An-Naba
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Hva snakket de med hverandre om?
(2)
(3) som de er uenige om.
(4) Nei, sannelig skal de få å
vite!
(5) Så sannelig skal de få
å vite!
(6) Har Vi ikke gjort jorden til et leie?
(7) Og fjellene til støttepilarer?
(8) Vi har skapt dere parvis
(9) og gitt dere søvnen til hvile
(10) og gjort natten til en kledning
(11) og dagen til å skaffe en
levemåte.
(12) Over dere har Vi bygget syv solide
himler
(13) og plassert en skinnende lampe,
(14) og Vi lot falle regn fra regntunge
skyer i strømmer,
(15) for derved å frembringe korn og
planter
(16) og bugnende haver.
(17) Dommens dag er fastsatt.
(18) Den dag det støtes i basunen,
og dere kommer i flokker;
(19) når himmelen åpnes og blir
dører,
(20) og fjellene settes i bevegelse og blir
en luftspeiling.
(21) Sannelig, helvete ligger på lur,
(22) et hjem for de oppsetsige.
(23) Der skal de bli gjennom tider,
(24) og der smaker de ingen forfriskende
kjølighet og intet å drikke,
(25) unntatt kokende vann og kloakk,
(26) som en passende belønning.
(27) De så ikke frem til en
avregning,
(28) og fornektet trossig Vårt ord.
(29) Alt har Vi opptegnet i en
regnskapsbok.
(30) «Nå kan dere smake! Vi skal bare
øke straffen enda mer.»
(31) De gudfryktige har i vente seierens
sted,
(32) haver og vingårder,
(33) høybarmede, jevngamle jomfruer,
(34) og et fylt beger.
(35) Der hører de verken tomt snakk
eller løgnprat.
(36) Som lønn fra Herren, som gave
og som avregning,
(37) fra Herren over himmel og jord og alt
som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til.
(38) Den dag, da Ånden og englene
står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den
barmhjertige har tillatt, og som taler rett.
(39) Dette er sannhetens dag, og
måtte alle som vil, finne hjem til Herren.
(40) Vi har advart dere mot en overhengende
straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien
til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært
støv!»