Ad-Dukhaan

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Ha Mim

(2) Ved den klare skrift!

(3) Vi har åpenbart den i en velsignet natt. Vi sender alltid advarsler.

(4) I denne natt bestemmes alle visdoms saker

(5) ved Vårt bud. Vi sender alltid ut,

(6) som en nåde fra Herren. Han er den Hørende, den Allvitende.

(7) Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere har overbevisningens tro.

(8) Det er ingen gud unntatt Ham. Han gir liv og død, deres og deres henfarne fedres Herre.

(9) Nei, de er i tvil, og driver sitt spill.

(10) Men se opp for en dag da himmelen bringer en tydelig røyk,

(11) som dekker menneskene. Dette er en smertelig straff.

(12) «Herre, ta bort fra oss denne straffedom, vi tror!»

(13) Men hvordan skulle formaningen nå dem, når et klart sendebud kom til dem,

(14) og de så snudde seg vekk fra ham, og sa: «Han er opplært, besatt?»

(15) Vi skal ta bort straffedommen en stund, men dere faller nok tilbake.

(16) Men den dag da Vi slår hardt til! Vi vil ta hevn.

(17) Vi satte Faraos folk på prøve før dem, idet et verdig sendebud kom til dem:

(18) «Overgi til meg Guds tjenere! Jeg er et pålitelig sendebud til dere!

(19) Sett dere ikke opp mot Gud! Jeg kommer til dere med klar autoritet.

(20) Jeg søker tilflukt hos min Herre og deres Herre, så dere ikke må steinjage meg.

(21) Om dere ikke tror meg, så gå bort fra meg.»

(22) Så påkalte han sin Herre: «Disse er syndige mennesker.»

(23) Gud svarte: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere vil bli forfulgt!

(24) Etterlat havet som det er, for de er en hær som skal druknes.»

(25) Hvor mange haver og kilder,

(26) åkrer og utsøkte boliger etterlot de!

(27) Og velstand som de hadde gledet seg over!

(28) Slik var det, Vi lot et annet folk ta det i arv.

(29) Himmel og jord gråt ikke over dem. De fikk ingen utsettelse.

(30) Vi reddet Israels barn fra den ydmykende plage, fra Farao.

(31) Han var stor på det, og lettsindig.

(32) Vi har med omtanke utvalgt dem fremfor all verden,

(33) og sendte dem tegn som innebar en åpenbar prøvelse.

(34) Disse menneskene sier:

(35) «Det er ikke noe annet enn vår første død! Vi blir ikke gjenoppvekket.

(36) Bring oss våre forfedre, om dere snakker sant!»

(37) Er de bedre enn Tubbas folk, og synderne før dem, som Vi utslettet?

(38) Vi har ikke skapt himlene og jorden og alt som derimellom er, som lek!

(39) Vi skapte dem på alvor. Men folk flest vet ikke.

(40) Avgjørelsens dag er fristen for dem alle.

(41) På denne dag kan ingen herre gjøre noe for den han har ansvar for, de får ingen hjelp,

(42) unntatt dem Herren forbarmer seg over. Han er den Mektige, den Nåderike.

(43) Helvetestreet Zaqqum

(44) er synderens mat,

(45) som flytende metall vil det koke i maven

(46) som kokende vann koker!

(47) «Ta ham, og slep ham inn midt i helvete,

(48) og pøs over hans hode det kokende vannets straff!

(49) Bare smak! Du var jo så mektig og høyt i ære!

(50) Dette er det dere tvilte på.»

(51) Men de gudfryktige er i et trygt bosted,

(52) blant haver og kilder,

(53) kledd i silke og brokade, plassert overfor hverandre.

(54) Slik er det. Og vi fører dem sammen med mørkøyde paradisjomfruer.

(55) Der kan de be om all slags frukt i trygghet.

(56) Der smaker de ikke døden etter den første død. Han har bevart dem fra helvetes straff

(57) ved Herrens nåde. Dette er den store seier.

(58) Vi har gjort Koranen lett tilgjengelig ved ditt eget tungemål, så de må komme til ettertanke.

(59) Så vær på vakt! De er også på vakt.