Az-Zumar

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Skriftens åpenbaring er fra Gud, den Mektige, den Vise.

(2) Vi har åpenbart deg skriften med sannheten, så tjen Gud, idet du vier Ham din religion i oppriktighet.

(3) Tilhører ikke den oppriktige religion Gud? De som har valgt andre venner enn Ham: «Vi dyrker dem bare for at de skal føre oss nærmere Gud,» – Gud vil felle dom mellom dem i det de er uenige om. Gud leder ikke en utakknemlig løgner.

(4) Om Gud ønsket å legge seg til barn, kunne Han ha utvalgt det Han ville, av det Han har skapt. Ære være Ham! Han er Gud, den Ene, den Uovervinnelige.

(5) Han har i sannhet skapt himlene og jorden! Han svøper natten over dagen, og dagen over natten. De begge går med en fastsatt tid. Er ikke Han den Mektige, den Ettergivende?

(6) Han har skapt dere fra ett individ. Av dette laget Han dets make. Og Han har sendt dere åtte husdyr i par. Han skaper dere i deres mødres liv, skapelse etter skapelse i trefoldig mørke. Dette er Gud, deres Herre! Ham tilhører herredømmet. Det er ingen gud utenom Ham. Hvordan kan dere la dere føres bort?

(7) Om dere er utakknemlige, så er Gud uavhengig av dere. Men Han godtar ikke utakknemlighet hos Sine tjenere. Om dere viser takknemlighet, gir Han dere anerkjennelse for dette. Ingen kan bære en annens byrde! Så går deres hjemferd til Herren, og Han vil fortelle dere hva dere bedrev. Han kjenner det som bor i hjertene.

(8) Når trengsel og nød rammer mennesket, påkaller han Herren i botferdighet. Senere, når Han sender ham en av Sine nådesbevisninger, glemmer han hva han tidligere bad om, og gir Gud likemenn for å lede bort fra Hans vei. Si: «Nyt livet i vantro, for en kort tid! Du hører til Ildens folk.»

(9) Eller, den som viser ydmykhet i nattens timer, som faller ned eller står oppreist for Herren i engstelig respekt for det hinsidige, og håper på Herrens nåde. Si: «Er de vel like, de som vet og de som ikke vet?» Kun de som har hjertets forstand viser ettertanke.

(10) Si: «Mine tjenere som tror, frykt Herren. De som handler godt i denne verden får godt igjen. Guds jord er vid. Og de standhaftige vil få sin lønn i fullt monn, uten å regne på det.»

(11) Si: «Jeg er pålagt å tjene Gud i religiøs oppriktighet overfor Ham.

(12) Jeg er pålagt å være den første som gir seg Ham i vold.»

(13) Si: «Jeg frykter en svær dags straff, om jeg skulle være ulydig mot Herren.»

(14) Si: «Gud tjener jeg, og jeg vier Ham i oppriktighet min religion.»

(15) Så dyrk dere hva dere vil utenom Ham! Si: «De virkelige taperne er de som taper seg selv og sin familie på oppstandelsens dag!» Er ikke dette det åpenbare tap?

(16) Under seg og over seg har de lag av ild. Slik setter Gud skrekk i Sine tjenere! «Mine tjenere, frykt Meg!»

(17) Men de som holder seg unna avguder, og dyrkingen av dem, og vender seg i bot til Gud, for dem er godt i vente! Så gi Mine tjenere det gode budskap,

(18) de som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Gud veileder. Disse har hjertets forstand.

(19) Men den, overfor hvem straffens ord blir realitet, kan du redde ham som er i Ilden?

(20) Men de som frykter Herren, dem venter høye saler over saler, hvor bekker sildrer. Det er Guds løfte. Gud sviker ikke Sitt løfte.

(21) Du har vel sett at Gud sender vann fra oven, og Han leder det frem til kilder på jorden? Så frembringer Han grøde av forskjellig slag. Siden visner den, og du ser den gulne, og så gjør Han den til sprø strå. I dette er visselig påminnelse for dem som har hjertets forstand.

(22) Men den hvis hjerte Gud har åpnet for islam, så han vandrer i Herrens lys? Stakkars dem hvis hjerter er forherdet mot å komme Gud i hu! Disse er langt på villstrå.

(23) Gud har åpenbart det skjønneste budskap, en Bok med indre samklang i sin hovedsak, som får dem som frykter Gud til å grøsse. Så blir huden og hjertene myke ved tanken på Gud. Dette er Guds ledelse. Ved denne leder Han dem Han vil. Den Gud lar seile sin egen sjø har ingen veileder.

(24) Hva med den som prøver å verge ansiktet mot straffens onde på oppstandelsens dag? Da det blir sagt til de onde: «Smak nå det dere har fortjent.»

(25) De som levde før dem, holdt sannhet for løgn, men så kom straffen over dem fra et hold de ikke ante,

(26) og Gud lot dem smake fornedrelse i jordelivet. Men straffen i det hinsidige er visselig større, om de bare hadde visst.

(27) Vi har laget all slags sammenligninger for folk i denne Koran, så de måtte komme til ettertanke.

(28) En arabisk Koran, uten noe skjevt og vridd, så de måtte vise gudsfrykt.

(29) Gud har laget en lignelse om en mann som tilhører uenige partnere, og en mann som tilhører bare én mann. Står disse to likt? Gud være lovet! Men folk flest ved ikke.

(30) Du skal dø, og de skal også dø.

(31) Så på oppstandelsens dag kan dere tviste med hverandre fremfor Herren.

(32) Og hvem gjør større urett enn den som lyver mot Gud, og fornekter det sanne når det er kommet til ham? Er det ikke i helvete husly for de vantro?

(33) Men den som kommer med det sanne og som stadfester det,

(34) disse er de gudfryktige. De får alt de ønsker seg hos Herren. Dette er deres lønn som handler vel,

(35) for Gud stryker ut deres dårligste gjerninger, og gir dem deres lønn for det beste de har gjort.

(36) Er ikke Gud tilstrekkelig for Hans tjener? Men de forsøker å skremme deg med andre enn Ham. Den Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder!

(37) Men den som Gud veileder, har ingen som kan føre ham vill. Er ikke Gud mektig, Herre over gjengjeldelsen?

(38) Om du spør dem: «Hvem skapte himlene og jorden?» Så vil de si: «Gud.» Si: «Hva mener dere da med de dere påkaller utenom, kan de fjerne hans nød? Eller om Han vil sende meg en nådesbevisning, kan de holde tilbake Hans nåde.» Si: «Gud er nok for meg! På Ham skal de som søker fortrøstning forlate seg.»

(39) Si: «Mitt folk, dere får handle som dere kan.

(40) Jeg handler også. Dere vil få å vite hvem som rammes av en straff som gjør ham til skamme, og hvem en varig straff overgår.

(41) Vi har visselig åpenbart deg skriften med sannheten til menneskene. Den som lar seg veilede, gjør det til eget beste. Den som går på vidvanke, gjør det til egen belastning. Du har ikke ansvar for dem.

(42) Gud tar til seg sjelene ved deres død, og også den som ikke er død, i dens søvn. Han holder tilbake den Han har bestemt døden for, og setter de andre fri til bestemt tid. I dette er visselig jærtegn for mennesker som tenker etter.

(43) Har de funnet noen til å tale deres sak, utenom Gud? Si: ’Og det selv om de ikke formår det ringeste, og intet forstår?’

(44) Si: ’De virksomme ord beror alle hos Gud! Hans er herredømmet over himmel og jord! Og til Ham blir dere brakt tilbake.’»

(45) Når Gud omtales, alene, krymper hjertene seg hos dem som ikke tror på det hinsidige. Men hvis medgudene nevnes, da gleder de seg!

(46) Si: «Herre Gud, himlenes og jordens skaper, Du som kjenner det skjulte og det åpenbare, Du vil dømme mellom Dine tjenere i det de var uenige.»

(47) Om de urettferdige eide alt som på jorden er, og like meget til, så ville de tilby det som løsepenger fra straffens onde på oppstandelsens dag! De vil få se fra Gud det de aldri regnet med.

(48) De vil få se det onde de har pådratt deg, og det de drev ap med ringer dem inn.

(49) Når trengsel og ulykke kommer over mennesket, så påkaller han Oss. Men når Vi så viser ham nåde, så sier han: «Dette har jeg bare fått på grunn av kunnskap.» Nei, det er en prøvelse, men folk flest vet det ikke.

(50) De som levde før dem, har allerede sagt det samme, og alt de hadde ervervet, hjalp dem ikke.

(51) Men det onde de hadde pådratt seg, rammet dem! Og de som nå handler ondt, vil bli rammet av det onde de pådrar seg, de kan ikke forpurre noe!

(52) De vet vel at Gud gir rikelig av sine gaver til den Han vil, eller begrenser? I dette er jærtegn for folk som tror.

(53) Si: «Dere Mine tjenere, som har vist lettsindighet som vil ramme dere selv, fortvil ikke for Guds nåde. Gud vil forlate alle synder, Han er den Ettergivende, den Nåderike.

(54) Vend dere i bot til Herren, og overgi dere til Ham, før straffen er over dere. For da kan dere ikke hjelpes.

(55) Følg det beste, som er åpenbart for dere fra Herren, før straffen kommer over dere plutselig, uten at dere aner noe.

(56) For at ingen må si: ’Trøste meg for det jeg forsømte overfor Gud! Jeg var visselig av dem som spottet,’

(57) – eller si: ’Hvis bare Gud hadde ledet meg, ville jeg vært av de gudfryktige,’

(58) – eller si når han ser straffen: ’Å, kunne jeg bare vende tilbake, så jeg kunne bli av dem som handler vel!’»

(59) «Å nei, Mitt ord kom til deg, og så kalte du det løgn, og viste hovmod og var vantro.»

(60) På oppstandelsens dag vil du se dem som løp mot Gud med mørke ansikter. Er det ikke i helvete husly for de hovmodige?

(61) Men Gud vil frelse dem som viste gudsfrykt, for deres innsats! Ondt skal ikke røre dem, ei heller skal de sørge.

(62) Gud er alle tings skaper! Han tar seg av alle ting!

(63) Ham tilhører himlenes og jordens nøkler. De som fornekter Guds ord, disse er taperne.

(64) Si: «Vil dere pålegge meg å dyrke noen annen enn Gud, dere uvitende?»

(65) Det er åpenbart for deg, og dem som levde før deg: «Hvis du gir Gud medguder, er visselig dine gjerninger til fånyttes, og du vil bli blant taperne.»

(66) Nei. Gud skal du tjene, og vis takknemlighet!

(67) Folk verdsetter ikke Gud med hans sanne verdi! Hele jorden blir en håndfull for Ham på oppstandelsens dag, og himlene blir rullet opp i Hans høyre! Ære være Ham! Høyt hevet er Han over det de setter ved Hans side.

(68) Det støtes i basunen, og alle som er i himlene og på jord faller som rammet av lynet, unntatt den Gud bestemmer. Så støtes det annen gang, og se, de er stående og ser seg om.

(69) Jorden vil stråle i Herrens lys! Regnskapsboken legges på plass, og profetene og vitnene bringes frem. Og det vil bi avsagt dom blant menneskene med rettferd, og de vil ikke lide urett!

(70) Enhver skal få full belønning for det han har gjort. Han kjenner vel til hva de gjør.

(71) De vantro drives i skarer til helvete, og når de kommer dit, åpnes dets porter, og vokterne vil si til dem: «Kom det ingen sendebud til dere fra deres egen krets, for å fremlese Herrens ord for dere, og advare dere mot denne dags møte?» De vil svare: «Jo!» men straffens ord er nå blitt realitet for den vantro.

(72) Man sier: «Gå inn gjennom helvetes porter for der å være og bli!»

(73) Men de som frykter Herren, føres i skarer til paradisets have, og når de kommer dit, åpnes deres porter, og vokterne vil si til dem: «Fred være med dere! Dere har gjort godt, så kom inn i haven, for der å være og bli!»

(74) Og de vil si: «Gud skje lov og pris! Han har oppfylt sitt løfte til oss og gitt oss jorden i arv! Vi kan slå oss ned hvor vi ønsker i haven!» Hvilken herlig lønn for dem som strever!

(75) Og du vil se englene kretsende om tronen, idet de synger Herrens pris. Og det vil bli avsagt dom blant dem med rettferd, og det lyder: «Gud være lovet, all verdens Herre!»