An-Naazi'aat
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved dem som trekker ut og spenner!
(2) Ved dem som går ivrig frem!
(3) Ved dem som siger frem,
(4) og så
tar ledelsen
(5) og tar seg av
saken!
(6) Den dag når rystelsen ryster,
(7) og
følges av rystelse,
(8) på
denne dag vil hjertene banke
(9) og blikkene
slås ned.
(10) De sier: «Skal vi bringes tilbake til
det vi var?
(11) Når vi er morkne ben?»
(12) Og de tilføyer: «Det vil
være en retur med tap!»
(13) Men det lyder et
eneste skrall,
(14) og så
er de lys våkne.
(15) Historien om
Moses har vel nådd deg?
(16) Da Herren ropte til ham i den hellige
dal Tuwa:
(17) «Gå til Farao! Han er oppsetsig!
(18) Og si:
’Ønsker du ikke å rense deg,
(19) og at jeg
leder deg hen til Herren, så du
(20) Så viste Han ham det
største jærtegnet,
(21) men han forkastet og var ulydig.
(22) Så vendte han ryggen og fjernet
seg raskt,
(23) sammenkalte folk
(24) og sa: «Jeg er deres høyeste
herre.»
(25) Så tok Gud ham fatt med den
hinsidiges og denne verdens straff.
(26) I dette er visselig en lærepenge
for den som har gudsfykt!
(27) Er dere mer krevende å skape,
eller himmelen Han har bygget?
(28) Han hevet opp dens tak og gav den
form,
(29) lot dens natt bli mørk og lot
morgenlyset komme frem.
(30) Så bredte Han jorden ut
(31) og brakte frem av den vann og
grønne enger,
(32) og Han gav fjellene fast feste,
(33) til glede for dere og deres hjorder.
(34) Når så den store
katastrofe inntreffer,
(35) den dag når mennesket kommer i
hu hva han jaget etter,
(36) og helvete bringes frem for alle som
ser,
(37) da skal den som var oppsetsig
(38) og foretrakk jordelivet,
(39) få helvete til herberge.
(40) Men den som fryktet Herrens
maktstilling og nektet seg sine lyster,
(41) – se, paradisets have er herberget.
(42) De spør deg om timen, om
når den kommer.
(43) Hva kan vel du si om dette?
(44) Dens endelige tid beror hos Herren.
(45) Du er bare en advarer for dem som
frykter den.
(46) Den dag de får se den, blir det som
om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.