderike,
(6) så du
(7) Ordet er blitt realitet for de fleste
av dem, allikevel tror de ikke.
(8) Vi har lagt lenker om halsen på
dem, opp til haken, så de må strekke hodet.
(9) Og Vi har satt en vegg foran dem og
bak dem, og Vi har dekket over dem, så de intet ser.
(10) For dem er det likegyldig om du
advarer dem, eller ikke advarer dem. De tror ikke.
(11) Du
(12) Det er Vi som gir de døde liv,
og noterer det de har sendt i forveien til regnskapet, og de spor de har latt
etter seg.
(13) Sett frem en lignelse for dem, folkene
i byen da utsendingene kom til dem.
(14) Vi sendte dem to, men de holdt dem for
løgnere. Så forsterket Vi dem med en tredje, og de sa: «Vi er
utsendinger til dere.»
(15) De svarte: «Dere er bare vanlige
mennesker som oss. Den Barmhjertige har ikke åpenbart noen ting. Dere
farer bare med løgn.»
(16) De sa: «Herren vet at vi er
utsendinger til dere.
(17)
(18) De svarte: «Vi ser onde varsler ved
dere! Hvis dere ikke holder opp, vil vi steinjage dere, og en smertelig straff
fra oss vil ramme dere.»
(19) Da sa de: «Dere
(20) Så kom en mann løpende
fra lengst borte i byen og sa: «Mitt folk, følg utsendingene!
(21) Følg slike som ikke ber om
lønn av dere, som er på rett vei.
(22) Skulle jeg ikke tjene Ham som har
skapt meg, og til hvem dere blir brakt tilbake?
(23) Skulle jeg legge meg til guder utenom
Ham, guder, hvis inngripen ikke nytter meg det ringeste, om den Barmhjertige
ønsker at nød skal ramme meg, og som ikke kan redde meg?
(24) Da var jeg visselig i klar
villfarelse!
(25) Jeg tror virkelig på deres
Herre, så hør på meg!»
(26) Man sa: «Så gå inn i
paradiset.» Han svarte: «Hadde bare mitt folk visst
(27) at Herren har tilgitt meg, og plassert
meg blant dem som ære er blitt til del.»
(28) Etter ham sendte Vi ikke over hans
folk hærskarer fra himmelen, Vi sendte ingen.
(29) Det var bare et eneste skrall, og
så var de utslukte.
(30) Ve over menneskene! Aldri kom et
sendebud til dem, uten at de drev ap med ham.
(31) Har de ikke sett hvor mange slektledd
Vi har utslettet før dem, så de ikke vender tilbake til dem?
(32) Men de skal alle sammen møte
opp hos Oss!
(33) Et jærtegn for menneskene er den
døde jord, som Vi gir liv, og bringer ut av den korn, som de så
spiser av.
(34) Og Vi har lagt palmelunder på
den, og vinhaver, og Vi har latt kilder bryte frem,
(35) så de kan spise av dens frukt og
sine henders arbeid. Vil de da ikke vise takknemlighet?
(36) Ære være Ham, som skapte
alt parvis, det jorden frembringer, og dem selv, og det de ikke kjenner til.
(37) Et jærtegn for dem er natten. Vi
trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke.
(38) Og solen, den vandrer til sitt
hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende.
(39) Og månen, for den har Vi bestemt
etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren.
(40) Det er ikke solen gitt å innhente
månen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver av dem
svever i sin sfære.
(41) Et jærtegn for dem er at Vi
fraktet menneskebarn i den fullastede arken.
(42) Og Vi har skapt noe lignende for dem
nå, som de kan gå om bord i.
(43) Om Vi ville, kunne Vi drukne dem. Da
har de ingen å kalle til hjelp, og de blir ikke reddet,
(44) unntatt som en nåde fra Oss, og
for å nyte livet inntil videre.
(45) Sier man til dem: «Pass dere for det
som er foran dere, og det som etter dere kommer, så dere må finne
nåde,»
(46) så kommer det allikevel ikke et
eneste av Herrens tegn til dem, uten at de vender seg bort fra det.
(47) Og sier man til dem: «Gi av det som
Gud har gitt dere,» så sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise
noen som Gud kunne bespise, om Han ville? Dere kan bare være klart
på villspor.»
(48) De sier også: «Når
inntreffer så det dere har stilt i utsikt, om dere snakker sant?»
(49) De kan bare vente et eneste skrall,
som tar dem midt i deres disputter,
(50) de kan ikke ordne med sine etterlatenskaper,
og vender ikke tilbake til sine.
(51) Det støtes i basunen, og de
iler frem av gravene, hen til Herren.
(52) De sier: «Trøste oss, hvem har
kalt oss frem fra vårt hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet,
sendebudene har talt sant!»
(53) Det var bare et eneste skrall, og se,
de møter alle frem hos
(54) På denne dag gjøres ingen
den ringeste urett, og dere belønnes bare for det dere har gjort.
(55) På denne dag er paradisets folk
opptatt med sitt, og gleder seg.
(56) De og deres hustruer hviler i skyggen
på divaner.
(57) Der får de frukt, og alt de
måtte be om.
(58) «Fred» er ordet fra en nåderik
herre.
(59) «Hold dere for dere selv i dag, dere
syndere!
(60) Gjorde Jeg ikke en avtale med dere,
Adams barn, at dere ikke skulle tjene Satan, han er for dere en klar fiende,
(61) og at dere skulle tjene Meg? Det er
rett vei.
(62) Han har ført en stor mengde av
dere vill.
(63) Tenkte dere da ikke? Dette er helvete,
som dere ble stilt i utsikt.
(64) Ta i dag den stekende ild fordi dere var
vantro!»
(65) På denne dag vil Vi sette dem
segl på munnen. Men deres hender vil tale til Oss, og deres føtter
avlegger vitnesbyrd om det de har pådratt seg.
(66) Om Vi ville, kunne Vi utviske deres
øyne. Da ville de nok løpe om kapp med veien, men hvordan skulle
de se?
(67) Om Vi ville, kunne Vi omskape dem
på stedet, så de ikke kunne gå verken frem eller tilbake.
(68) Den Vi gir et langt liv, lar Vi
reduseres kroppslig (snur Vi om i skapningen). Forstår de da ikke?
(69) Vi har ikke lært ham dikterkunsten,
det passer seg ikke for ham. Dette er bare en formaning, og en klar Koran,
(70) så han kan advare de levende,
så at ordet kan iverksettes overfor de vantro.
(71) Har de da ikke sett at Vi har skapt
kveg for dem ved Våre henders verk, som er deres eiendom?
(72) Og Vi har temmet det for dem, noen av
dem kan de ride på, andre kan de spise.
(73) Også annen nytte har de av dem,
og de gir drikke. Vil de da ikke vise takknemlighet?
(74) Men de har lagt seg til guder utenom
Gud, for at de kanskje måtte bli hjulpet.
(75) Men de kan ikke yte dem hjelp,
skjønt de for dem er en tilstedeværende hærskare.
(76) La ikke deres tale bedrøve deg!
Vi kjenner til det de holder hemmelig, og det de bærer åpent frem.
(77) Har da ikke mennesket bemerket at Vi
har skapt ham av en sæddråpe? Men så, så blir han
stridbar og kranglete, klart og åpent.
(78) Og han tar et eksempel for Oss, og har
glemt sin skapelse. Han sier: «Hvem skal gi liv til morkne ben?»
(79) Si: «Han skal gi dem liv, som
frembrakte dem første gang! Han kjenner til all skapning.
(80) Han som gir dere varme av
grønne trær, og se, dere kan tenne opp med dem.
(81) Evner ikke Han, som skapte himlene og
jorden, å skape deres like? Jo, sannelig, Han er Skaperen, den
Allvitende.
(82) Hans bud, når Han ønsker noe,
er at Han sier til det: ’Bli!’ – og det blir.
(83) Ære være Ham, i hvis
hånd herredømmet over alle ting beror, til Hvem dere blir brakt
tilbake!»