Al-Maaida
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Dere som tror, oppfyll det som er
fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt
nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere
er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Han
vil.
(2) Dere som tror, respekter det sakrale i
Guds kultsymboler, den fredlyste måned, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moské, idet de
søker sin Herres gunst og velbehag. Men når dere har trådt
ut av pilegrimens hellige status, da
(3) Forbudt som føde for dere er
det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn
Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel,
eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte
det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er
det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I
dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion.
Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion
og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.
Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond
lyst, så er Gud tilgivende, nåderik.
(4) Man spør deg hva som er lovlig
mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært
opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, så spis det de
bringer dere, og påkall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i
avregningen!»
(5) I dag er alle gode ting tillatt for
dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem!
Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant
dem som mottok skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave
som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder elskerinner.
Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det hinsidige liv er
han blant taperne.
(6) Dere som tror, når dere stiller
opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over
hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, så
foreta renselse, er dere syke, eller på reise, eller kommer fra avtredet,
eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, så ta fin sand
og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke å
pålegge dere en byrde, men Han ønsker å gjøre dere
rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli
takknemlige.
(7) Kom i hu Guds nåde mot dere, og
den pakt som Han sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi
adlyder.» Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene.
(8) Dere som tror, stå fast ved det
rette, som vitner for Gud, og må ikke motviljen mot visse mennesker
forlede dere til ikke å være rettferdige. Vis rettferdighet, dette
er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere
gjør.
(9) Gud har lovet dem som tror og lever
rettskaffent, at de skal få tilgivelse og en stor lønn.
(10) Men de som er vantro og forkaster
Vårt ord, disse er helvetes beboere.
(11) Dere som tror, kom i hu Guds
nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på
dere, og Han holdt deres hender tilbake. Så frykt Gud, på Gud
må de troende forlate seg.
(12) Gud sluttet en pakt med
(13) Fordi de brøt sin pakt, har Vi
forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin
sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage
falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker
dem som gjør vel!
(14) Vi sluttet også en pakt med dem
som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og
så har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud
vil fortelle dem hva de har stelt i stand.
(15) Dere skriftens folk! Vårt
sendebud er nå kommet til dere for å klargjøre meget av det dere
har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere fra Gud
og skriftens klare ord,
(16) hvorved Gud leder dem som søker
Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket
til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.
(17) De er vantro som sier: «Gud er
Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud,
om Han ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn,
hans mor, og alle som er på jorden?» Guds er herredømmet over
himlene og på jord og alt som mellom dem er. Han skaper det Han vil! Gud
evner alle ting!
(18) Jødene og de kristne sier: «Vi
er Guds barn som Han elsker.» Si: «Hvorfor straffer Han dere da for deres synd?
Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Han har skapt.» Han tilgir dem Han
bestemmer, og straffer dem Han bestemmer. Guds er herredømmet over
himlene og jorden og alt som mellom dem er. Hos Ham er reisen slutt.
(19) Dere skriftens folk! Vårt
sendebud er nå kommet til dere for etter et profet-mellomrom å gi
dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt
budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men nå er det kommet en
budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting!
(20) En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt
folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Han oppreiste profeter blant dere,
gjorde dere til herskere og gav dere det Han ikke hadde gitt noen i hele
verden.
(21) Mitt folk, tred inn i Det hellige
land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere
vende om som tapere!»
(22) De svarte: «Moses, det er et sterkt og
stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut.
Så hvis de drar ut, vil vi dra inn.»
(23) Da sa to menn av dem som fryktet Gud
og som Gud hadde vist nåde: «Dra mot dem gjennom porten! Når dere
er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere på Gud såfremt dere er
troende!»
(24) Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme
inn så lenge de andre er der! Gå du, og din Herre, og kjemp! Vi
blir sittende her!»
(25) Så sa Moses: «Herre, jeg befaler
ikke over andre enn meg selv og min bror, så gjør skille mellom
oss og de syndige folk!»
(26) Gud sa: «Så skal landet
være dem forholdt i førti år, og de skal streife om på
jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!»
(27) Fremles for dem sannferdig beretningen
om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene,
men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel!» Og
den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige!
(28) Hvis du løfter din hånd
mot meg for å drepe meg, så løfter ikke jeg min hånd
mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre.
(29) Jeg ønsker at du må
bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er
illgjerningsmenns lønn!»
(30) Men han ble drevet til å drepe
sin bror. Så han drepte ham og ble en av taperne.
(31) Derpå sendte Gud en ravn som
sparket i jorden, for å vise ham hvordan han skulle skjule ondskapen, sin
brors lik. Han sa: «Ve meg, greier jeg ikke å være som denne ravn
så jeg kan skjule ondskapen, min brors lik?» Og han angret.
(32) Derfor har vi pålagt Israels
barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for
forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder
et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre
sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist
lettsindighet.
(33) Deres lønn som bekjemper Gud og
Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal
være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges
kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne
verden. I det hinsidige venter en svær straff.
(34) Dette, med mindre de angrer seg
før dere har dem i deres makt. Vit at Gud er tilgivende, nåderik.
(35) Dere som tror, frykt Gud, søk
hen til Ham så godt dere kan, og gjør innsats for Hans sak,
så det må gå dere godt!
(36) Om de vantro eide alt som på
jorden er og like meget til, for å løskjøpe seg fra
straffen på oppstandelsens dag, så vil det ikke bli godtatt. Dem
venter en smertelig straff.
(37) De vil ønske å komme seg
ut av Ilden, men de kan ikke komme ut. Dem venter en straff som varer.
(38) Tyven, mann som kvinne, hugg av deres
hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra
Gud. Gud er mektig, vis.
(39) Men om noen omvender seg etter sin
synd, og forbedrer seg, så vil Gud vende seg mot ham i miskunn. Gud er
tilgivende, nåderik.
(40) Vet du da ikke at Gud alene
tilhører herredømmet over himmel og jord? Han straffer dem Han
bestemmer, og tilgir dem Han bestemmer, Gud evner alle ting!
(41) Du Sendebud, la ikke dem som kappes i
vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke
tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til
løgn, lytter til folk utenfor din krets, vrir ordene ut av sin
sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, så ta imot. Men hvis
ikke, pass på!» Om Gud vil sette noen på prøve, kan du intet
utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem
venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige.
(42) De som lytter til løgn, og
tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, så sitt til
doms for dem eller avslå. Om du avslår, vil de aldri kunne skade deg
det ringeste. Men hvis du dømmer, så døm med rettferd! Gud
elsker dem som iakttar rettferd!
(43) Men hvordan skulle de vel gjøre
deg til dommer, når de har loven med Guds bestemmelser? Men så
etter dette vender de seg bort. Disse kan ikke kalles troende.
(44) Vi har åpenbart loven, med
ledelse og lys, hvorved profetene som hadde stilt seg i Guds tjeneste
dømte for jødene. Likeledes rabbinerne og de skriftlærde,
ved det de var gitt å bevare av Guds bok, og som de kunne bevitne. Frykt
ikke menneskene, men frykt Meg! Tusk ikke bort Mitt ord for en billig penge! De
som ikke dømmer etter det som Gud har åpenbart, de er i sannhet
vantro!
(45) Deri har Vi foreskrevet for dem: «Liv
for liv, øye for øye, nese for nese, øre for øre,
tann for tann, og for sår gjengjeldelse.» Men den som ettergir som et
offer, kan deri finne soning. De som ikke dømmer ved det som Gud har
åpenbart, de er i sannhet illgjerningsmenn.
(46) Vi lot Jesus, Marias sønn,
følge i profetenes spor, for å stadfeste loven som var før
ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som
forelå før det i loven, og som ledelse og formaning for de
gudfryktige.
(47) Måtte evangeliets folk
dømme ved det Gud deri har åpenbart. De som ikke dømmer ved
det som Gud har åpenbart, de er i sannhet ugudelige!
(48) Vi har åpenbart for deg skriften
med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og
til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har
åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for
den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis!
Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han
ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt
dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle
vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om.
(49) Så døm mellom dem ved det
Gud har åpenbart og følg ikke deres forestillinger, men vær
på vakt mot dem, at de ikke frister deg bort fra noe av det Gud har
åpenbart for deg. Snur de ryggen til, så vit at Gud bare
ønsker å ramme dem for noen av deres synder! Folk flest er i
sannhet ugudelige!
(50) Ønsker de seg da hedenskapets
rettsordning? Hvem er vel bedre enn Gud til å treffe avgjørelser
for folk som har fast tro?
(51) Dere som tror, slutt dere ikke til
jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en
av dem. Gud leder ikke urettferdige!
(52) Du ser at de med sykdom i hjertet iler
til dem, idet de sier: «Vi frykter at et omslag vil ramme oss.» Men kanskje Gud
gir dere seier eller et tegn fra Seg, og da vil de angre det de holdt hemmelig
i sitt bryst.
(53) Og de troende vil si: «Er dette de som
svor ved Gud de dyreste eder, at de skulle stå ved deres side? Deres
gjerninger er intet verdt, de har trukket det korteste strå.»
(54) Dere som tror om noen faller fra i
religionen, så vil Gud sende andre som Han elsker og som elsker Ham,
snille og omgjengelige mot de troende, faste og harde mot de vantro, som vil
kjempe for Guds sak uten å frykte noen kritikk. Dette er Guds godhet, som
Han gir hvem Han vil. Gud er storslagen, Han vet alt!
(55) Venner dere kan satse på, er kun
Gud og Hans sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det
rituelle bidrag, idet de bøyer seg for Gud.
(56) Og de som slutter seg til Gud og Hans
sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer.
(57) Dere som tror, slutt dere ikke til
slike av dem som fikk skriften før dere, eller av de vantro, som driver
ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende.
(58) Når dere kaller til bønn,
driver de ap og spill. Dette fordi de er mennesker uten forståelse.
(59) Si: «Dere skriftens folk, laster dere
oss bare for at vi tror på Gud, og på det som er åpenbart for
oss, og tidligere? De fleste av dere er i sannhet ugudelige!»
(60) Skal jeg fortelle om en gjengjeldelse
verre enn som så fra Gud? Det gjelder dem som var under Guds forbannelse
og mishag, som Han gjorde til aper og svin og avgudsdyrkere! Disse var verre
stilt, og mer på villspor fra den rette vei.
(61) Når de kommer til dere, sier de:
«Vi tror.» Men de kom inn i vantro, og de hadde den med da de gikk ut. Gud vet
godt hva de skjuler.
(62) Du ser mange av dem kappes i synd og
fiendskap og urettmessig tilegnelse. Sannelig, tarvelig er det de gjør!
(63) Hvorfor forbyr ikke rabbinerne og de
skriftlærde deres syndige tale og urettmessige tilegnelse? Sannelig,
tarvelig er det de bedriver!
(64) Jødene sier: «Guds hånd
er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for
det de sier. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det
Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange.
Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men så
ofte de tenner krigens flamme, så slukker Gud den. De tilstreber vold og
ufred på jorden, men Gud liker ikke urostiftere.
(65) Men om skriftfolket hadde trodd og
vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i
lykksalighetens haver.
(66) Hadde de overholdt loven og evangeliet
og det som er åpenbart dem fra Herren, ville de fått spise av alt
både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser
måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig.
(67) Du Sendebud, forkynn det som er
åpenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke
båret frem Hans budskap. Gud vil beskytte deg mot menneskene. Gud
veileder ikke vantro folk.
(68) Si: «Dere som har mottatt skriften,
dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet,
og det som er åpenbart dere fra Herren!» Det som er åpenbart deg
fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men
fortvil ikke over det vantro folk!
(69) De som tror, og jøder, sabeere
og kristne, de som tror på Gud og på dommens dag og gjør det
som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
(70) Vi inngikk pakt med Israels barn, og
Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke passet
dem, holdt de noen for løgnere, og drepte andre.
(71) De trodde ikke det ville bli noen
prøvelse, blinde og døve! Så vendte Gud seg mot dem i
nåde, men på nytt var mange av dem blinde og døve. Gud
følger med i hva de gjør!
(72) Vantro er de som sier: «Gud, det er
Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud,
min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side,
har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er
det ingen hjelpere.
(73) Vantro er de som sier: «Gud er den
tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt én Gud! Hvis de ikke opphører
med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem.
(74) Skulle de ikke heller vende seg til
Gud og be om Hans tilgivelse? Gud er tilgivende, nåderik.
(75) Kristus, Marias sønn, var bare
et sendebud! Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en
rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se,
hvordan Vi klargjør ordet for dem! Se, hvor forvridde de er!
(76) Si: «Vil dere da istedenfor Gud tilbe
noe som verken kan skade eller nytte dere? Gud er den Hørende, den
Allvitende.»
(77) Si: «Dere skriftens folk, overdriv
ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger
som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt
borte fra den rette vei!»
(78) De av Israels barn som var vantro, ble
forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns lepper. Dette på grunn
av deres ulydighet og deres overtredelser.
(79) De sluttet ikke med det forkastelige
som de gjorde. Ille var det de bedrev!
(80) Du ser mange av dem slutte seg til
vantro. Dårlig er det de har sendt i forveien til sitt regnskap, så
Guds mishag vil ramme dem, og i straffen skal de være og bli.
(81) Om de hadde trodd på Gud, og
profeten, og det som er åpenbart ham, ville de ikke sluttet seg til dem.
Men mange av dem er ugudelige.
(82) Du vil sikkert finne at jøder
og hedninger er de mest fiendtligsinnede av alle overfor de troende. Og du vil
finne at de som sier: «Vi er kristne,» er nærmest til å like de
troende. Dette fordi det er prester og munker blant dem, og fordi de ikke er
hovmodige.
(83) Når de hører det som er
åpenbart for Sendebudet, ser du deres øyne fylles av tårer
over det de erkjenner av sannhet. De sier: «Vår Herre, vi tror! Skriv oss
opp blant dem som avgir vitnesbyrd!
(84) Skulle vi ikke tro på Gud og
sannheten som har nådd oss, og håpe at vår Herre vil
føre oss inn sammen med de rettferdige?»
(85) Og Gud vil belønne dem for det
de sier med paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og
bli. Dette er lønnen for dem som gjør det gode.
(86) Men de som er vantro og fornekter
Vårt ord, de blir helvetes beboere!
(87) Dere som tror, forby ikke gode
matemner som Gud har tillatt dere, men gå ikke over grensen. Gud liker
ikke folk som går over grensen!
(88) Spis av det Gud har gitt dere i
underhold, det tillatte og gode. Frykt Gud, Ham dere tror på!
(89) Gud tar ikke fatt for et uoverlagt ord
i deres eder, men Han vil ta dere fatt for det dere påtar dere ved ed!
Soning for mislighold er bespisning av ti fattige med vanlig familiekost, eller
deres bekledning, eller frigjøring av en slave. Den som ikke finner
utvei til dette, skal faste i tre dager. Dette er soning for eder dere har
avlagt. Men hold deres eder! Slik klargjør Gud Sitt ord for dere,
så dere må vise takknemlighet!
(90) Dere som tror, alkohol, hasard,
offersteiner og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå
det, så det må gå dere godt!
(91) Ved alkohol og hasard ønsker
Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra
tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det
være?
(92) Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet, og
vær på vakt! Men om dere snur dere vekk, så vit at det kun
påligger vårt sendebud å gi en klar forkynnelse.
(93) De som tror og handler vel, rammes
ikke av skyld for det de spiser, såfremt de viser gudsfrykt, tror og
lever rettskaffent, viser gudsfrykt og tror, viser gudsfrykt og gjør det
gode. Gud elsker dem som gjør det gode!
(94) Dere som tror, Gud vil nok sette dere
på prøve ved vilt som dere på fredet sted kan felle med bue
eller lanse, slik at Gud kan vite hvem som frykter Ham i det skjulte. Den som
går over grensen, ham venter en smertelig straff.
(95) Dere som tror, drep intet vilt
når dere er sakralisert som pilegrimer. Om noen med overlegg gjør
dette, så er motytelsen tamkveg motsvarende det han har drept etter to
gode menns skjønn, og som bæres frem ved Ka’aba, eller, som
sonoffer, å bespise de fattige, eller faste tilsvarende dette. Dette for
at han kan smake alvoret i det han har gjort. Gud stryker over det som
før er gjort, men den som heretter går over grensen, ham vil Guds
hevn ramme. Gud er mektig, og Han innehar hevnen!
(96) Tillatt for dere er havets fangst og
å spise den som næring for dere og de reisende, men jakt på
land er forbudt så lenge dere er sakralisert som pilegrimer. Frykt Gud,
hos Ham skal dere samles.
(97) Gud har innrettet Ka’aba, det Hellige
hus, som reisemål for menneskene, og likeledes den Hellige måned,
og ofrene. Dette for at dere skal vite at Gud kjenner til alt i himmel og
på jord, at Gud vet om alt!
(98) Vit at Gud er streng med straff og at Gud
er tilgivende, nåderik.
(99) Sendebudet påligger bare
forkynnelsen. Gud vet om det dere tilkjennegir, og det dere skjuler.
(100) Si: «Dårlig og godt er ikke
likeverdig, selv om selve kvantiteten av det dårlige gjør det
antagelig for deg. Vis gudsfrykt, dere som har forstand, så det må
gå dere godt.
(101) Dere som tror, spør ikke om
ting som bare ville plage dere, om de ble avslørt for dere. Men om dere
spør mens Koranen åpenbares, vil de avsløres for dere. Gud
unnskylder dette. Gud er tilgivende, mild.
(102) Folk før dere har stilt slike
spørsmål, men derved ble de ført til vantro.
(103) Gud har ingenting forordnet om
hedenske skikker så som Bahira, Sa’iba, Wasila, Hami. De vantro har
oppdiktet løgn mot Gud, og de fleste av dem forstår ingenting.
(104) Sier man til dem: «Kom til det Gud har
åpenbart! Kom til Sendebudet!» Så sier de: «Våre fedres
tradisjoner er nok for oss.» Og dette selv om deres fedre intet forstod, og
ikke var på rett vei.
(105) Dere som tror, ta vare på dere
selv! Den villfarende kan ikke skade dere når dere er på rett vei.
Til Gud skal dere alle vende tilbake. Og Han vil fortelle dere hva dere bedrev.
(106) Dere som tror når noen av dere
ligger for døden, og tiden for testamentariske disposisjoner er kommet,
da skal det sørges for vitner, to rettsindige menn blant dere, eller to
andre utenfra hvis dere er på reise, og dødens begivenhet rammer
dere. Dere skal holde dem tilbake etter bønnen og la dem sverge ved Gud,
om dere er i tvil: «Vi har ingen økonomisk interesse i dette, heller
ikke noen som står oss nær. Vi vil ikke underslå
vitnesbyrdet, gitt for Guds åsyn. I så fall ville vi være
syndere.»
(107) Hvis man kommer undervær med at
de to har gjort seg skyldige i en synd, så skal to andre stå frem i
deres sted, to av deres gruppe som de to første har gjort seg skyldige
mot, og de skal sverge ved Gud: «Vårt vitnesbyrd er mer vederheftig enn
deres. Vi går ikke over grensen. I så fall ville vi være
illgjerningsmenn.»
(108) Denne ordning er den mest
nærliggende for at folk skal avgi korrekt vitnesbyrd, idet de vil frykte
at deres ed vil bli gjendrevet. Frykt Gud og adlyd! Gud leder ikke et ugudelig
folk!
(109) Den dag da Gud samler alle sendebud
vil Han si: «Hvilket svar fikk dere?» Og de vil svare: «Vi vet ikke. Bare Du
kjenner det skjulte.»
(110) En gang sa Gud: «Jesus, Marias
sønn, kom i hu Min nåde mot deg og din mor, da Jeg styrket deg med
Den Hellige Ånd, så du talte til folk både i vuggen og i
moden alder, da Jeg lærte deg skriften og visdommen, loven og evangeliet,
da du laget som en fugl av leire med Mitt bifall, blåste på den, og
den ble en fugl med Mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske
med Mitt bifall, da du med Mitt bifall oppvekket de døde, da Jeg holdt
Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed, mens de
vantro blant dem sa: ’Dette er intet annet enn åpenbar magi!’»
(111) Eller da Jeg inspirerte disiplene:
«Tro på Meg og Mitt sendebud,» og de svarte: «Vi tror! Bevitne at vi har
stilt oss i Herrens tjeneste.»
(112) Eller da disiplene sa: «Jesus, Marias
sønn, er din Herre i stand til å sende oss et dekket bord fra
himmelen?» Jesus svarte: «Vis gudsfrykt, om dere er troende.»
(113) Og de sa: «Vi ønsker å
spise av det, så våre hjerter må finne ro, så vi
må vite at du har talt sannhet til oss, så vi kan bevitne det!»
(114) Jesus, Marias sønn, sa: «O Gud,
vår Herre, send oss et dekket bord fra himmelen, så det må
bli en høytid for oss, fra den første til den siste, og som et
jærtegn fra Deg! Gi oss Du underhold! Du er den beste forsørger!»
(115) Gud svarte: «Jeg vil sende det ned til
dere. Men den som er vantro etter dette, ham vil Jeg ramme med straff som ingen
annen i hele verden!»
(116) En gang sier Gud: «Jesus, Marias
sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom
Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg
ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det
som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg.
(117) Du alene kjenner det skjulte. Jeg har
bare sagt dem det Du har pålagt meg: ’Tilbe Gud, min Herre og deres
Herre.’ Jeg var vitne overfor dem, så lenge jeg var hos dem, men etter at
Du har kalt meg til Deg, har Du selv vært oppsynsmann over dem. Du er
vitne til alle ting!
(118) Om Du straffer dem, se, de er Dine
tjenere. Om Du tilgir dem, se, Du er mektig, vis.»
(119) Gud sier: «Dette er en dag da de
sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Dem venter paradisets haver, hvor
bekker sildrer. Der skal de være og bli! Guds velbehag er med dem, og de
finner behag i Ham. Dette er den store seier!»
(120) Guds er herredømmet over himmel
og jord og alt som i dem er! Han evner alle ting!