Al-Jinn
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Si: «Det er blitt åpenbart meg
at en flokk dsjinner gav øre, og sa: ’Vi har visselig hørt en
bemerkelsesverdig forkynnelse (Koran),
(2) som leder til rettsindighet! Vi tror
på den, og vi vil ikke gi Herren medguder.
(3) Og Han – opphøyet er Herrens majestet
– har ikke lagt seg til hustru eller barn.
(4) De forstandssvake blant oss uttalte om
Gud noe hinsides alt,
(5) og vi mente at menneske eller dsjinn
aldri ville si en løgn om Gud.
(6) Men det var noen blant menneskene som
søkte sammen med noen av dsjinnene, og forøket deres
dårlighet,
(7) og mente, som også dere mente,
at Gud ville aldri gjenoppvekke noen.
(8) Vi søkte over himmelen, men
fant den fylt av strenge voktere og ildflammer.
(9) Vi pleide å ta plass her og der
for å lytte, men den som nå lytter, finner en ildflamme som lurer
på ham.
(10) Vi vet ikke om ondt er tiltenkt dem
på jorden, eller om Herren har tiltenkt dem det som er godt.
(11) Visselig er det blant oss rettskafne,
og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier.
(12) Vi mente at vi aldri kunne sette Gud
ut av spill på jorden, og heller ikke forpurre Ham ved flukt.
(13) Da vi fikk høre ledelsen,
trodde vi på den, og den som tror på Herren, han frykter ikke
smålighet eller urett.
(14) Noen av oss har gitt seg Gud i vold,
og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i
vold, disse har søkt det rette.
(15) Men de som følger egne veier,
de blir brensel for helvete.’»
(16) «
(17) for derved å sette dem på
prøve. Og den som snur seg bort fra Herrens formaning, sender Han til en
svær straff.
(18) Bedestedene tilhører Gud,
så påkall ingen ved siden av Gud.
(19) Da Guds tjener stod opp for å
påkalle Ham, var de tett omkring ham.»
(20) Si: «Jeg påkaller kun Herren, og
setter ingen ved Hans side.»
(21) Si: «Jeg formår ikke å
gjøre dere ondt eller godt.»
(22) Si: «Ingen
(23) Meg påligger kun formidling fra
Gud og Hans budskap. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, har i vente
helvetes ild, og der skal de være og bli for alltid.
(24) Når de så endelig
får se det som var stilt dem i utsikt, da vil de få vite hvem som
står svakest med hensyn til hjelpere, og tallmessig.»
(25) Si: «Jeg vet ikke om det som er stilt
dere i utsikt er nær, eller om Herren vil gi det utsettelse.
(26) Han kjenner det skjulte, og Han
gjør ingen kjent med Sitt skjulte,
(27) unntatt et sendebud Han har velbehag
i. Og han ferdes med vakt, foran og bak seg,
(28) så Han kan vite at de har levert
Herrens budskap. Han omfatter alt som hos dem er, og opptegner alt
nøyaktig.»