Part 21

 

(46) Diskuter ikke med skriftfolket annet enn på beste måte, unntatt med de urettferdige blant dem, og si: Vi tror på det som er åpenbart for oss, og det som er åpenbart for dere. Vår Gud og deres Gud er n, og til Ham har vi gitt oss hen.

(47) Således har Vi åpenbart deg skriften. De som Vi før har gitt skriften, tror på den. Av disse finnes dem som tror på den nye åpenbaringen. Fornekter Vårt ord gjør bare vantro.

(48) Før dette fremleste du ingen skrift, og skrev ingen med din hånd. I så fall kunne de som hevder falskhet, sannelig tvilt.

(49) Nei, dette er klare ord i deres bryst som er gitt viten. Bare de som gjør urett, bestrider Vårt ord, og sier:

(50) Hvorfor er ingen tegn sendt ham fra hans Herre? Si: Tegnene er i Guds hånd, jeg er bare en klar advarer.

(51) Er det ikke nok for dem at Vi har åpenbart skriften for deg, så den kan fremleses for dem? I dette er sannelig nåde og formaning for folk som tror.

(52) Si: Gud er nok som vitne mellom meg og dere. Han vet hva som er i himlene og på jord. De som tror på tomhet og fornekter Gud, disse er taperne.

(53) De ber deg påskynde straffen. Hadde det ikke vært en fastsatt tid, så ville straffen kommet over dem. Men den vil komme plutselig over dem, uten at de aner.

(54) De ber deg påskynde straffen. Helvete vil omslutte de vantro.

(55) Den dag straffen dekker dem ovenfra og undenfra, og Han vil si: Smak nå hva dere har gjort!

(56) Mine tjenere som tror, Min verden er stor! Så tjen Meg!

(57) Hvert menneske skal smake døden! Så bringes dere tilbake til Meg!

(58) De som tror og handler vel, dem vil Vi huse i saler i paradisets have, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli, en herlig lønn for dem som strever,

(59) som er standhaftige, og setter sin lit til Gud.

(60) Hvor mange dyr er det ikke som ikke fører med seg det de trenger? Gud underholder dem, og dere. Han er den Hørende, den Allvitende!

(61) Hvis du spør dem: Hvem har skapt himlene og jorden, og satt sol og måne i tjeneste? Da vil de nok si: Gud. Men hvordan kan de da være så forvridde?

(62) Gud gir rikelig eller tilmålt underhold til dem Han vil av Sine tjenere. Gud vet om alle ting.

(63) Om du spør dem: Hvem sender regn fra oven, og dermed gir jorden liv etter dvalen? Da vil de nok si: Gud. Si: Lovet være Gud! Men de fleste fatter ikke.

(64) Dette jordelivet er tidsfordriv og lek, men det hinsidige hjem er livet! Om de bare visste!

(65) Når folk går om bord i skip, ber de til Gud i religiøs oppriktighet. Men når Han har reddet dem til land, setter de andre ved Hans side,

(66) i utakk for hva Vi har gitt dem, og for å leve glade dager. Men de vil få å vite!

(67) Ser de da ikke at Vi har gitt dem en fredlyst helligdom, mens folk rykkes bort omkring dem? Skulle de da tro på tomhet, og fornekte Guds godhet!

(68) Hvem gjør større urett enn den som dikter opp løgn mot Gud, eller fornekter sannheten når den er kommet til ham? Er det ikke i helvete herberge for de vantro?

(69) Men de som strever for Vår sak, dem vil Vi lede på Våre veier! Gud er med dem som gjør det gode.

 

Ar-Room

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Alif Lam Mim

(2) Østromerne har lidd nederlag

(3) i nabolandet, men etter sitt nederlag vil de seire

(4) om få år, saken er i Guds hånd, før og etter, og på den dag vil de troende glede seg ,

(5) seire ved Guds hjelp. Han gir hjelp til den Han vil. Han er den Mektige, den Nåderike.

(6) Guds løfte! Gud bryter ikke sitt løfte. Men folk flest vet ikke.

(7) De kjenner bare de ytre sider av jordelivet, men overser det hinsidige.

(8) Reflekterer de ikke i sitt indre? Gud har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er, på alvor og for en fastsatt frist. Men mange mennesker fornekter møtet med sin Herre.

(9) Har de ikke reist rundt på jorden og sett hva enden ble for dem som levde før? De var mektigere, og dyrket og bebygget jorden bedre enn de selv. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed! Gud var ikke den som gjorde dem urett, mens deres egen urett vendte seg mot dem selv.

(10) De som gjorde ondt, fikk en ond ende, for de kalte Guds ord for løgn og drev ap med det,

(11) Gud frembringer all skapningen, og Han gjør det på nytt. Så vil dere bringes tilbake til Ham.

(12) Den dag timen kommer, vil synderne fortvile.

(13) De har ingen av sine medguder til å legge inn ord for seg, og de vil forkaste sine medguder.

(14) Den dag timen kommer, blir menneskene delt.

(15) De som trodde og handlet rett, vandrer i glede i paradisets enger.

(16) Men de som var vantro og fornektet Vårt ord, og møtet i det kommende liv, de må møte til straffen.

(17) Gud være lovet, når dere går inn i kvelden, og når dere møter morgenen.

(18) Ham tilhører lovprisningen i himlene og på jord, i kveldingen og i middagstimen.

(19) Han frembringer det levende av det døde og dødt av liv, og Han gir jorden liv etter dens dvale. På samme måte skal dere bli brakt frem.

(20) Blant Hans tegn er at Han skapte dere av støv, og se, dere ble mennesker, spredt omkring.

(21) Blant Hans tegn er også at Han skapte for dere hustruer av deres egen sort, for at dere kan finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og godhet mellom dere. I dette er jærtegn for mennesker som tenker etter.

(22) Blant Hans tegn er skapelsen av himlene og jorden, og forskjellen i tungemål og farge. I dette er jærtegn for dem som vet.

(23) Til Hans tegn hører søvnen, om natten og om dagen, og deres bestrebelser for å oppnå noe av Hans goder. I dette er jærtegn for dem som hører.

(24) Blant Hans tegn er lynet, med redsel og med håp, og at Han sender vann fra oven og gir jorden liv etter dens dvale. I dette er jærtegn for folk som forstår.

(25) Blant Hans tegn er at himmel og jord består på Hans bud. I sin tid, når Hans røst kaller dere ut av jorden, se, dere vil komme frem.

(26) Ham tilhører alle i himlene og på jord, alle er Ham underdanig.

(27) Gud frembringer all skapningen, og Han gjør det på nytt. Dette er lett for Ham. Han er det høyeste som tenkes kan, i himlene og på jord. Han er den Mektige, den Vise.

(28) Han fremsetter en lignelse for dere fra deres egne forhold. Er det vel så at dere slaver er kompanjonger i det Vi lar dere få? Så dere er likestilte i så henseende? Og respekterer dem som dere respekterer hverandre? Således forklarer Vi ordet for folk som forstår!

(29) Nei, de urettferdige følger sine egne ideer, uten kunnskap. Hvem kan vel lede dem som Gud lar seile sin egen sjø? De har ingen hjelpere.

(30) Vend deg mot religionen som Gud-søker, ved den Guds intuisjon som Han har utstyrt menneskene med. Det er ingen avvik i det Gud har skapt. Dette er rett religion, men folk flest vet det ikke.

(31) Vend dere til Ham, frykt Ham, overhold bønnen, og vær ikke av dem som setter medguder ved Hans side,

(32) av dem som splitter sin religion og blir sekter, hvor hver gruppe fryder seg over sitt.

(33) Hvis nød rammer menneskene, påkaller de Herren i omvendelse, men så når Han lar dem smake sin barmhjertighet, vil noen av dem gi Ham medguder,

(34) i utakknemlighet for det Vi har gitt dem: Lev deres glade dager. Dere skal få å vite!

(35) Eller har Vi sendt dem autorisasjon som omtaler det de setter ved Hans side?

(36) Viser Vi menneskene godhet, så fryder de seg over det. Men hvis ondt rammer dem for det de selv har stelt i stand, så er de fortvilede.

(37) Har de ikke sett at Gud gir sine gaver, rikelig eller tilmålt, til den Han vil? I dette er jærtegn for folk som tror.

(38) Så gi din slektning det som tilkommer ham, og den fattige og den veifarende. Dette er best for dem som vil oppnå Guds bevåkenhet. Dem vil det gå godt!

(39) Det dere gir ut av utbyttingslån for forøkelse på folks bekostning, det gir ingen forøkelse hos Gud. Men det dere gir i gaver for å oppnå Guds bevåkenhet, gir mangedoblet verdi for giverne.

(40) Gud er det som har skapt dere og underholder dere. Så vil Han la dere dø, og derpå gi dere nytt liv. Er det noen av dere medguder som kan gjøre slike ting?

(41) Fordervelse og ødeleggelse er å se på land og hav, ved det menneskene ved sine henders verk har oppnådd, så Han kan gi dem å smake litt av det de har stelt i stand, så de må vende om!

(42) Si: Reis omkring på jorden og se hva enden ble for dem som levde før! De fleste av dem var avgudsdyrkere!

(43) Vend ditt ansikt mot den rette religion før det kommer en dag fra Gud som ikke kan avverges. Denne dag vil menneskeheten bli delt.

(44) Den som ikke tror, blir belastet sin vantro. Den som handler rett, legger til rette for seg selv,

(45) Han kan belønne dem som tror og handler rett av sin overflod. Han liker ikke vantro!

(46) Blant Hans jærtegn er vindene, som Han sender med godt budskap, så Han vil la dere smake av Sin nåde, så skipene kan seile ved Hans bud, så dere kan strebe etter Hans gode, så dere må bli takknemlige.

(47) Vi har sendt sendebud til deres folk før deg. De kom til dem med klar beskjed. Vi tok hevn over dem som syndet. Det påligger Oss å hjelpe de troende.

(48) Gud sender vindene som driver opp skyer. Så sprer Han dem på himmelen, slik Han vil. Så lar Han dem tetne, og du ser regnet strømme fra dem. Han lar regnet falle på hvem Han vil av Sine tjenere,

(49) og de fryder seg, skjønt før det ble sendt ned til dem, var de i fortvilelse.

(50) Se Guds nådes spor, hvordan Han gir jorden liv etter dens dvale. Han er også de dødes livgiver. Han har makt over alle ting.

(51) Men om Vi sendte en vind, og de så alt gulne? Etter det ville de forbli vantro!

(52) Du kan ikke få døde til å høre! Du kan heller ikke få døve til å høre kallet, når de snur ryggen til og går.

(53) Du kan ikke lede blinde ut av deres villfarelse! Du kan ikke få noen til å høre, unntatt de som tror på Vårt ord, og gir seg inn under Guds vilje.

(54) Gud er den som skaper dere i svakhet. Så, etter svakheten, gir Han styrke, og så, etter styrke, gir Han svakhet og hvite hår. Han skaper det Han vil. Han er den Allvitende, den Allmektige.

(55) Den dag, når timen kommer, vil synderne sverge at de ikke hadde mer enn en times tid på seg. Således var de på avveie.

(56) Men de som ble gitt kunnskap og tro, vil si: Dere har hatt tid på dere, etter Guds bok, til oppstandelsens dag. Og dette er oppstandelsens dag, men dette visste dere ikke.

(57) Denne dag vil deres utflukter ikke tjene dem som gjør urett, og de gis ingen anledning til å forbedre seg.

(58) Vi har gitt all slags lignelser for menneskene i denne Koran. Men kommer du til dem med et ord, så vil de vantro si: Dere står for intet annet enn det verdiløse.

(59) Slik forsegler Gud hjertene hos dem som intet forstår.

(60) Vær standhaftig. Guds løfter er sannhet! La ikke dem som ikke har troens visshet, få deg til å vakle!

 

Luqman

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Alif Lam Mim

(2) Dette er den vise skriftens ord,

(3) ledelse og nåde for dem som gjør godt,

(4) som forretter bønnen, gir det rituelle bidrag og har visshets tro på det hinsidige.

(5) Disse følger ledelsen fra Herren. Dem vil det gå godt.

(6) Det finnes slike som byr frem underholdende historier, for å føre folk bort fra Guds veier i uvitenhet og for å drive ap med det. Dem venter en ydmykende straff.

(7) Når Vårt ord fremleses for en slik, vender han seg bort i hovmod, som om han intet hadde hørt, som om hans ører var tunghørte. Bebud en smertelig straff for ham.

(8) Dem som tror og handler rett, venter lykksalighetens haver.

(9) Her skal de være og bli. Guds løfte, i sannhet! Han er den Mektige, den Vise.

(10) Han har skapt himlene og det er ingen støttepilarer, som dere ser. På jorden har Han lagt faste fjell, så den ikke skal vakle med dere. Alle slags dyr har Han spredt ut på den. Vi sender regn fra oven, og frembringer på den alle slags herlige arter.

(11) Dette er Guds skapelse. Vis meg hva de har skapt som er utenom Ham. Nei, de urettferdige er i åpenbar villfarelse.

(12) Vi gav visdom til Loqman: Vis takknemlighet mot Gud. Den som er takknemlig, viser takknemlighet kun til eget beste. Og er noen utakknemlig, så er Gud selvtilstrekkelig, verdig all pris.

(13) En gang sa Loqman til sin sønn, idet han formante ham: Min sønn, sett intet ved Guds side. Flerguderi er en svær urett!

(14) Vi har gitt mennesket anvisninger vedrørende hans foreldre, hans mor har båret ham med møye etter møye, og to år tar hans avvenning: Vis takknemlighet mot Meg og mot dine foreldre. Hos Meg er reisen slutt.

(15) Men hvis de ønsker at du skal sette ved Min side noe du ikke vet hva er, så adlyd dem ikke. Ta deg av dem på beste måte i denne verden, men følg deres vei, som vender seg mot Meg. Så skal dere vende tilbake til Meg.

(16) Kjære sønn, om det er så lite som et sennepskorn, og var skjult i en klippe eller i himlene eller på jorden, så vil Gud bringe det frem. Gud kjenner alle detaljer, Han er vel underrettet.

(17) Min sønn, overhold bønnen, påby det rette og forby det urette, og bær standhaftig det som rammer deg. Dette er sann fasthet.

(18) Sett ikke nesen i været overfor din neste, og gå ikke hovmodig omkring på jorden. Gud liker ikke innbilske skrytepaver.

(19) Vær høvisk i din gange og demp din stemme. Den verste av alle låter er eselets stemme.

(20) Dere har vel sett hvordan Gud har gjort tjenlig for dere alt som er i himlene og på jord, og har overøst dere med gaver, i det åpne og i det skjulte. Det finnes slike som diskuterer om Gud, uten kunnskap, ledelse og en opplysende Bok.

(21) Hvis man sier til dem: Følg det som Gud har åpenbart, svarer de: Nei, vi vil følge våre fedres tradisjoner. Og det selv om Satan kaller dem til Ildens straff?

(22) Den som gir seg inn under Gud, og handler vel, han har grepet det påliteligste feste. Hos Gud beror alle tings utgang.

(23) Om noen er vantro, så la ikke hans vantro bedrøve deg. Til Oss skal de vende tilbake, og Vi skal fortelle dem hva de bedrev. Gud er vel vitende om det som bor i hjertene.

(24) Vi skal la dem få gode dager en kort tid, så vil Vi ubønnhørlig sende dem til hard straff.

(25) Hvis du spør dem hvem som skapte himlene og jorden, vil de nok svare: Gud. Si: Gud være lovet. Men de fleste av dem vet ingenting.

(26) Gud tilhører alt som er i himlene og på jord. Gud er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.

(27) Om alle trær som på jorden er, var penner, om havet, og syv hav til i tillegg var blekk, ville ikke Guds ord være uttømt. Gud er mektig, vis.

(28) Menneskenes skapelse og oppstandelse er som om det var ett enkelt individ. Gud hører, ser.

(29) Du har vel sett at Gud lar natt bli til dag, og dag til natt, at Han har satt solen og månen i tjeneste, hver med sin bestemte tid? Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

(30) Dette fordi Gud er den Sanne, og det de påkaller utenom Ham, er falskhet og intethet, fordi Gud er den Opphøyde, den Store.

(31) Du har vel sett skipene som seiler på havet ved Guds godhet, så Han kan vise dere av Sine jærtegn? I dette er sannelig et jærtegn for den standhaftige, takknemlige.

(32) Og når bølgene skyller over dem som skyer, da ber de til Gud i troens oppriktighet mot Ham. Når Han så berger dem til land, blir noen mer lunkne. Fornekte Vårt tegn gjør bare utakknemlige svikere.

(33) Dere mennesker, frykt deres Herre, og frykt for den dag da en far intet kan overta for sin sønn, eller en sønn det ringeste for sin far. Guds løfter er sannhet! La ikke jordelivet forlede dere. La ikke forføreren forlede dere når det gjelder Gud.

(34) Gud alene kjenner timen. Han sender regnet ned. Han vet hva som er i mors liv. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. Ingen vet i hvilket land han vil dø. Gud vet, er vel underrettet.

 

As-Sajda

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Alif Lam Mim

(2) Skriftens åpenbaring er fra all verdens Herre, tvil har ingen plass.

(3) Mon de sier: Han har oppdiktet den? Nei, den er sann- heten fra din Herre, for at du skal advare et folk, som det ikke er kommet noen advarer til før deg, så de må følge ledelsen.

(4) Gud er den som skapte himlene og jorden og alt som mellom dem er, på seks dager. Så tok Han plass på tronen. Uten Ham har dere ingen som tar seg av dere, og ingen som taler deres sak. Vil dere da ikke komme til ettertanke?

(5) Han utsender Sitt styrende ord fra himmelen til jorden. Så stiger det opp til Ham på en dag, hvis mål er tusen år etter deres regning.

(6) Slik er Han, som kjenner det skjulte og det åpenbare, den Mektige, den Nåderike,

(7) som har gjort vel alt Han har skapt. I begynnelsen skapte Han mennesket av leire.

(8) Så frembrakte Han dets avkom av en slump skrøpelig væske,

(9) formet ham, og blåste Sin ånd i ham, og Han har gitt dere hørsel, syn og forstand. Lite takknemlighet viser dere.

(10) De sier: Når vi er blitt borte i jorden, skal vi da bli en ny skapning? Ja, de fornekter møtet med Herren.

(11) Si: Dødsengelen, som er gitt ansvar for dere, vil ta dere bort, og så vil dere bli brakt tilbake til deres Herre.

(12) Om du kunne se synderne henge med hodet fremfor sin Herre: Vår Herre, vi har sett og hørt. Send oss tilbake så vi kan leve rettskaffent. Vi har full visshet nå.

(13) Om Vi hadde bestemt slik, kunne Vi gitt hver enkelt ledelse. Men Mitt ord er nå blitt realitet: Jeg vil fylle helvete med folk og dsjinner, om hverandre.

(14) Dere skal nå få føle, fordi dere glemte denne deres dags møte! Vi har glemt dere! Ta nå straffen, som varer, for det dere bedrev!

(15) Kun de tror på Vårt ord som faller ned i ærefrykt når de påminnes om det, idet de priser sin Herre og er uten hovmod.

(16) De skyr sitt leie idet de stående påkaller Herren i frykt og lengsel, og gir av det som Vi har gitt dem.

(17) Men ingen vet hvilken lyst for øyet som venter dem i det skjulte, som belønning for deres gjerninger.

(18) Er vel en troende lik en ugudelig? De er ikke like!

(19) De som tror og handler vel, venter paradisets haver som oppholdssted. En velkomsthilsen for deres gjerninger.

(20) De som er ugudelige, venter Ilden som oppholdssted. Hver gang de ønsker å komme ut av den, blir de sendt tilbake i den, og det blir sagt til dem: Føl Ildens straff, som dere pleide å fornekte!

(21) Men Vi skal la dem føle den dennesidige straffen, før den store, så de må vende om!

(22) Hvem er vel mer urettferdig enn den som påminnes om Herrens ord, og så vender seg bort fra det. Vi søker hevn over synderne!

(23) Vi gav Moses skriften, så vær ikke i tvil om møtet med Ham, og Vi gjorde den til ledelse for Israels barn.

(24) Vi innsatte ledere fra deres midte, som rettledet ved Vårt bud, da de var standhaftige og trodde fast på Vårt ord.

(25) Herren vil treffe avgjørelser mellom dem på oppstandelsens dag vedrørende det de var uenige om.

(26) Finner de ingen rettledning i hvor mange slekter Vi har utslettet før dem, på hvis boplasser de vandrer omkring? I dette er visselig tegn. Vil de da ikke høre?

(27) Har de da ikke sett hvordan Vi fører vannet til det tørre land, og frembringer med det avlinger som deres fe og de selv kan spise av? Ser de da ikke?

(28) De sier: Når er så denne seierens dag, om dere snakker sant?

(29) Si: På seierens dag vil det ikke gagne de vantro å tro, og de får ingen utsettelse!

(30) Så vend deg bort fra dem og vent. De venter også.

 

Al-Ahzaab

Madinan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Du profet, vis gudsfrykt, og hør ikke etter de vantro og hyklerne! Gud vet, er vis.

(2) Rett deg etter det som Herren har åpenbart for deg! Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

(3) Forlat deg på Gud! Gud strekker til for å ta seg av din sak.

(4) Gud gir ikke en mann to hjerter i brystet. Og Han har heller ikke gjort deres hustruer, som dere skiller dere fra ved skilsmisseformularet du er meg likegyldig som min egen mors rygg, til deres rette mødre. Heller ikke har Han gjort deres adoptivsønner til deres rette sønner. Dette er bare deres uttrykksmåter. Men Gud taler sannheten, og Han viser veien.

(5) Oppkall adoptivsønner etter deres fedre. Dette er rettest overfor Gud. Hvis dere ikke kjenner deres fedre, så brødre i religionen, eller klienter. Dere rammes ikke av skyld om dere feiler. Men det er spørsmål om hva dere tilsikter i deres hjerter. Gud er tilgivende, nåderik.

(6) Profeten står de troende nærmere enn de selv innbyrdes, og hans hustruer er deres mødre. Slektninger står hverandre nærmere ifølge Guds bok enn de øvrige troende og de utvandrede fra Mekka, men dere skal gjøre som skikk og bruk tilsier overfor deres venner. Dette er nedtegnet i skriften.

(7) En gang sluttet Vi en avtale med profetene, og med deg, Noa og Abraham, Moses og Jesus, Marias sønn. Vi sluttet en høytidelig pakt med dem,

(8) slik at Han kan forhøre de sannferdige om deres vederheftighet. Og Han har gjort i stand en smertelig straff for de vantro.

(9) Dere som tror, kom i hu Guds godhet mot dere da hærer rykket frem mot dere, og Vi sendte mot dem en vind, og hærskarer dere ikke så,

(10) Gud ser det dere gjør, da de kom over dere ovenfra og nedenfra, da blikket flakket og dere hadde hjertet i halsen, og dere tenkte deres tanker om Gud.

(11) Der ble de troende stilt på prøve, og de ble sterkt rystet.

(12) Da hyklerne og de som har sykdom i sine hjerter sa: Det Gud og Hans sendebud har lovet oss, er bare bedrag.

(13) En gruppe av dem sa: Dere folk fra Yathrib-byen, her er ikke blivende sted for dere! Dra hjem! Og en del av dem bad profeten om tillatelse, og sa: Våre hus ligger åpne. Men de lå ikke åpne, de ønsket bare å flykte.

(14) Men hvis de var blitt trengt fra alle kanter, og så oppfordret til frafall fra troen, så ville de gått med på det, og tatt det lett med å forbli i den.

(15) Dog hadde de tidligere lovet Gud å ikke snu ryggen til. Det vil bli spørsmål om løftet til Gud.

(16) Si: Flukt vil ikke nytte dere, om dere flykter fra døden eller fra å bli drept. Da blir det bare en kort nytelse av livet.

(17) Si: Hvem kan beskytte dere mot Gud, om Han vil noe ondt for dere, eller Han vil gi dere nåde? Utenom Gud finner de ingen som kan ta seg av deres sak, og ingen hjelper.

(18) Gud kjenner dem blant dere som legger hindringer i veien, og som sier til sine brødre: Kom hit til oss, som viser liten kampvilje

(19) og er gjerrige med dere. Når frykten kommer over dem, ser du dem se på deg med rullende øyne, som en som besvimer overfor nøden. Men når frykten fortar seg, så treffer de dere med skarpe tunger, gjerrige med det som godt er. Disse er ikke troende, så Gud gjør deres gjerninger til intet. Dette er en lett sak for Gud.

(20) De tror at ligaen av motstandere ikke er dratt bort, og hvis ligaen skulle komme, ønsker de at de var blant beduinene, så de kunne forespørre hvordan det gikk med dere. Og om de var blant dere, ville de vise litt kampinnsats.

(21) I Guds sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Gud og den ytterste dag, og stadig kommer Gud i hu.

(22) Da de troende så ligaen, sa de: Dette er hva Gud og Hans sendebud har lovet oss. Gud og Hans sendebud har talt sant! Og det bare styrket dem i tro og hengivenhet.

(23) Blant de troende finnes menn som stod ved sin pakt med Gud. Noen av dem har fullført sitt løfte, andre avventer. Men de har ikke forandret seg det ringeste.

(24) Så Gud kan belønne de sannferdige for deres vederheftighet, og straffe hyklerne, om Han vil, eller vende seg mot dem i nåde. Gud er tilgivende, nåderik.

(25) Gud drev tilbake de vantro i deres raseri, uten at de vant noe. Og han sparte de troende for kamp. Gud er visselig sterk, mektig.

(26) Og Han brakte ned fra deres borger de av skriftfolkene som hadde ytet fienden bistand, og Han kastet skrekk i deres hjerter. Noen drepte dere, noen tok dere til fange.

(27) Og Han lot dere arve deres jord, boplasser og eiendom, jord som dere ikke hadde satt fot på. Gud evner alt.

(28) Du profet, si til dine hustruer: Om dere begjærer jordelivet og dets pryd, så bare kom, og jeg vil utruste dere og sette dere fri på en pen måte.

(29) Men om deres hu står til Gud og Hans sendebud, og det hinsidige hjem, se, Gud har gjort rede for dem av dere som handler vel en herlig lønn.

(30) Dere profetens hustruer, den av dere som begår en åpenbar skjendighet, for henne fordobles straffen. Dette er lett for Gud.