Part 18
Al-Muminoon
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) De troende går det godt,
(2) som er ydmyke
i sine bønner,
(3) som vender
seg bort fra tomt prat,
(4) som betaler
det rituelle bidrag,
(5) som holder
sitt kjønnsliv i tømme,
(6) unntatt
når det gjelder hustruer og slavinner, for da
(7) men de som begjærer noe utover
dette, går over grensen,
(8) som passer betrodd gods og sine
forpliktelser,
(9) og som overholder sine bønner.
(10) Disse er arvingene,
(11) som skal arve paradiset. Der skal de
være og bli.
(12) Vi skapte mennesket av en leirmasse.
(13) Senere la Vi ham som en
sæddråpe i sikker forvaring.
(14) Så gjorde Vi dråpen til en
kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene
dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning.
Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper!
(15) Så, etter dette, skal dere
visselig dø.
(16) Og så vil dere bli gjenoppvekket
på oppstandelsens dag.
(17) Over dere har Vi skapt syv
himmelhvelv. Vi overså intet i Skapelsen.
(18) Og Vi sendte ned vann fra himmelen i
et visst mål, og lot det hvile i jorden. Men Vi er også i stand til
å ta det bort.
(19) Så frembrakte Vi ved det haver
for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse
spiser dere.
(20) Og et tre, som vokser frem av Sinais
berg, som gir olje og krydder til dem som spiser.
(21) I husdyrene er også noe å
lære for dere. Vi gir dere å drikke av det som er i deres indre, og
dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat.
(22) På dem og på skip
bæres dere omkring.
(23) Vi sendte Noa til hans folk, og han
sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise
gudsfrykt?»
(24) Rådet for hans folk, som var
vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre
enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke
hørt om noe slikt blant våre henfarne fedre.
(25) Han er bare en besatt mann, så
se ham an inntil videre.»
(26) Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de
kaller meg løgner.»
(27) Så gav Vi ham denne inspirasjon:
«Lag arken for Våre øyne og ved Vår inspirasjon! Når
Vår beslutning realiseres, og alt koker over, så før om bord
et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede
foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes.
(28) Når så du og de som er med
deg har tatt plass i arken, så si: ’Lovet være Gud, som har reddet
oss fra et folk av urettferdige.’
(29) Og si: ’Herre, la meg gå fra
borde en velsignet landgang! Du er den beste los.’»
(30) I dette er visselig jærtegn. Vi
setter sannelig på prøve!
(31) Så, etter dem, frembrakte Vi en
annen generasjon.
(32) Og Vi sendte dem et sendebud fra deres
egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke
vise gudsfrykt?»
(33) Men rådet for hans folk, som var
vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode
kår i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som
spiser og drikker som oss.
(34) Hvis vi hører på et
vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere!
(35) Er det ikke så at han lover dere
at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og
knokler?
(36) Fullstendig forfeilet er det dere blir
lovet!
(37) Det er intet annet enn vårt
jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke.
(38) Han er bare et menneske som har
oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.»
(39) Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de
kaller meg løgner.»
(40) Han sa: «Om litt vil de nok angre!»
(41) Så tok skrallet dem rettelig, og
Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde!
(42) Så, etter dem, frembrakte Vi
andre generasjoner.
(43) Intet folk kommer før eller
etter sin bestemte tid,
(44) Så sendte Vi Våre sendebud
den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de
ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem
til legender. Bort med det folk som ikke tror.
(45) Siden sendte Vi Moses og hans bror
Aron med Våre jærtegn, og med klar fullmakt,
(46) til Farao og hans råd, men de
var hovmodige, et overlegent folk,
(47) og de sa: «Skal vi ha tiltro til to
vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er våre tjenere?»
(48) Så kalte de dem løgnere,
og ble blant dem som ble utslettet.
(49) Vi gav Moses skriften, så de
kanskje kunne finne ledelse.
(50) Og Vi gjorde Marias sønn og
hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en åsside med ro og vann.
(51) «Dere sendebud, spis av det som er
godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør.
(52) Dette er deres trossamfunn. Ett
samfunn er det! Og Jeg er deres Herre, så frykt Meg.»
(53) Men de har splittet opp dette sitt
anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har.
(54) La du dem bero i deres forvirrings
avgrunn inntil videre.
(55) Tror de kanskje at Vi ved det Vi har
gitt dem av rikdom og barn
(56) også vil være raske med de
største goder? Nei, de fatter intet!
(57) Men de som bever av ærefrykt for
Herren.
(58) som tror på Herrens ord,
(59) som ikke setter noe ved Herrens side,
(60) som gir sine gaver med bevende hjerter
fordi de skal vende tilbake til Herren,
(61) disse er det som kappes i å
gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det.
(62) Vi pålegger ingen mer enn han
evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen
urett!
(63) Nei, i deres hjerter er en forvirrings
avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse.
(64) Inntil Vi tar fatt dem som lever i
vellevnet med straffen, da jamrer de seg!
(65) Jamre dere ikke i dag! Dere får
ingen hjelp fra Oss!
(66) Mitt ord ble resitert for dere, men
dere snudde dere om på hælen,
(67) i hovmod overfor det, og unngikk ham
som talte om kvelden.
(68) Har de da ikke tenkt over det som ble
sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre?
(69) Eller kjente de ikke sitt Sendebud,
så de ikke ville vite av ham?
(70) Eller sier de: «Han er besatt!» Nei, han
har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten.
(71) Hadde sannheten rettet seg etter deres
meninger, så ville himlene og jorden og alle som i dem er, gått
fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra
formaningen vender de seg bort.
(72) Har du vel forlangt lønn av
dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger.
(73) Du kaller dem visselig til rett vei.
(74) Men de som ikke tror på det
hinsidige, viker av fra veien.
(75) Men om Vi forbarmet oss over dem, og tok
bort de trengsler de er under, så ville de ture frem i sin oppsetsighet,
og vandre videre i blinde.
(76) Vi har tatt dem fatt med straffen, men
de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet,
(77) inntil Vi til slutt åpnet porten
for en streng straff, da ble de fortvilet.
(78) Han er det som gav dere hørsel,
syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere.
(79) Han er det, som spredte dere på
jorden. Til Ham samles dere inn.
(80) Han er det som gir liv og død.
I hans hånd ligger vekslingen av natt og dag. Forstår dere da ikke?
(81) Nei, de sier det samme som de
henfarne.
(82) De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes
når vi er døde, og er jord og knokler?
(83) Vi og våre fedre er blitt lovet
dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.»
(84) Si: «Hvem tilhører jorden og
alle som der er, om dere vet?»
(85) Og de vil svare: «Gud tilhører
det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?»
(86) Si: «Hvem er Herre over de syv himler
og den store trone?»
(87) Og de vil svare: «Gud tilhører
det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?»
(88) Si: «I hvis hånd er
herredømmet over alle ting, så Han gir beskyttelse, mens det ikke
gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?»
(89) Og de vil svare: «Gud tilhører
det.» Si: «Hvordan kan dere være så forhekset?»
(90) Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er
sannelig løgnere.
(91) Gud har ikke lagt seg til barn. Det er
ingen guder ved Hans side. I så fall ville hver gud dratt av gårde
med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære
være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder!
(92) Han kjenner det skjulte og det
åpenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side.
(93) Si: «Herre, om Du vil la meg se og
oppleve det de er stilt i utsikt,
(94) så plasser meg ikke, Herre,
blant de urettferdige.»
(95) Vi har visselig makt til å la
deg se det Vi har stilt dem i utsikt.
(96) Avvis det onde med det som er bedre.
Vi er vel kjent med det de sier.
(97) Og si: «Jeg søker tilflukt hos
Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser.
(98) Jeg søker tilflukt hos Deg,
Herre, at de ikke må hjemsøke meg.»
(99) Når døden så kommer
til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake,
(100) slik at jeg må leve rettskaffent
i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en sperrende
voll til den dag de gjenoppvekkes.
(101) Når det støtes i basunen,
så er ingen slektskapsbånd mellom dem på denne dag, og de
snakker ikke til hverandre.
(102) De, hvis vektskåler er tunge,
dem vil det gå godt.
(103) Men de, hvis vektskåler er lette,
disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli,
(104) hvor Ilden svir deres ansikter
så de blir askegrå.
(105) «Ble ikke Mitt ord resitert for dere,
og dere forkastet det?»
(106) Og de vil svare: «Vår
skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom
på villstrå.
(107) Herre, før oss ut herfra! Hvis
vi så faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!»
(108) Han sier: «Ned i helvete med dere, og
snakk ikke til Meg!
(109) Det var en flokk av mine tjenere som
pleide å si: ’Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er
barmhjertig som Du.’
(110) Men dere holdt dem for narr, så
det fikk dere til å glemme tanken på Meg. Og dere lo av dem.
(111) Jeg belønner dem i dag for
deres standhaftighet. De har vunnet seieren.»
(112) Han fortsetter: «Hvor mange år
var dere på jorden?»
(113) Og de vil svare: «Vi var vel der en
dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.»
(114) Han sier: «Dere var kun kort tid, om
dere bare visste.
(115) Trodde dere at Vi skapte dere for moro
skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?»
(116) Opphøyet er Gud, Kongen, den
Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre.
(117) Om noen påkaller en annen gud
ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, så beror hans avregning
hos hans Herre. Sannelig, de vantro går det ikke godt.
(118) Og si: «Herre, tilgi og vis
Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.»
An-Noor
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Dette er et avsnitt som Vi har
åpenbart og gjort bindende. Vi har i det åpenbart klare ord,
så dere må komme til ettertanke.
(2) Horkvinnen og horkarlen, gi hver av
dem hundre piskeslag, La ingen medlidenhet for dem gripe dere når det
gjelder Guds religion, om dere tror på Gud og dommens dag. Og la en
gruppe troende overvære deres avstraffelse.
(3) En horkarl må bare gifte seg med
en horkvinne eller avgudsdyrker. Og en horkvinne, ingen skal gifte seg med
henne, unntatt en horkarl eller en avgudsdyrker. Dette er forbudt for de troende.
(4) De som kaster tvil over ærbare
kvinner, og så ikke skaffer fire vitner, gi dem åtti piskeslag, og
motta aldri deres vitnemål mer. Disse er ugudelige!
(5) Unntatt er slike som angrer
etterpå, og forbedrer seg. Gud er tilgivende, nåderik.
(6) Den som kaster tvil over sin hustru,
og ikke har andre vitner enn seg selv, la hans vitnesbyrd være at han
sverger en firfoldig ed ved Gud, at han taler sant.
(7) Og en femte gang, at Guds forbannelse
må ramme ham, om han er løgner.
(8) Det vil avvende straffen fra henne, om
hun sverger en firfoldig ed ved Gud at han lyver,
(9) og en femte gang, at Guds vrede
må ramme henne om han har snakket sant.
(10) Hadde det ikke vært for Guds
godhet mot dere, og Hans nåde, og at Gud viser miskunn, er vis.
(11) De som kom med bakvaskelsen er en
liten gruppe blant dere. Anse ikke dette som noe ondt for dere, det er tvert
imot godt. Hver enkelt av dem skal belastes det han har fortjent av synd, og
hovedmannen, ham venter en svær straff.
(12) Hvorfor tok ikke de troende menn og
kvinner for sitt vedkommende alt i beste mening da de hørte det, og sa:
«Dette er klar bakvaskelse?»
(13) Hvorfor brakte de ikke fire vitner i
saken? Da de ikke har brakt vitner, så er de overfor Gud løgnere.
(14) Hadde det ikke vært for Guds
godhet og nåde mot dere i denne verden og den hinsidige, så ville
en svær straff rammet dere
(15) for det dere har spredt ut, da dere
tok imot det og la det på tungen, og uttalte det med munnen det dere ikke
har noe kjennskap til, og anså det for en liten ting. Men i Guds
øyne er det en stor sak!
(16) Hvorfor sa dere ikke da dere
hørte det: «Det tilkommer ikke oss å snakke om dette! Ære
være Deg! Dette er en svær beskyldning.»
(17) Gud formaner dere ikke å falle
tilbake til noe slikt noen gang, om dere er troende.
(18) Gud klargjør ordet for dere.
Gud vet, er vis.
(19) De som liker at skammeligheter spres
ut om dem som tror, dem venter en smertelig straff i denne verden og den
hinsidige. For Gud vet, mens dere ikke vet.
(20) Hadde det ikke vært for Guds
godhet mot dere, og Hans nåde, og at Gud er velvillig, nåderik.
(21) Dere som tror, følg ikke i
Satans fotspor, for den som følger i Satans fotspor, se, han oppfordrer
til skjendighet og urett. Hadde det ikke vært for Guds godhet mot dere,
og Hans nåde, så ville ikke en eneste en av dere noen gang blitt
ren. Men Gud renser den Han vil. Gud hører, vet.
(22) De blant dere som har rikelighet og
velstand, må ikke forsverge å gi noe til nærbeslektede og
fattige og dem som har utvandret for Guds sak. La dem unnskylde og vise overbærenhet.
Vil dere ikke gjerne at Gud skal tilgi dere? Gud er tilgivende, nåderik.
(23) De som kaster tvil over ærbare
kvinner, sorgløse, men rettroende, de er under forbannelse i denne
verden og den hinsidige. Dem venter en svær straff
(24) den dag da tunger, hender og
føtter vitner om det de bedrev.
(25) På denne dag vil Gud gi dem
fullt ut det de rettelig har til gode, og de vil vite at Gud er den
åpenbare rettferd.
(26) Dårlige kvinner er for
dårlige menn, og dårlige menn for dårlige kvinner. Gode kvinner
er for gode menn, og gode menn for gode kvinner. Disse er uberørt av hva
folk sier. Dem tilkommer tilgivelse og verdig omsorg.
(27) Dere som tror, gå ikke inn i
andres hus enn deres egne uten først å ha gitt deres
nærvær til kjenne og hilst beboerne. Dette er bedre for dere,
så dere må tenke etter.
(28) Om dere ikke finner noen hjemme,
så gå ikke inn før dere har fått tillatelse. Og sier
man til dere: «Vend om!» så vend om. Det er mest sømmelig for
dere. Gud vet om det dere gjør.
(29) Det hviler ingen skyld på dere
om dere går inn i ubebodde hus, hvor noe kan være dere til nytte.
Gud vet om det dere bærer åpent frem, og det dere skjuler.
(30) Si til de troende menn at de skal
dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette
er mer sømmelig for dem. Gud er vel underrettet om det de foretar seg.
(31) Og si til de troende kvinner at de
skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme,
og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke
sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn,
sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre,
nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener
dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke
forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med
føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere
alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt!
(32) Sørg for ekteskap for den
enslige blant dere, og rettskafne slaver og slavinner. Om de er fattige,
så vil Gud gjøre dem rike ved sin gunst, Gud er storsinnet, og
vet.
(33) La dem som ikke finner utvei til
ekteskap, være avholdne til Gud beriker dem ved sin gunst. Om noen av de
slaver dere eier, ønsker frihetsbrev, så la dem få det, om
dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere.
Tving ikke deres slavepiker til prostitusjon, om de vil leve i ærbarhet,
i begjær etter denne verdens gods. Men om noen tvinger dem, så er
Gud etter tvangen tilgivende, nådig.
(34) Nå har Vi åpenbart dere
ordet som gjør alt klart, eksemplet til dem som gikk bort før
dere, og en formaning til de gudfryktige.
(35) Gud er himlenes og jordens lys. Hans
lys kan lignes med en nisje hvor det er et bluss. Blusset er omgitt av glass,
som om det var en funklende stjerne. Det tennes med brenne fra et velsignet
tre, et oljetre, som ikke hører hjemme verken i øst eller vest,
hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær. Lys over lys! Gud
leder dem Han vil til Sitt lys. Han lager lignelser for menneskene. Gud kjenner
til alle ting.
(36) Hans lys er i hellige hus som er reist
med Hans bifall, hvor Han vil at Hans navn skal påkalles, hvor menn
priser Ham morgen og kveld,
(37) menn som ikke distraheres fra Guds
ihukommen av varer og handel, fra å forrette bønnen, og å gi
gode gaver, idet de frykter en dag da hjerter og blikk blir omsnudd,
(38) og håper at Gud vil
belønne dem for det beste de har gjort, og gi dem mer av Sin godhet. Gud
forsørger hvem Han vil, uten å regne på det.
(39) Men de vantro, deres gjerninger er som
en luftspeiling over sletten, som den tørstende tror er vann, til han
når dit og intet finner. Men han finner Gud ved sin side, og Han
gjør opp hans regning. Og Gud er rask i avregningen.
(40) Eller de er som mørket i havets
dyp, dekket av en bølge, og atter en bølge, og så skyene,
mørke på mørke. Om noen strekker frem hånden, kan han
nesten ikke se den. Den ikke Gud gir lys, han har intet lys.
(41) Du har vel sett at alt som er i
himlene og på jord priser Gud, og fuglene, når de brer ut sine
vinger. Enhver, Gud kjenner hans bønn og hans lovprisning. Gud vet om
hva de gjør.
(42) Gud tilhører herredømmet
over himlene og jorden. Hos Gud er reisen slutt.
(43) Du har vel sett hvordan Gud driver
frem skyene, føyer dem sammen og stabler dem i hauger, og du ser regnet
strømme ut blant dem. Og Han sender ned fra oven berg av hagl og rammer
dermed hvem Han vil, og holder det borte fra hvem Han vil. Hans lysglimt
blender nesten!
(44) Gud lar natt og dag veksle. I dette er
noe å lære for dem som har øyne.
(45) Gud har skapt alle vesener av vann,
noen går på buken, noen på to ben og noen på fire. Gud
skaper det Han vil. Gud evner alt.
(46) Vi har nå åpenbart ordet
som klargjør. Gud leder dem Han vil til rett vei.
(47) Folk sier: «Vi tror på Gud og
på Sendebudet, og vi adlyder.» Etter dette vender noen av dem seg bort.
Disse er ikke troende.
(48) Når de kalles til Gud og Hans
sendebud så han kan dømme mellom dem, da er det en flokk av dem
som trekker seg bort.
(49) Men har de retten på sin side,
da kommer de til ham og føyer seg.
(50) Har de en sykdom i sine hjerter, har
de tvil eller frykter de at Gud og Hans sendebud skal gjøre dem urett?
Nei, disse er i sannhet urettferdige.
(51) Alt de troende sier når de
kalles til Gud og Hans sendebud, at han må felle dom mellom dem, er: «Vi
hører og vi adlyder.» Disse vil det gå godt.
(52) Den som adlyder Gud og Hans sendebud
og frykter Gud i ærefrykt, disse vil det gå godt.
(53) Folk sverger sine dyreste eder ved
Gud, at om du gir dem ordre, så vil de visselig rykke ut. Si: «Sverg
ikke! Vanlig lydighet er nok. Gud er vel underrettet om det dere gjør.»
(54) Si: «Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet!»
Men om dere så vender ryggen til, så påligger ham kun det han
er pålagt, og dere det dere er pålagt. Om dere adlyder ham, har
dere funnet rett vei. Sendebudet påligger kun å forkynne klart og
greit.
(55) Gud har lovet dem av dere som tror og
lever rettskaffent, at Han vil la dem overta landet, som Han i sin tid lot dem
som var før dem overta, og at Han vil befeste deres religion, som Han
har godkjent for dem, og bytte deres frykt med sikkerhet. «Meg skal de tjene,
og ikke sette noe ved Min side.» De som er vantro etter dette, de er ugudelige!
(56) Forrett bønnen, betal
ritualbidraget, og adlyd Sendebudet, så dere må finne nåde.
(57) Tro endelig ikke at de vantro kan
gjøre Gud avmektig på jorden! Deres herberge blir Ilden, et
sørgelig endelikt.
(58) Dere som tror, la deres slaver og dem
blant dere som ennå ikke har nådd puberteten, be dere om tillatelse
tre ganger, før morgenbønnen, når dere tar av klærne
i middagsheten og etter aftenbønnen, de tre tider for nakenhet hos dere.
Utenfor disse er det ingen feil hos dem eller dere om dere går om
hverandre. Slik klargjør Gud ordet for dere. Gud vet, er vis.
(59) Når barna deres når
puberteten, la dem be om tillatelse, slik det ble gjort før dem. Slik
klargjør Gud sitt ord for dere. Gud vet, er vis.
(60) Kvinner hinsides overgangsalderen og
som ikke håper på giftermål, rammes ikke av skyld om de
legger bort klærne, om de ikke fremviser pryd. Men om de avstår, er
det bedre for dem. Gud hører, vet.
(61) Verken en blind, en krøpling,
en syk trenger å gjøre seg noen bebreidelser, og heller ikke dere
selv, om dere spiser i eget hus, i fedres, mødres, brødres,
søstres, onklers og tanters, et hus dere har nøkkelen til, eller
hos en venn av dere. Dere rammes ikke av skyld om dere spiser sammen, eller
adskilt. Når dere går inn i et hus, så hils hverandre med
fredshilsenen, en velsignet og god hilsen, kommet fra Gud. Slik klargjør
Gud ordet for dere, så dere må forstå.
(62) De er troende, som tror på Gud
og Hans sendebud, som, når de er sammen med ham i et felles anliggende,
ikke går sin vei før de har bedt ham om tillatelse. De som ber om
din tillatelse, disse er det som tror på Gud og Hans sendebud. Ber de om
tillatelse for et privat anliggende, så gi tillatelse til dem du vil, og
be Gud tilgi dem. Gud er tilgivende, nåderik.
(63) Anse ikke Sendebudets innkallelse som
et opprop dere imellom. Gud kjenner dem av dere som sniker seg vekk og gjemmer
seg. La dem akte seg som går imot Hans sak, at ikke en prøvelse
overgår dem, eller at de rammes av en smertelig straff.
(64) Tilhører ikke alt i himlene og
på jord Gud? Han vet hva dere har fore. Den dag de bringes tilbake til Ham,
vil Han fortelle dem hva de bedrev. Gud kjenner til alle ting!
Al-Furqaan
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Full av velsignelse er Han som har
åpenbart kriteriet (Koranen) for Sin tjener, for at han skal være en
advarer for all verden.
(2) Han som har herredømmet over
himlene og jorden, som ikke har lagt seg til barn, som ikke deler
herredømmet med noen. Han har skapt alle ting og bestemt dem
nøyaktig.
(3) Allikevel har de lagt seg til andre
guder, utenom Ham, som ingenting skaper, men selv er laget, som ikke makter
å skaffe seg selv verken skade eller gagn, og ikke har makt over liv
eller død eller oppstandelse.
(4) De vantro sier: «Dette er ikke annet
enn løgn som han har diktet opp, og andre folk har hjulpet ham med det.»
De kommer bare med urett og løgn.
(5) Og de sier: «Gamle fabler som han har
skrevet ned! De dikteres for ham sent og tidlig.»
(6) Si: «Han har åpenbart det som
kjenner det hemmelige i himlene og på jord. Han er tilgivende,
nåderik.»
(7) De sier også: «Hvordan har det
seg med dette sendebudet? Han tar jo til seg mat, og vandrer rundt på
torvene? Hvorfor er ikke en engel sendt ned til ham, for å være
advarer sammen med ham?
(8) Hvorfor har han ikke fått
overlatt en skatt? Hvorfor har han ikke en have å spise av?» De
urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»
(9) Se, hvordan de gjør
sammenligninger om Deg, så de kommer på villspor og er ute av stand
til å finne vei!
(10) Full av velsignelse er Han, som om Han
så vil,
(11) Nei, de holder timen for løgn.
Men for dem som holder timen for løgn, har Vi gjort klar helvetes ild.
(12) Når Ilden ser dem i det fjerne,
vil de høre et raseriutbrudd og brøl fra den.
(13) Og når de sammenlenkede kastes i
et trangt rom i den, så roper de på tilintetgjørelse.
(14) «Rop ikke i dag på en
tilintetgjørelse, men rop på mange!»
(15) Si: «Er dette bedre enn evighetens
haver, som er lovet de gudfryktige, og som er deres lønn og skjebne?»
(16) Der vil de ha alt de ønsker,
der skal de være og bli. Det er et løfte som Herren står
inne for.
(17) Den dag Han samler dem, og dem de
tilber utenom Gud, vil han spørre: «Har dere ført vill disse Mine
tjenere, eller har de selv gått vill, bort fra veien?»
(18) Og de vil svare: «Ære være
Deg! Det ville ikke sømme seg for oss at vi skulle tas som beskyttende
hjelpere fremfor Deg! Men Du gav dem og deres fedre gode dager til de glemte
formaningen, og ble et lovløst folk.»
(19) Nå har disse (avgudene) gjort dere
til løgnere i det dere sier, og de
(20) Vi sendte ingen sendebud før
deg uten at de tok til seg mat, og vandret rundt på torvene. Vi har gjort
noen av dere til en prøve for andre, om dere har standhaftighet? Herren
er observant.