Az-Zukhruf
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ha Mim
(2) Ved den klare skrift!
(3) Vi
gjorde den til en Koran på arabisk, så dere må forstå!
(4) Se, den finnes i skriftens opphav, hos
(5) Skulle Vi forholde dere formaningen,
fordi dere er et lettsindig folk?
(6) Hvor mange profeter har Vi vel sendt
de henfarne,
(7) men det kom ingen profet til dem uten
at de drev ap med ham.
(8) Så Vi utslettet slike som var
mer fryktinngytende enn de nålevende, og de henfarnes eksempel ble satt.
(9)
(10) Han har gjort jorden til leie for
dere, og laget fremkomstveier for dere på den, så dere må
finne frem.
(11) Han sender vann fra oven i
tilmålt mengde. Ved det vekker Vi til liv det døde land. På
samme måte vil dere bli brakt frem fra gravene.
(12) Han er det, som har skapt alt parvis,
og Han har gitt dere skipene, og kveg som dere rir,
(13) så dere
(14) Vi vender oss til Herren.»
(15) Dog har de gitt Ham noen av Hans
tjenere som en del av Ham selv! Mennesket er sannelig klart utakknemlig!
(16) Skulle Han ha skaffet seg døtre
av det Han skaper, og utsett sønnene for dere?
(17) Når noen av dem får
melding om nyfødte pikebarn, som han anser passende for den
Barmhjertige, så formørkes hans ansikt, og han må legge
bånd på seg.
(18) Kanskje en som er oppfostret i
velstand, og ikke er klar i argumentasjonen?
(19) De har gjort englene, som er den
Barmhjertiges tjenere, til kvinnelige vesener. Var de vel vitne til deres
skapelse? Deres vitnemål skal bli oppskrevet, og de blir forhørt.
(20) De sier også: «Om den
Barmhjertige hadde villet, så ville vi ikke ha tilbedt dem.» De har ingen
kunnskap om dette, de bare formoder.
(21) Eller har Vi tidligere brakt dem en
Bok, som de holder seg til?
(22) Nei, de sier: «Vi fant at våre
fedre dannet et (tros)samfunn,
og vi følger i deres spor.»
(23) Således har Vi før din
tid aldri sendt en advarer til noen by, uten at de som levde i vellevnet sa:
«Vi fant at våre fedre dannet et (tros)samfunn, og vi følger i deres spor.»
(24) Si: «Om nå jeg kom til dere med
bedre ledelse enn den dere fant at deres fedre holdt seg til?» Da vil de svare:
«Vi tror ikke på det dere er sendt med.»
(25) Så rammet Vi dem med
gjengjeldelse, og se hva enden ble for dem som holdt sannhet for løgn!
(26) En gang sa Abraham til sin far og sitt
folk: «Jeg vil ikke ha noe å gjøre med det dere tilber,
(27) unntatt Han som skapte meg, og Han vil
lede meg.»
(28) Og han gjorde dette til stående
ord blant sine etterkommere, så de måtte vende om.
(29) Ja, Jeg gav disse og deres fedre gode
dager, til sannheten og et klart sendebud kom til dem.
(30) Men da sannheten kom til dem, sa de:
«Dette er trolldom! Vi tror ikke på det.»
(31) De sier også: «Hvorfor ble ikke
denne Koran åpenbart for en mann av betydning fra en av de to byer?»
(32) Er det de som fordeler Herrens
nåde? Det er Vi som har fordelt blant dem deres levemåte i
jordelivet, og hevet noen over andre i rang, så noen kan sette andre i
tjeneste. Men Herrens nåde er bedre enn det de samler sammen.
(33) Hadde det ikke vært for at menneskene
ville bli et eneste vantro folk, ville Vi gitt dem som fornekter den
Barmhjertige, sølvtak på deres hus, og trapper til å stige
opp,
(34) og dører til deres hus, og
divaner hvor de kan lene seg tilbake,
(35) og forgylling. Alt dette er bare jordelivets
gleder. Men det hinsidige liv hos Herren er for de gudfryktige.
(36) Den som er blind for den Barmhjertiges
formaning, ham tildeler vi en satan til følgesvenn.
(37) De stenger dem ute fra veien, men de
tror at de er ledet rett.
(38) Til han kommer til Oss, og sier til
sin følgesvenn: «Å, hadde det bare vært så langt
mellom deg og meg som mellom øst og vest!» For en sørgelig
følgesvenn!
(39) Det vil ikke hjelpe dere noe denne
dag, hvis dere har gjort ondt, at dere er flere om straffen.
(40) Kan du få døve til
å høre, eller rettlede blinde og dem som er klart på
villstrå?
(41) Om Vi tar deg bort, så vil Vi
ramme dem med gjengjeldelse.
(42) Eller Vi kan la deg se noe av det Vi
har stilt dem i utsikt. Vi har makt over dem!
(43) Hold fast ved det som er åpenbart
for deg! Du er visselig på rett vei.
(44) Det er en påminnelse til deg om
ditt folk. Og dere vil bli trukket til regnskap.
(45) Spør de av Våre sendebud
som Vi sendte før din tid: «Har Vi gitt dem andre guder enn den
Barmhjertige å tjene?»
(46) Vi sendte Moses med Våre tegn
til Farao og hans råd, og han sa: «Jeg er et sendebud fra all verdens
Herre.»
(47) Men da han kom med Våre tegn,
så lo de av dem.
(48) Og ikke et tegn viste Vi dem uten at
det var større enn det foregående. Og Vi tok dem fatt med
straffen, så de måtte vende om.
(49) Men de sa: «Du trollmann, be til din
Herre for oss ved den avtale Han har gjort med deg! Vi er på rett vei.»
(50) Men da Vi tok bort fra dem straffen,
brøt de sitt ord.
(51) Og Farao lot utrope til sitt folk: «Er
ikke herredømmet over Egypten mitt, og disse elver, som flyter foran
meg? Ser dere da ikke?
(52) Er ikke jeg bedre enn denne mann, en
foraktelig mann, som nesten ikke kan uttrykke seg klart?
(53) Hvorfor er det ikke gitt ham
armbånd av gull, og hvorfor er ikke englene kommet sammen med ham?»
(54) Slik forledet han sitt folk, og de
adlød ham. De var sannelig ugudelige mennesker.
(55) Så da de hadde vakt Vår
bedrøvelse og indignasjon, lot Vi gjengjeldelsen ramme dem, og Vi
druknet dem alle.
(56) Vi gjorde dem til en forgangen slekt,
og et eksempel for de senere.
(57) Når Marias sønn blir
nevnt som et eksempel, så skriker ditt folk opp,
(58) og sier: «Er ikke våre guder
like gode som han?» De nevner ham for deg bare for å krangle. Nei, de er
trettekjære mennesker!
(59) Han er bare en tjener som Vi har vist
nåde, og Vi gjorde ham til et eksempel for Israels barn.
(60) Om Vi ville, kunne Vi la engler
fremstå blant dere, og overta jorden.
(61) Han utgjør kunnskap om timen,
så vær ikke i tvil om den, og følg meg! Dette er rett vei!
(62) La ikke Satan hindre dere. Han er en
klar fiende for dere!
(63) Da Jesus kom med klar beskjed, sa han:
«Jeg er kommet til dere med visdommen, og for å gjøre klart for
dere noe av det dere strides om. Så frykt Gud, og adlyd meg!
(64) Gud er min Herre og deres Herre,
så tjen Ham! Dette er rett vei!»
(65) Men grupper blant dem kom i strid. Ve
over dem som gjør urett, for en smertelig dags straff!
(66) Kan de se frem til annet enn at timen
kommer over dem, plutselig, uten at de aner noe?
(67) Venner blir på denne dag
fiender, unntatt de gudfryktige.
(68) «Mine tjenere, frykt skal ikke hvile
over dere denne dag, ei heller sorg,
(69) dere som trodde på Vårt
ord, og gav dere Gud i vold!
(70) Gå inn i paradisets haver, dere
og deres hustruer, og fryd dere!»
(71) Det sendes rundt blant dem fat og
drikkebegre av gull, med alt deres hjerter begjærer, og som fryder
øyet. «Der skal dere være og bli!
(72) Dette er paradisets have, som dere har
fått i arv for deres gjerninger.
(73) Der har dere rikelig med frukt til
å spise av.»
(74) Men synderne skal være og bli i
helvetes straff,
(75) som ikke mildnes for dem i deres
fortvilelse der.
(76) Vi har ikke gjort dem urett, men det
var de som gjorde urett.
(77) De vil rope: «Engel Malik, måtte
Herren gjøre det av med oss,» og han svarer: «Dere må bli der.»
(78) Vi kom jo til dere med sannheten, men
de fleste av dere mislikte sannheten.
(79) Eller har de funnet på noe? Vi
kan også finne på noe!
(80) Eller regner de med at Vi ikke
hører deres hemmelighet, og deres overlegninger? Jo, Våre
utsendinger er til stede hos dem, og skriver opp.
(81) Si: «Om den Barmhjertige hadde en
sønn, ville jeg være den første til å tjene ham!
(82) Ære være Herren over
himlene og jorden, Herren over tronen, langt borte fra det de beskriver.»
(83) Så la dem prate og drive sitt
spill, til de møter den dag som er stilt dem i utsikt.
(84) Han er det, som er Gud i himmelen og
Gud på jorden, Han er den Vise, den Allvitende.
(85) Full av velsignelse er Han, som har
herredømmet over himlene og jorden, og alt som mellom dem er. Hos Ham er
kunnskapen om timen. Til Ham skal dere føres tilbake.
(86) Det de påkaller utenom Ham,
formår ikke å legge inn godt ord, bare slike som bevitner
sannheten, og vet beskjed.
(87) Om du spør dem: «Hvem skapte
dere?» Så svarer de: «Gud.» Hvordan kan de da bli så forvridde?
(88) Hans utsagn lyder: «Herre, dette er
visselig vantro folk.»
(89) Så tilgi dem, og si: «Fred!» De
vil få å vite!