Part 14
Al-Hijr
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord.
(2) Det
(3) La dem spise og fornøye seg og
leve i håpet, de får snart å vite!
(4) Vi har aldri utslettet en by uten at
den hadde sin skrevne bestemmelse.
(5) Og intet folk
(6) Men de sier: «Du som har fått
formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt!
(7) Hvorfor har du ikke med englene til
oss, om du snakker sant?»
(8) Men Vi sender ikke englene uten alvors
grunn, og da får de ingen henstand!
(9) Vi har åpenbart formaningen, og
Vi passer på den.
(10) Vi har sendt sendebud før deg,
til henfarne folkegrupper.
(11) Men ikke et eneste sendebud kom til
dem uten at de holdt ham for narr.
(12) Slik lar Vi den tilflyte syndernes
hjerter.
(13) De trodde ikke på den, selv om
de henfarnes vanlige skjebne forelå.
(14)
(15) så ville de si: «Øynene
bedrar oss! Vi er forhekset!»
(16) Vi har satt stjernebildene på
himmelen, og prydet den for dem som beskuer den.
(17) Og Vi har befestet den mot enhver
forkastet Satan,
(18) unntatt den som stjeler seg til
å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme.
(19) Vi har bredt ut jorden, og satt faste
fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på
den,
(20) og gitt dere, og dem dere ikke trenger
å forsørge, en levemåte der.
(21) Det finnes intet som ikke har sitt
forrådskammer hos
(22) Vi sender de skydrektige vinder og lar
det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere
som har det i forvaring.
(23) Vi er det som gir liv og lar
dø, og Vi alene tiltrer arven.
(24) Vi kjenner til dem av dere som kommer
først, og dem som kommer sist.
(25) Herren vil samle dem. Han er vis, Han
vet.
(26) Vi skapte mennesket av fuktig leire.
(27) Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av
flammende ild.
(28) En gang sa Herren til englene: «Jeg
vil skape mennesket av fuktig leire!
(29) Når Jeg har formet ham ferdig og
innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»
(30) Og englene falt ham til fote.
(31) Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de
andre.
(32) Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at
du ikke faller ned som de andre?»
(33) Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen
til fote som Du har skapt av fuktig leire.»
(34) Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er
forkastet!
(35) Forbannelsen skal hvile over deg til
dommens dag!»
(36) Han svarte: «Herre, gi meg frist til
den dag de oppvekkes!»
(37) Gud sa: «Du får frist
(38) til en viss tids dag.»
(39) Han svarte: «Herre, fordi Du har latt
meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem
på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen,
(40) unntatt de av dem som er Dine
oppriktige tjenere.»
(41) Gud sa: «Dette er en grei ordning for
Meg,
(42) men du skal ikke ha makt over Mine
tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»
(43) Helvete skal bli møtested for
dem alle.
(44) Det har syv porter, og hver port er
tildelt en del av dem.
(45) Men de gudfryktige skal være
blant haver og kilder:
(46) «Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»
(47) Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i
deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke
benker.
(48) Ingen tretthet vil røre dem, og
de vil aldri bli sendt bort derfra.
(49) Fortell Mine tjenere at Jeg er den
Ettergivende, den Nåderike,
(50) men at Min straff er den smertelige
straff.
(51) Og fortell dem om Abrahams gjester.
(52) Da de trådte inn til ham, hilste
de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»
(53) De sa: «Vær ikke redd! Vi har
godt nytt til deg om en forstandig gutt.»
(54) Da svarte han: «Bringer dere meg godt
nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt
bringer dere?»
(55) De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt.
Gi ikke opp håpet!»
(56) Han svarte: «Hvem gir vel opp
håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?»
(57) Han fortsatte: «Og hva er så
deres anliggende, dere utsendinger?»
(58) De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere,
(59) unntatt Lots familie. Dem skal vi
redde alle sammen,
(60) unntatt hans kone. Vi har bestemt det
slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»
(61) Da utsendingene kom til Lots hus, sa
han:
(62) «Dere er fremmedfolk?»
(63) Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg
med det som de alltid tvilte på.
(64) Vi kommer til deg med sannheten, og vi
er sannferdige.
(65) Dra av gårde, du og dine, i en
nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg
tilbake. Gå dit dere befales.»
(66) Og Vi meddelte ham denne beslutning,
så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste
mann.
(67) Byens innvånere innfant seg med
tegn på glede, og han sa:
(68) «Dette er mine gjester, gjør
meg ikke vanære!
(69) Frykt Gud, og bring ikke skam over
meg!»
(70) De svarte: «Har vi ikke forbudt deg
å ta imot alskens folk?»
(71) Han sa: «Her har dere mine
døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»
(72) Så sant du lever, de var helt
blinde i sin rus.
(73) Men skrallet tok dem ved soloppgang.
(74) Vi snudde opp ned på byen, og
lot teglstein regne over dem.
(75) Sannelig, i dette er jærtegn for
de observante.
(76) Den ligger ved en større vei.
(77) Sannelig, i dette er tegn for de
troende.
(78) Folket i skogen var også
illgjerningsmenn.
(79) Vi rammet dem med Vår hevn. I
begge er klar rettledning.
(80) Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene
for løgnere.
(81) Vi brakte dem Vårt ord, men de
vendte seg bort fra det.
(82) De hugget seg boliger i fjellene for
å være sikre.
(83) Men skrallet tok dem ved morgengry.
(84) Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke.
(85) Vi har skapt himlene og jorden og alt
som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær
over, med en vakker overbærenhet.
(86) Herren er Skaperen, den Allvitende.
(87) Vi har gitt deg de syv vers i
åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran.
(88) La ikke ditt blikk strekke seg mot det
Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist
på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende.
(89) Si: «Jeg er en klar advarer.»
(90) Så som Vi har åpenbart om
dem som deler opp og gjør
(91) Koranen til et lappverk!
(92) Ved din Herre! Vi skal trekke dem til
regnskap alle
(93) sammen for det de har gjort!
(94) Forkynn det du er pålagt, og
vend deg bort fra avgudsdyrkerne.
(95) For Vi er tilstrekkelig for deg mot
dem som driver ap,
(96) som setter en annen gud ved Guds side.
De skal få å vite!
(97) Vi vet at ditt bryst føles
beklemt over det de sier.
(98) Men utrop din Herres pris! Kast deg
ned for Ham!
(99) Tjen Herren til den sikre døden
når deg.
An-Nahl
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Guds ordning realiseres. Prøv
ikke å påskynde det. Ære være Ham! Opphøyet er
Han over alt de setter ved Hans side!
(2) Han sender englene ned med Ånden
av Sin ordning over hvem Han vil av Sine tjenere: «Advar, at det er ingen Gud
utenom Meg! Så frykt Meg!»
(3) Han skapte himlene og jorden på
alvor. Opphøyet er Han over det de setter ved Hans side!
(4) Mennesket har Han frembrakt av en
sæddråpe, og straks er han klart kranglevoren.
(5) Husdyrene har Han frembrakt for dere.
I dem er varme klær, nyttige ting, og dere spiser dem.
(6) De er et vakkert syn for dere
når dere driver dem hjem om kvelden, og drar ut med dem om morgenen
på beite.
(7) De bærer deres oppakning til steder
dere bare med stor møye kunne nå. Sannelig. Herren er velvillig,
nåderik.
(8) Og hesten, muldyret og eslet for at
dere
(9) Gud påligger omsorg for veien,
men noen går til siden. Om Han hadde villet, kunne Han vist dere alle til
veien.
(10) Han er det som sender vann fra oven,
som drikke for dere. Ved dette vokser trær og kratt, hvor dere
(11) Og derved lar Han korn vokse, og
oliven, palmetrær, druer og alskens frukt. Heri er sannelig jærtegn
for folk som tenker.
(12) Han har stilt i deres tjeneste natt og
dag, sol og måne, og også stjernene, til tjeneste ved Hans ordning.
Heri er sannelig jærtegn for folk som bruker forstanden.
(13) I det som Han har latt vokse frem for
dere på jorden av forskjellig sort, er det visselig jærtegn for
folk som tenker etter.
(14) Og Han har stilt havet i deres
tjeneste, så dere
(15) Han har satt faste fjell på
jorden, så den ikke skal svaie med dere. Og elver og fremkomstveier,
så dere må finne frem,
(16) og landemerker. Og ved stjernene
finner man rett vei.
(17) Er vel Han som skaper som den som
intet skaper? Vil dere ikke tenke etter?
(18) Om dere vil telle Guds velgjerninger,
(19) Gud vet om det dere skjuler, og det
dere bærer åpent frem.
(20) De guder som menneskene påkaller
utenom Gud, har intet skapt.
(21) De er selv laget, døde er de,
ikke levende, intet aner de når alle gjenoppvekkes.
(22) Deres Gud er én Gud! De som ikke tror
på det hinsidige liv, deres hjerter avviser, og de viser hovmod.
(23) Gud vet uten tvil om det de skjuler,
og det de bærer åpent frem. Gud holder ikke av de hovmodige.
(24)
(25) Måtte de på oppstandelsens
dag få bære sin fulle byrde, og en
(26) De som levde før dem, smidde
sine renker, men Gud angrep deres byggverk fra grunnen av. Taket falt ned over
dem, og straffedommen kom over dem fra et hold de ikke tenkte seg.
(27) Så vil Han på dommens dag
gjøre dem til skamme, idet Han sier: «Hvor er mine medguder, som dere
laget strid om?» De som har fått innsikt, sier: «I dag overgår skam
og ulykke de vantro,
(28) som englene henter, mens de
gjør urett som slår tilbake på dem selv.» Og de
foreslår fred: «Vi gjorde ikke noe galt!» «Jo, Gud vet godt om det dere
bedrev!
(29) Så gå inn gjennom helvetes
porter, og der skal dere være og bli.» De hovmodiges herberge er et
bedrøvelig sted!
(30) Til de gudfryktige sies det: «Hva har
Herren åpenbart?» – og så svarer de: «Det som godt er!» De som
gjør det gode har godt i vente i denne verden. Men det hinsidiges bolig
er bedre! De gudfryktiges bolig er visselig herlig.
(31) I Edens haver går de inn, hvor
bekker sildrer. Her får de alt de ønsker. Slik lønner Gud
de gudfryktige,
(32) dem som englene henter som gode
mennesker, idet de sier: «Fred være med dere! Tred inn i paradiset for
det dere utrettet.»
(33) Forventer de vantro at englene skal
komme til dem, eller at Herrens ordning skal realiseres? Slik opptrådte
de som levde før dem. Gud gjorde dem ikke urett, men deres egen urett
slo tilbake på dem selv.
(34) Det onde de gjorde rammet dem, og det
de drev ap med innringet dem.
(35) De som gav Gud medguder, vil si: «Om Gud
hadde villet det slik, ville verken vi eller våre fedre dyrket noe annet
enn Ham, og ikke erklært hellig noe utenfor Ham.» Slik gjorde også
de som levde før dem. Men påligger det vel sendebudene annet enn
den klare forkynnelse?
(36) Vi har sendt et sendebud til hvert
folk: «Tjen Gud og hold dere unna avguder!» Og det var noen som Gud gav
ledelse, og andre som villfarelsen tok. Bare reis omkring på jorden og se
hva enden ble for dem som holdt sannhet for løgn.
(37) Om du har sterkt ønske om
å rettlede dem, så leder ikke Gud dem Han lar seile sin egen
sjø, og de har ingen til å hjelpe seg.
(38) De sverger sine dyreste eder ved Gud,
at Gud ikke oppvekker den som dør. Jo, Han har gitt et bindende
løfte! Men folk flest vet ikke.
(39) Dette for å klargjøre det
de var uenige om, og for at de vantro skal erkjenne at de fór med
løgn.
(40) Når Vi ønsker en ting, er
Vårt ord til den ganske enkelt: «Bli!» Og den blir.
(41) De som utvandret for Guds sak, etter
at de hadde lidd urett, vil Vi visselig gi et godt sted å være i
denne verden. Men lønnen i den hinsidige er større, om de bare
visste,
(42) de som viser standhaftighet og
forlater seg på Herren.
(43) Før deg har Vi sendt menn som
Vi inspirerte, spør bare formaningens folk, om dere ikke vet,
(44) med klar beskjed og med bøkene.
For deg har Vi åpenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart
for menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte
tenke over det.
(45) Kan vel de som smir onde renker,
være sikre på at Gud ikke lar jorden oppsluke dem, eller at straffedommen
ikke kommer over dem fra et hold de ikke venter?
(46) Eller at Han ikke tar dem fatt der de
farter omkring uten at de kan forpurre det?
(47) Eller at Han tar dem fatt og hensetter
dem i skrekk? Herren er visselig velvillig, nåderik.
(48) Har de ikke lagt merke til at alt Gud
har skapt, kaster skygger til høyre og venstre, legger seg ned på
jorden for Gud i all ydmykhet?
(49) Alt som er i himlene og alle krek
på jord faller ned for Gud – og englene. De føler seg ikke for
store.
(50) De frykter Herren som er over dem, og
utfører det de er pålagt.
(51) Gud har sagt: «Ha ikke to guder! Han
er én Gud!
(52) Ham tilhører alt i himlene og
på jorden. Hans er religionen for alltid. Skulle dere vel frykte noen
annen enn Gud?
(53) Alle nådebevisninger kommer fra
Gud. Når nøden er over dere, så anroper dere Ham.
(54) Men tar Han så nøden bort
fra dere, se da,
(55) da gir en del Herren medguder for
å vise utakk for det Vi har gitt dem. Bare nyt livet. Dere får
snart å vite!
(56) De avsetter en del av grøden Vi
har gitt dem til medgudene, som de intet vet om. Ved Gud! Dere skal få
svare for det dere har diktet opp!
(57) Og de tilskriver Gud døtre,
ære være Ham, mens de selv skal ha det de ønsker.
(58) Når noen får melding om et
nyfødt pikebarn, formørkes hans ansikt, og han må legge
bånd på seg.
(59) Han gjemmer seg bort fra folk for den
dårlige nyhet han har fått. Skal han beholde det i vanære
eller grave det ned i sanden? Hvor dårlig er deres vurdering.
(60) De som ikke tror på det
hinsidige, står for det som dårlig er. Men Gud står for det
høyeste. Han er den Mektige, den Vise.
(61) Om Gud skulle ta menneskene fatt for
deres ondskap, ville det ikke være et krek tilbake på jorden. Men
Han gir dem en bestemt frist! Når deres tid kommer, kan de ikke forsinke
den en eneste time, og heller ikke påskynde den.
(62) De tilskriver Gud det de selv ikke
liker, og deres tunger taler løgn, så de skal få det beste?
Men det er ingen tvil om at de har Ilden i vente, og dit kommer de fort!
(63) Ved Gud! Vi har sendt sendebud til folkene
før deg. Men Satan fikk folks adferd til å fortone seg prydelig
for dem. Han er leder for dem den dag i dag, men de vil få en smertelig
straff.
(64) Vi har åpenbart deg skriften for
at du skal gjøre klart for dem det de er uenige om, og som ledelse og
nådesbevisning til folk som tror.
(65) Gud sender vannet fra oven, og
gjør med det jorden levende, etter at den lå død. Heri er
jærtegn for folk som vil høre.
(66) Også i kveget har dere en
lærepenge, Vi gir dere å drikke av det de har i sitt indre, blant
urenhet og blod finnes ren melk, god å innta for dem som drikker.
(67) Slik er det også med fruktene,
av palmetrær, og vindruer. Fra disse henter dere berusende drikke og god
næring. Heri er jærtegn for folk som bruker forstanden.
(68) Herren har inngitt biene: «Finn dere
hus i fjell og trær, og i det menneskene setter opp.
(69) Spis så av alskens frukt og
følg i lydighet Herrens veier.» Og ut av deres indre kommer en saft av
skiftende sort, og i den er legedom for menneskene. Heri er jærtegn for
folk som bruker tanken.
(70) Gud har skapt dere. Så kaller
Han dere bort, noen etter å være ført inn i den ynkeligste
oldingealder, så de intet vet, som før visste. Gud vet, evner alt.
(71) Gud har begunstiget noen fremfor andre
med goder. Men de som er begunstiget overlater ikke sine goder til sine slaver,
så de står likt i så måte. Skulle de fornekte Guds
godhet?
(72) Og Gud har gitt dere hustruer fra
deres egen krets, og har ved dem gitt dere barn og barnebarn. Han har gitt dere
gode gaver! Skulle menneskene da tro på det som er intet verdt, og
fornekte Guds godhet?
(73) Og istedenfor Gud dyrke slikt som ikke
kan skaffe dem noe som helst, verken fra himlene eller jorden, som ikke er i
stand til noe?
(74) Dere skal ikke lage lignelser om Gud!
Gud vet, dere vet intet.
(75) Men Gud fremsetter en lignelse om den
slave som er eiendom og som ikke råder over noe, og en fri mann som vi
har gitt rikelige gaver, og som gir av dette i det skjulte og åpent. Er
vel disse like? Gud være lovet! Men de fleste vet ingenting.
(76) Gud fremsetter en lignelse om to menn,
den ene er stum og evner intet, og er en byrde for sin herre. Hvor han enn
sender ham, kommer det intet godt ut av det. Kan vel han settes likt med ham
som påbyr rettferd, og selv er på den rette vei?
(77) Guds er det uutgrunnelige i himlene og
på jord. Og timens inntreffen kan være som et blunk med
øyet, eller nærmere. Gud evner alt.
(78) Gud har brakt dere frem fra mors liv,
mens dere intet visste. Og Han har gitt dere hørsel, syn og forstand,
slik at dere måtte vise takknemlighet.
(79) Dere har vel sett fuglene som er satt
til å være i luften under himmelen. Ingen holder dem, unntatt Gud.
Heri er jærtegn for folk som tror.
(80) Gud har gitt dere husvære til
hvile. Han har gitt dere telt av kvegets skinn, som er lette å
håndtere under reise og på rastedagen, og av deres ull, pels og
hår, utstyr og redskap med en viss varighet.
(81) Ved det Gud har skapt, har Han gitt
fjellene som tilfluktssteder. Han har gitt dere klesplagg som verger mot heten,
og andre som verger mot deres egen voldsbruk. Slik fullbyrder Han Sin
nåde mot dere, at dere må gi dere inn under Hans vilje.
(82) Men om de vender ryggen til, deg
påligger kun den klare forkynnelse.
(83) De erkjenner Guds godhet, og så
tar de avstand fra den! De fleste av dem er utakknemlige!
(84) Og den dag da Vi fra hvert folk lar et
vitne fremstå, da vil ikke de vantro bli hørt, og de vil ikke
kunne få rette opp noe.
(85) Når de som handler ondt,
står overfor straffen, så vil den ikke bli gjort lettere for dem,
og de gis ingen utsettelse.
(86) Når de som setter medguder ved
Guds side, får se gudene sine, vil de si: «Herre, disse er medgudene
våre som vi påkalte utenom Deg,» og disse gir dem dette svar: «Dere
farer med løgn!»
(87) På denne dag tilbyr de Gud
underkastelse. Alt de diktet opp har sveket dem.
(88) For dem som er vantro og legger
hindringer på Guds vei, legger Vi straff til straffen for det onde de har
stelt i stand.
(89) Og den dag da Vi fra hvert folk lar et
vitne fremstå mot dem selv fra deres egne rekker, da vil Vi også
føre deg som vitne mot disse! Vi har åpenbart deg skriften for
å klargjøre alle ting, og som ledelse og nådesbevisning og
et godt budskap for dem som gir seg Gud i vold.
(90) Gud påbyr rettferd og godhet, og
gavmildhet mot familie. Han forbyr det skjendige og forkastelige, og voldsferd.
Han formaner dere, så dere må vise ettertanke.
(91) Oppfyll pakten med Gud når den
er inngått. Bryt ikke eder når de er svoret, og dere har sagt at
Gud innestår. Sannelig, Gud vet hva dere gjør.
(92) Vær ikke som kvinnen som har
spunnet en fast tråd, og så plukker den fra hverandre til fibre,
idet dere bruker deres eder til å lure hverandre, slik at et folk er
sterkere enn et annet. Gud setter dere på prøve ved dette.
På oppstandelsens dag vil Han gjøre klart for dere det dere var
uenige om.
(93) Om Gud hadde villet, kunne Han gjort
dere til ett eneste (tros)samfunn. Men Han lar dem seile sin egen sjø
som Han vil, og gir dem ledelse som Han vil. Og Han trekker dere til regnskap
for det dere har gjort.
(94) Bruk ikke deres eder til å lure
hverandre, så dere mister fotfeste etter å ha stått fast!
Dere får smake det onde for å ha lagt hindringer i Guds vei, og
dere vil møte en streng straff!
(95) Bytt ikke bort Guds pakt for en billig
penge! Det som er hos Gud er det beste for dere, om dere bare visste.
(96) Det dere har tar en ende, men det som
er hos Gud består. Vi vil visselig gi de standhaftige deres lønn
etter det beste de har gjort.
(97) Den som lever rettskaffent, mann eller
kvinne, og som tror, vil Vi oppvekke til et godt liv. Vi vil visselig gi dem
deres lønn etter det beste de har gjort.
(98) Når du resiterer Koranen,
så søk beskyttelse hos Gud mot den forkastede Satan.
(99) Han har ingen makt over dem som tror,
og setter sin lit til Herren.
(100) Hans makt er bare over dem som slutter
seg til ham, og gir Ham medguder.
(101) Om Vi utskifter et skriftord med et
annet, og Gud vet best hva Han åpenbarer, så sier de: «Du bare
dikter opp!» Nei, de fleste av dem vet ingenting.
(102) Si: «Den Hellige Ånd har
åpenbart det fra Herren med sannhet for å styrke dem som tror, og
som ledelse og godt budskap for dem som har gitt seg Gud i vold.»
(103) Vi kjenner vel til at de sier: «Det er
et vanlig menneske som lærer ham.» Men språket til den de sikter
til er utenlandsk, mens dette er klart, arabisk språk!
(104) De som ikke tror på Guds ord,
veileder ikke Gud. De har en smertelig straff i vente.
(105) De som ikke tror på Guds ord,
dikter opp løgn. Disse er i sannhet løgnere.
(106) Den som fornekter troen på Gud
etter å ha trodd, ikke den som er under press og hvis hjerte har troens
fred – men den som åpner sitt bryst for vantro, den skal Guds vrede
ramme, den venter en svær straff.
(107) Dette fordi de foretrekker jordelivet
fremfor det hinsidige og fordi Gud ikke leder vantro folk.
(108) Dette er folk hvis hjerter,
øyne og ører Gud har forseglet. Disse er de likegyldige.
(109) Det er ingen tvil, disse er taperne i det
kommende liv.
(110) Overfor dem som utvandret etter
prøvelser, som kjempet, og bar med tålmod, vil Herren etter dette
vise tilgivelse og nåde,
(111) på den dag da enhver står
frem for å føre sin egen sak, og enhver lønnes for det han
har gjort, og de lider ingen urett.
(112) Gud bruker et bilde: En by lå i
sikkerhet og fred, og dens levemåte strømmet rikelig fra alle
hold. Så viste den utakknemlighet for Guds velgjerninger. Og Gud lot den
få over seg hunger og frykt, for det de hadde laget i stand.
(113) Et sendebud var jo kommet til dem fra
deres egen krets, men de beskyldte ham for å fare med løgn.
Så tok straffen dem, urettferdige som de var!
(114) Spis av det Gud har gitt dere, som er
tillatt og godt. Vis takknemlighet for Guds godhet, om det er Ham dere tjener!
(115) Han har bare forbudt dere det
selvdøde, blod og svinekjøtt, og slikt som er viet til en annen
enn Gud. Men om noen drives av nød, ikke av lyst, og ikke går for
langt, så er Gud tilgivende, nåderik.
(116) Si ikke om det som dere
løgnaktig beskriver: «Dette er tillatt, og dette forbudt,» for å
dikte opp løgn mot Gud. De som dikter opp løgn mot Gud, går
det ikke godt.
(117) De nyter livet en stakket stund, og
så venter det dem en smertelig straff.
(118) Jødene har Vi forbudt det som
Vi har fortalt deg tidligere. Vi gjorde dem ikke urett, men deres egen urett
slo tilbake på dem selv.
(119) Overfor dem som i uvitenhet har
handlet urett, og så omvender seg og forbedrer seg, er Herren etter
dette, tilgivende, nåderik.
(120) Abraham var en leder, ydmyk og
Gud-søkende. Han var ingen avgudsdyrker.
(121) Han viste takknemlighet for Hans
godhet. Gud utvalgte ham og ledet ham på rett vei.
(122) Vi gav ham det som var godt i denne
verden, og i den hinsidige vil han visselig være blant de rettferdige.
(123) Så gav Vi deg denne inspirasjon:
«Følg Abrahams lære som Gud-søker! Han var ingen
avgudsdyrker!»
(124) Sabbaten ble bare innført for
dem som var uenige om læren. Herren vil på oppstandelsens dag
treffe avgjørelse mellom dem om det de var uenige om.
(125) Kall til Herrens veier med visdom og
vakker formaning! Diskuter med dem på beste måte! Herren vet best
hvem som vandrer bort fra Hans vei, og hvem som er på rett vei.
(126) Om dere gjengjelder overlast, så
gjør det i samme mål som dere har lidd urett. Men om dere vil
bære det, sannelig, dette er best, for dem som har standhaftighet.
(127) Vis tålmod! Ditt tålmod
kommer fra Gud! Vær ikke bedrøvet over menneskene, og vær
ikke fortrykt for deres renker.
(128) Gud er med dem som viser gudsfrykt, og
dem som handler vel.