At-Talaaq

Madinan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Du profet, når dere skiller dere fra hustruer, så gjør dette under hensyntagen til deres ventetid. Beregn ventetiden, og frykt Gud, deres Herre. Send dem ikke bort fra sine hjem, de skal ikke dra med mindre de er skyldig i klar umoral! Dette er grenser som Gud har satt! Den som overskrider Guds grenser, gjør en urett som rammer ham selv. Du vet ikke, kanskje Gud etter dette vil bringe noe nytt.

(2) Når de så har nådd sin termin, så behold dem på skikkelig vis, eller skill dere fra dem på skikkelig vis. To redelige menn blant dere skal være vitner, og bære vitnemålet overfor Gud. Ved dette formanes den som tror på Gud og dommens dag. Den som frykter Gud, vil Han finne en utvei for, og Han vil gi ham Sine gaver fra et hold han ikke regner med.

(3) Om noen forlater seg på Gud, er Han nok for ham. Gud oppnår det Han vil. Gud har gitt alle ting sitt mål.

(4) For dem av deres hustruer som har avskrevet menstruasjonen, om dere er i tvil, så er ventetiden tre måneder, og også for dem som ennå ikke har menstruert. For dem som er svangre, er deres frist fødselen. Den som frykter Gud, vil Han gjøre det lett for etter sin ordning.

(5) Dette er Guds bud, som Han har åpenbart for dere. For den som frykter Gud, vil Han utslette hans misgjerninger og gjøre hans lønn stor.

(6) La dem bo i ventetiden som dere bor, etter deres utkomme, og plag dem ikke for å gjøre det vanskelig for dem. Hvis de er svangre, så gi dem bidrag til fødselen. Hvis de ammer deres barn, så gi dem deres lønn og snakk sammen på skikkelig vis. Hvis dere har vanskeligheter, så skal en annen amme for ham.

(7) Den velstående skal betale av sin velstand. Den som har begrensede kår, skal betale av det Gud har gitt ham. Gud forlanger ikke mer av noen enn Han har gitt ham. Gud lar vanskeligheter følges av lettelser.

(8) Hvor mang en by som satte seg ut over Guds og Hans sendebuds bud, har Vi gitt en hard avregning og straffet med en fryktelig straff!

(9) Så de fikk smake sin onde adferds følger, og slutten på det hele ble undergang.

(10) Gud har gjort klar for dem en hard straff. Så frykt Gud, dere som har forstand!

(11) Dere som tror, Gud har sendt ned til dere en påminnelse, et sendebud, som fremleser for dere Guds ord, de klargjørende, for å føre dem som tror og lever rettskaffent, fra mørke til lys. Den som tror og lever rettskaffent, vil Han føre inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, og hvor de skal være og bli for alltid. Gud gir ham en prektig omsorg.

(12) Gud er det som skapte syv himler, og jorden likeledes! Ordet stiger ned mellom dem, så dere må vite at Gud evner alt, og at Gud omfatter alle ting i visdom!