Al-Haaqqa
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Realitetens time!
(2) Hva er realitetens time?
(3) Hva
(4) Thamod og Ad holdt slaget for
løgn.
(5) Hva Thamod angår, så ble
de utslettet av ild fra oven,
(6) og hva Ad angår, så ble de
utslettet av en hylende vind.
(7) Han sendte den over dem i syv netter
og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var
morkne, omstyrtede palmestammer.
(8) Ser du vel noe igjen av dem?
(9) Likeledes Farao, og de som levde
før ham, og de omstyrtede byer,
(10) de begikk synd, og adlød ikke
Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep.
(11) Da vannet svømmet over, bar Vi
dere i fartøyet,
(12) for å gjøre det til noe
minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det.
(13) Når det støtes ett
støt i basunen,
(14) og jorden og fjellene løftes opp
og pulveriseres med ett slag!
(15) På denne dag inntreffer
hendelsen.
(16) Himmelen går i stykker, for
denne dag er den skjør.
(17) Englene står ved kanten, og
åtte bærer Herrens trone over seg.
(18) På denne dag blir dere
ført frem, og intet hos dere er skjult.
(19) Hva ham angår, som får sin
regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min
regnskapsbok!
(20) Jeg trodde at jeg skulle møte
mitt regnskap.»
(21) Han vil gå til et behagelig liv
(22) i en opphøyet have
(23) med dens frukter nær for
hånden.
(24) «Spis og drikk og la det smake, for
det dere utrettet i dagene som er gått.»
(25) Hva ham angår, som får sin
regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke
fått min regnskapsbok!
(26) Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt
regnskap står!
(27) Hadde det bare vært slutten!
(28) Min rikdom hjelper meg ikke,
(29) min makt er borte fra meg.»
(30) «Ta ham, og legg ham i lenker
(31) og stek ham så i helvete!
(32) Legg ham så i en sytti alens
kjede!
(33) Han trodde ikke på Gud, den
Veldige!
(34) Han talte ikke for å gi den
fattige mat.
(35) Så i dag har han ingen god venn
her,
(36) og ingen mat, unntatt kloakk,
(37) som bare synderne tar inn.»
(38) Nei, Jeg sverger ved det dere ser,
(39) og ved det dere ikke ser
(40) – dette er et ærverdig sendebuds
tale!
(41) Det er ikke en skalds ord, lite tror
dere,
(42) og ikke en spåmanns ord, lite
tenker dere etter.
(43) Det er en åpenbaring fra all
verdens Herre!
(44) Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av
luften,
(45) så ville Vi grepet ham i
høyre hånd,
(46) og skåret av hans pulsåre,
(47) og ikke en av dere kunne redde ham
unna!
(48) Dette er en påminnelse for de
gudfryktige.
(49) Men Vi vet at det blant dere er
fornektere.
(50) For de vantro er den sorg og
bedrøvelse.
(51) Men den er jo den sikreste sannhet.
(52) Så pris din Herre, den Veldiges
navn!