Al-Waaqia

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Når begivenheten inntreffer,

(2) kan det ikke benektes at den inntreffer.

(3) Den fornedrer og opphøyer.

(4) Når jorden rystes i en veldig skaking,

(5) når fjellene smuldres til smuler,

(6) og blir som oppvirvlet støv,

(7) da blir dere av tre slag:

(8) De til høyre, hva med dem til høyre?

(9) De til venstre, hva med dem til venstre?

(10) Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet

(11) – disse er det som kommer i Herrens nærhet,

(12) i lykksalighetens haver.

(13) En stor flokk fra tidligere tider,

(14) men få fra de senere.

(15) På pyntede benker hviler de

(16) overfor hverandre,

(17) mens evig unge gutter går rundt blant dem

(18) med skåler og krus og beger med den klareste drikk,

(19) som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,

(20) med slike frukter som de velger seg ut,

(21) og kjøtt og fugl som de ønsker seg.

(22) Og storøyde kvinner er der,

(23) lik vel forvarte perler.

(24) Som belønning for deres innsats.

(25) Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,

(26) bare ordene: «Fred, fred!»

(27) Og de til høyre, hva med dem til høyre?

(28) Blant tornefrie lotustrær

(29) og tette akasier,

(30) utstrakt skygge

(31) og sprudlende vann,

(32) frukt i overflod,

(33) alltid for hånden og fri til å ta av,

(34) på opphøyde leier.

(35) Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,

(36) som plettfrie jomfruer,

(37) ømme og kjærlige, jevngamle

(38) med dem til høyre,

(39) – en stor flokk fra tidligere tider,

(40) og en stor flokk fra de senere.

(41) Og de til venstre, hva med dem til venstre?

(42) I het, kvelende vind og skåldende vann,

(43) i skygge av kullsvart røyk,

(44) som ikke svaler, og ikke er til behag.

(45) Tidligere levde de et liv i vellevnet,

(46) og turet frem i stor synd,

(47) og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?

(48) Og henfarne fedre også?»

(49) Si: «Både de første og de siste,

(50) alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»

(51) Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,

(52) få spise av Zaqqum-treet.

(53) Fylle magen av det,

(54) og drikke kokende vann ved siden av.

(55) Og dere vil drikke som uttørstede kameler.

(56) Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!

(57) Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?

(58) Hva med sæddråpene som dere avgir!

(59) Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?

(60) Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,

(61) for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.

(62) Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?

(63) Har dere tenkt over jorden dere dyrker?

(64) Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?

(65) Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:

(66) «Vi er ruinert!»

(67) «Vi er plyndret!»

(68) Har dere tenkt over vannet som dere drikker?

(69) Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?

(70) Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?

(71) Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?

(72) Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?

(73) Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.

(74) Så pris din Herre den Veldiges navn.

(75) Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,

(76) og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.

(77) Dette er en kostelig Koran

(78) som finnes i en vel forvart Bok!

(79) Bare de rene får røre den!

(80) En åpenbaring fra all verdens Herre!

(81) Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?

(82) Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?

(83) Når den døende har sjelen oppe i halsen,

(84) mens dere står og ser på,

(85) men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,

(86) så, hvis dere ikke var Oss underlagt,

(87) hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?

(88) Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,

(89) en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.

(90) Er han av dem til høyre,

(91) – «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»

(92) Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,

(93) – en velkomsthilsen av kokende vann,

(94) og helvetes brann.

(95) Dette er den visse sannhet!

(96) Så pris din Herre den Veldiges navn!