Al-Muddaththir
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Du som ligger innhyllet i din kappe,
(2) stå opp
og advar!
(3) Lovpris din Herre!
(4) Hold dine klær rene!
(5) Sky det urene!
(6) Gi ikke i håp om
å få mer igjen!
(7)
(8) Når det støtes i basunen;
(9) det vil bli en hard dag;
(10) for de vantro alt annet enn lett.
(11) La Meg alene med ham Jeg har skapt!
(12) Jeg gav ham rikdom i overflod,
(13) og sønner som han har om seg.
(14) Jeg tilrettela alt for ham!
(15) Så begjærer han at Jeg gir
ham mer!
(16) Nei, så sannelig! Han viser
tross mot Våre tegn!
(17) Jeg skal gi ham en tung vei!
(18) Han tenkte og vurderte,
(19) du verden som han vurderte.
(20) Ja, du verden, som han vurderte.
(21) Derpå så han opp,
(22) rynket pannen og så bister ut,
(23) snudde ryggen til i hovmod,
(24) og sa: «Dette er intet annet enn
overlevert magi.
(25) Dette er bare et vanlig menneskes
ord!»
(26) Jeg skal steke ham i Saqar!
(27) Vet du hva Saqar er?
(28) Det er helvetes ild, som ikke sparer
eller skåner.
(29) Den svir huden.
(30) Den voktes av nitten.
(31) Det er alene engler som Vi har satt
som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de
vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de
troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de
vantro,
(32) Nei, ved månen!
(33) Ved natten når den heller!
(34) Ved morgenen når den gryr!
(35) Dette er sannelig en av de
største ting,
(36) en advarsel til menneskene!
(37) Til den av dere som vil gå
fremover, eller henge etter.
(38) Enhver står i pant for det han
har gjort!
(39) Unntatt er
høyrehåndsflokken.
(40) I havene vil de forhøre seg
(41) om synderne,
(42) «Hva har ført dere til helvetes
ild?»
(43) De vil svare: «Vi var ikke av dem som
bad,
(44) og vi gav ikke den fattige mat.
(45) Vi bare pratet med likesinnede,
(46) og fornektet dommens dag,
(47) inntil vissheten kom til oss.»
(48) Nå nytter det dem ikke om noen
taler deres sak.
(49) Hva feiler det dem, siden de vender
seg bort fra påminnelsen?
(50) Som forskremte esler
(51) som flykter for en løve?
(52) Joda, hver og én av dem ønsker
at utbredte blader legges frem for ham.
(53) Nei så sannelig! De frykter ikke
det hinsidige.
(54) Nei. Dette er en formaning.
(55) Og den som vil kan legge seg den
på minnet.
(56) Men de legger seg den ikke på
minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger
tilgivelsen.