Part 27
(31) Abraham sa: «Hva er så deres
ærende, dere utsendinger?»
(32) De svarte: «Vi er sendt til et syndig
folk,
(33) for å sende over dem steiner av
leire,
(34) merket av Herren for de lettsindige.
(35) Vi har ført ut de troende som
var der,
(36) men vi fant bare ett hus der med Gud
hengivne.»
(37) Og vi etterlot et tegn deri for dem
som frykter en smertelig straff.
(38) Likeledes i Moses, da Vi sendte ham
til Farao, med klar autorisasjon.
(39) Men han vendte seg bort, sikker
på sin makt, og sa: «En trollmann, eller en besatt!»
(40) Så tok Vi ham fatt, ham og hans
hær, og kastet dem i havet, for han var klanderverdig.
(41) Likeledes i Ad, da Vi sendte over dem
den fortærende vind,
(42) som intet etterlot av det den
møtte, men gjorde det til støv.
(43) Likeledes i Thamod, da det ble sagt
til dem: «Nyt livet inntil videre!»
(44) Men de satte seg ut over Herrens bud,
og så tok tordenskrallet dem, med åpne øyne,
(45) og de kunne ikke stå imot eller
finne hjelp.
(46) Og Noas folk tidligere. De var folk
som levde i synd.
(47) Vi bygget himmelen med kraft, og Vi
gjør det stort!
(48) Og jorden, den har Vi bredt ut.
Hvilken utmerket tilrettelegger!
(49) Alt har Vi skapt parvis, så dere
må komme til ettertanke.
(50) Så fly hen til Gud! Jeg er en
klar advarer til dere fra Ham!
(51) Sett ingen annen gud ved Guds side!
Jeg er en klar advarer til dere fra Ham.
(52) Så har heller intet sendebud
kommet til folk som levde før dem, uten at de sa: «Trollmann, eller
besatt!»
(53) Har de latt det gå i arv til
hverandre? De er oppsetsige mennesker.
(54) Så vend deg bort fra dem, og du
vil ikke bli bebreidet,
(55) Og forman, for påminnelsen
gagner de troende.
(56) Jeg har skapt dsjinner og mennesker
kun for at de skal tjene Meg.
(57) Jeg ønsker ikke underhold fra
dem. Jeg ønsker ikke at de skal bespise Meg.
(58) Gud er Forsørgeren som har makt
og er fast.
(59) De urettferdige får samme lodd
som deres likesinnede fikk. De trenger ikke skynde på Meg.
(60) Så ve over de vantro, for deres
dag som de er stilt i utsikt!
At-Tur
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved berget,
(2) og den skrevne skrift
(3) på utbredt pergament,
(4) ved det besøkte tempel,
(5) ved det høyt hvelvede tak,
(6) og det brusende hav,
(7) Herrens straff vil visselig inntreffe!
(8) Ingen
(9) Den dag, når himmelen snurrer
rundt,
(10) og fjellene beveger seg,
(11) ve denne dag over dem som kaller
sannhet for løgn,
(12) og driver med tomt snakk og lek,
(13) den dag, når de støtes i
helvetes ild!
(14) «Dette er Ilden, som dere fornektet!
(15) Er dette trolldom, eller
(16) Møt den, og bær med
tålmod eller ikke, det er det samme for dere. Dere belønnes bare
for det dere har gjort.»
(17) De gudfryktige skal være i
paradisets haver og lykksalighet,
(18) idet de gleder seg over det Herren har
gitt dem. Herren har bevart dem for helvetes straff.
(19) «Spis og drikk og måtte det
bekomme dere vel, for det dere har gjort.»
(20) De ligger tilbakelenet på leier,
rekkevis, og Vi forener dem parvis med mørkøyde kvinner.
(21) De som tror, og hvis etterkommere
fulgte dem i troen, dem vil Vi føre sammen med deres etterkommere, og Vi
forminsker ikke deres innsats det ringeste. Hver mann står for det han
har fortjent!
(22) Og Vi forsørger dem rikelig med
frukt og kjøtt slik de ønsker,
(23) mens der går et beger rundt, som
ikke innebærer tomt prat eller synd.
(24) Og det er unge gutter som går
rundt blant dem og betjener dem, skjønne som skjulte perler.
(25) Og de henvender seg til hverandre og
samtaler, og sier:
(26) «Tidligere var vi blant våre, og
gikk i frykt,
(27) men Gud var god mot oss, og bevarte
oss fra den hete vindens straff.
(28) Vi påkalte Ham tidligere. Han er
den Rettsindige, den Nåderike.»
(29) Så forman! Ved Herrens
nåde er du verken en spåmann eller besatt.
(30) Eller sier de: «En skald! Vi vil
avvente skjebnens trekk for ham.»
(31) Si: «Bare vent! Jeg venter sammen med
dere.»
(32) Kan det være deres
drømmer som inngir dem slikt? Eller er de oppsetsige mennesker?
(33) Eller de sier: «Det er bare noe han
sier frem.»
(34) Nei, de tror ikke! La dem bringe en
tilsvarende forkynnelse, om de snakker sant.
(35) Er de skapt av intet? Eller er de
skaperne?
(36) Har de skapt himlene og jorden? Nei,
de er ikke overbeviste.
(37) Eller har de hånd om Herrens
skatter? Er det de som bestemmer?
(38) Eller har de en stige, hvorfra de kan
lytte ved himmelens port? Så la den som lytter komme med et klart bevis!
(39) Eller er det slik at Han har
døtre, og dere sønner?
(40) Har du bedt dem om lønn,
så de er trykket av gjeld?
(41) Eller har de adgang til det skjulte,
så de skriver ned?
(42) Søker de en list? De vantro, de
blir overlistet!
(43) Har de en annen gud enn Gud? Ære
være Ham! Han er fjernt fra det de setter ved Hans side!
(44) Om de så stykker av himmelen
falle ned, ville de si: «Det er haugskyer!»
(45) Så la dem være, til de
møter deres dag når de blir som slått av lynet,
(46) den dag når deres list ikke
hjelper dem, og de ikke finner hjelp.
(47) De urettferdige har i vente en straff utover
dette, men de fleste av dem vet ingenting.
(48) Avvent tålmodig Herrens
avgjørelse, for du er for Våre øyne, og lovpris Herren
når du står opp
(49) og ved nattetid, og når
stjernene trekker seg tilbake.
An-Najm
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved stjernen når den går
ned!
(2) Deres bysbarn farer ikke vill, og han
tar ikke feil!
(3) Ei heller taler han av eget
påfunn!
(4) Dette er intet annet enn en
åpenbaring som er åpenbart!
(5) En som er veldig i makt, har undervist
ham.
(6) Begavet med innsikt. Han stod der
majestetisk
(7) i den høyeste horisont.
(8) Så nærmet han seg og
svevet
(9) på to buelengders avstand eller
nærmere.
(10) Så åpenbarte han for sin
tjener det han åpenbarte.
(11) Ikke har fantasien oppdiktet det han
så!
(12) Hvordan
(13) Han så ham også stige ned
en annen gang,
(14) ved det borteste lotustreet
(15) ved Ma’wa-haven
(16) da lotustreet var overdekket.
(17) Blikket var fast, og vandret ikke!
(18) Han så i sannhet ett av sin
Herres største tegn.
(19) Hva mener dere om al-Lat og al-Ussa,
(20) og dertil den tredje gudinne, Manat?
(21) Skal dere ha sønner, og Han
døtre?
(22) Det var en urettferdig fordeling!
(23) Nei, de er bare navn, som dere og
deres fedre har funnet på. Gud har ikke sendt noen autorisasjon for dem.
De følger bare formodninger og det de selv ønsker, mens ledelsen
faktisk er kommet til dem fra deres Herre.
(24) Skal vel mennesket få alt det
ønsker seg?
(25) Gud tilhører det siste og det
første!
(26) Hvor mange engler er det ikke i
himlene hvis forbønn ikke hjelper? Med mindre Gud har gitt samtykke for
den Han vil og som finner Hans behag.
(27) De som ikke tror på det kommende
liv, gir englene kvinnenavn.
(28) Men dette vet de ingenting om, de
følger bare formodninger. Og formodninger hjelper ingenting mot sannhet.
(29) Så vend deg bort fra den som
vender Vår formaning ryggen, og ikke ønsker annet enn livet
på jorden!
(30) Dette er summen av deres kunnskap. Gud
vet godt hvem som forvillet seg bort fra Hans vei, og Han vet godt hvem som lar
seg lede.
(31) Gud tilhører alt som er i
himlene og på jord, så Han kan lønne dem som gjør
ondt for deres gjerninger, og belønne dem som handler vel med det aller
beste.
(32) For dem som unngår grov synd og
umoral, unntatt mindre feiltrinn, se, Gud er raus med tilgivelse. Han kjenner
dere godt, da Han laget dere av jord og da dere var fostre i mors liv. Så
rettferdiggjør ikke dere selv. Gud vet best hvem som er gudfryktige.
(33) Hva mener du om den som vender ryggen
til,
(34) og gir lite, og bare motvillig?
(35) Kjenner han vel det skjulte, så
han kan se?
(36) Er han ikke underrettet om hva som
står på Mose skriftblader?
(37) Eller Abrahams, han som
(38) fullt ut oppfylte sin plikt? At ingen
kan bære en annens byrde,
(39) at intet tilkommer et menneske uten
det han selv har strevet for, og
(40) at hans strev skal komme for dagen.
(41) Så vil han få sin
lønn fullt ut!
(42) At hos din Herre er slutten.
(43) At Han er Den som fremkaller latter og
gråt!
(44) At Han er Den som fremkaller
død og liv.
(45) At Han skaper de to kjønn,
hankjønn og hunkjønn,
(46) av en dråpe som utstøtes.
(47) At Han står for den annen
skapelse.
(48) At Han gir rikdom og velstand.
(49) At Han er Sirius’ Herre.
(50) At Han tilintetgjorde det gamle folket
Ad,
(51) og av Thamod sparte Han ingen.
(52) Og Noas folk tidligere, de var
særlig onde og oppsetsige.
(53) Den sammenstyrtede by har Han latt
falle over ende,
(54) og det som dekker den, dekker den.
(55) Hvilke av Guds velgjerninger vil du
bestride?
(56) Dette er en advarsel i tråd med
tidligere advarsler!
(57) Det overhengende er overhengende.
(58) Bare Gud kan bringe det frem.
(59) Er dere forundret over dette budskap?
(60) Ler dere, og gråter ikke?
(61) I ubekymret lek?
(62) Fall ned for Gud, og tilbe Ham!
Al-Qamar
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Timen kommer nær. Månen
spalter seg.
(2) Men om de får se et
jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!»
(3) De fornekter sannhet og følger egne
meninger, men alle ting står fast.
(4) Det er kommet til deres kunnskap
meddelelser med et avskrekkende innhold,
(5) med dyp visdom, men advarsler hjelper
ikke.
(6) Så vend deg bort fra dem! Den
dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting,
(7) med nedslåtte blikk vil de komme
frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper,
(8) med halsen utstrakt mot utroperen. De
vantro vil si: «Dette er en hard dag!»
(9) Noas folk fornektet sannhet før
dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!»
Han ble forjaget.
(10) Men han ropte til Herren: «Jeg er
underlegen, så hjelp til Du!»
(11) Så åpnet Vi himmelens
porter for strømmende vann,
(12) og lot kilder bryte frem av jorden, og
vannene møttes som bestemt var.
(13) Og Vi bar ham på et skip med
planker og nagler,
(14) som seilte for Våre øyne,
en belønning for en som høstet utakk.
(15) Vi etterlot det som et jærtegn.
Men er det noen som vil la seg formane?
(16) Hvordan var vel Min straff og Min
advarsel?
(17) Nå har Vi gjort Koranen lett
tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
(18) Ad forkastet, og hvordan var vel Min
straff og Min advarsel?
(19) Vi sendte over dem en hylende vind
på en dag fylt av ulykke!
(20) Den sopte menneskene med seg som stammer
av opprevne palmetrær.
(21) Hvordan var vel Min straff og Min
advarsel?
(22) Nå har Vi gjort Koranen lett
tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
(23) Thamod forkastet advarslene, og sa:
(24) «Skal vi følge et vanlig menneske
fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og
galskap.
(25) Er formaningen blitt overlatt ham av
oss alle? Nei, han er en frekk løgner.»
(26) Men, i morgen skal de få vite
hvem som er den frekke løgner!
(27) Vi skal sende kamelhoppen som en
prøvelse for dem. Så følg med, og bevar
tålmodigheten!
(28) Fortell dem at vannet skal fordeles
blant dem, hver rasjon i sin tid.
(29) Så ropte de på sin
anfører, og han tok og lemlestet henne.
(30) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?
(31) Vi sendte over dem et eneste skrik, og
de ble som tørt gjerdemateriale!
(32) Nå har Vi gjort Koranen lett
tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
(33) Lots folk forkastet advarslene.
(34) Vi sendte over dem en skur av
småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry.
(35) Som en nåde fra Oss. Slik
belønner Vi den takknemlige.
(36) Han hadde jo advart dem mot at Vi
skulle slå til, men de tvilte på advarslene.
(37) De hadde bedt ham overlevere sine
gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min
advarsel!»
(38) Om morgenen kom over dem den bestemte
straff,
(39) «Smak Min straff og Min advarsel!»
(40) Nå har Vi gjort Koranen lett
tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?
(41) Advarslene kom også til Faraos
folk.
(42) De forkastet Våre tegn, alle
sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep.
(43) Er de vantro blant dere mer enn disse?
Eller har dere fribrev i skriftene?
(44) Eller hevder de: «Vi er folk som finner
hjelp?»
(45) Skaren skal bli slått, og de vil
vende ryggen til flukt.
(46) Nei, timen er fastsatt tid for dem, og
timen er hard og bitter.
(47) Sannelig, synderne befinner seg i
villfarelse og galskap.
(48) Den dag når de slepes hodekulls
inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!»
(49) Vi har visselig skapt alt med
beregning.
(50) Vårt bud er bare ett eneste ord,
som et blink med øyet.
(51) Vi har utslettet deres likemenn, men
finnes det noen som lar seg formane?
(52) Alt de har gjort finnes i bøkene,
(53) alt stort og smått er notert.
(54) De gudfryktige skal være i
paradisets haver, blant bekker,
(55) på en sikker plass hos en
effektiv konge.
Ar-Rahmaan
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Den Barmhjertige
(2) har belært om Koranen.
(3) Han har skapt mennesket,
(4) og lært ham den klare beskjed.
(5) Sol og måne i fastsatte baner,
(6) busker og trær faller Ham til
fote.
(7) Himmelen har Han hevet opp. Han har
satt Vekten (likevekten),
(8) så kluss ikke dere med vekten,
(9) men gi rett vekt, og snyt ikke
på vekten!
(10) Jorden har han lagt på plass for
alle skapninger.
(11) På den finnes frukt, palmer med
fruktkolber,
(12) korn på strå, og
aromatiske vekster.
(13) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(14) Han skapte mennesket av leire, som
pottemakeren,
(15) og Han har skapt dsjinnene av klar
ild.
(16) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(17) Han er østens Herre og vestens
Herre.
(18) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(19) Han har bredt ut de to hav som
møtes,
(20) mellom dem er en skranke som de ikke
(21) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(22) Fra dem begge kommer perler og
koraller.
(23) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(24) Ham tilhører skipene, hevet
over havet lik landemerker.
(25) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(26) Alt på jorden forgår,
(27) men Herrens åsyn består,
med makt og ære.
(28) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(29) Alt som er i himlene og på jord
henvender seg til Ham. Hver dag har Han noe fore.
(30) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(31) Vi skal ta Oss av dere, dere to
grupper av vekt (dsjinner og folk)!
(32) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(33) Dere skarer av dsjinner og folk, om
dere er i stand til å trenge gjennom himlenes og jordens regioner,
så gjør det! Dere trenger ikke gjennom uten autorisasjon.
(34) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(35) Det vil bli sendt mot dere stråler
av flammer og smeltet kobber, og dere kan ikke finne hjelp.
(36) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(37) Når himmelen sprekker opp og
farges rød.
(38) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(39) På denne dag spørres verken
menneske eller dsjinn om sin synd.
(40) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(41) Synderne gjenkjennes på sine
merker, og de tas i luggen og bena.
(42) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(43) Dette er helvete, som synderne fornektet,
(44) og skal gå runden mellom det og
kokende vann.
(45) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(46) Men for dem som frykter Herrens
maktstilling, for dem skal det være to paradisets haver.
(47) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(48) Med skyggegivende grener.
(49) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(50) Det finnes to rinnende kilder.
(51) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(52) Det finnes to slag av alle frukter.
(53) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(54) Der skal de ligge tilbakelenet
på leier trukket med brokade, med havenes frukt hengende nær ved
hånden.
(55) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(56) Det er jomfruer med blyge blikk, som
verken menneske eller dsjinn har rørt før dem.
(57) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(58) Vakre som rubiner og koraller.
(59) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(60) Skulle vel lønnen for det gode
være annet enn godt?
(61) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(62) Utenom disse finnes to haver,
(63) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(64) – dypgrønne,
(65) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(66) – med to rinnende kilder,
(67) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(68) – og frukt, dadler og granatepler.
(69) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(70) Det finnes gode, vakre kvinner,
(71) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(72) – mørkøyde, holdt i
telter,
(73) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(74) – som verken menneske eller dsjinn har
rørt før dem.
(75) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(76) Der skal de ligge tilbakelenet
på grønne puter og skjønne matter.
(77) Hvilke av Herrens velgjerninger vil
dere fornekte?
(78) Fylt av velsignelse er Herrens navn,
Han som har makt og ære.
Al-Waaqia
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når begivenheten inntreffer,
(2)
(3) Den fornedrer og opphøyer.
(4) Når jorden rystes i en veldig
skaking,
(5) når fjellene smuldres til
smuler,
(6) og blir som oppvirvlet støv,
(7) da blir dere av tre slag:
(8) De til høyre, hva med dem til
høyre?
(9) De til venstre, hva med dem til
venstre?
(10) Og de som ligger først i
løpet? De som ligger først i løpet
(11) – disse er det som kommer i Herrens
nærhet,
(12) i lykksalighetens haver.
(13) En stor flokk fra tidligere tider,
(14) men få fra de senere.
(15) På pyntede benker hviler de
(16) overfor hverandre,
(17) mens evig unge gutter går rundt
blant dem
(18) med skåler og krus og beger med
den klareste drikk,
(19) som man ikke får vondt i hodet
eller mister vettet av,
(20) med slike frukter som de velger seg
ut,
(21) og kjøtt og fugl som de
ønsker seg.
(22) Og storøyde kvinner er der,
(23) lik vel forvarte perler.
(24) Som belønning for deres
innsats.
(25) Der skal de ikke høre tomt
snakk, og ingen bebreidelser,
(26) bare ordene: «Fred, fred!»
(27) Og de til høyre, hva med dem
til høyre?
(28) Blant tornefrie lotustrær
(29) og tette akasier,
(30) utstrakt skygge
(31) og sprudlende vann,
(32) frukt i overflod,
(33) alltid for hånden og fri til
å ta av,
(34) på opphøyde leier.
(35) Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets
kvinner,
(36) som plettfrie jomfruer,
(37) ømme og kjærlige,
jevngamle
(38) med dem til høyre,
(39) – en stor flokk fra tidligere tider,
(40) og en stor flokk fra de senere.
(41) Og de til venstre, hva med dem til
venstre?
(42) I het, kvelende vind og
skåldende vann,
(43) i skygge av kullsvart røyk,
(44) som ikke svaler, og ikke er til behag.
(45) Tidligere levde de et liv i vellevnet,
(46) og turet frem i stor synd,
(47) og pleide å si: «Når vi er
døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da
oppstå?
(48) Og henfarne fedre også?»
(49) Si: «Både de første og de
siste,
(50) alle vil bli samlet, til fastsatt tid
en bestemt dag.»
(51) Da vil dere som farer vill og holder
sannhet for løgn,
(52) få spise av Zaqqum-treet.
(53) Fylle magen av det,
(54) og drikke kokende vann ved siden av.
(55) Og dere vil drikke som
uttørstede kameler.
(56) Dette er deres velkomsthilsen på
dommens dag!
(57) Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor
anser dere ikke dette for sant?
(58) Hva med sæddråpene som dere
avgir!
(59) Har dere skapt dem? Eller er Vi
skaperen?
(60) Vi har fastsatt døden for dere,
ingen kan foregripe Oss,
(61) for å skifte dere ut med deres
like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.
(62) Dere er kjent med den første
oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?
(63) Har dere tenkt over jorden dere
dyrker?
(64) Er det dere som står bak
utsæden, eller er det Vi som sår?
(65) Om Vi ville, kunne Vi gjøre den
til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:
(66) «Vi er ruinert!»
(67) «Vi er plyndret!»
(68) Har dere tenkt over vannet som dere
drikker?
(69) Er det dere som sender det ned fra
skyene? Eller er det Vi som sender det?
(70) Om Vi ville, kunne Vi gjøre det
udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?
(71) Har dere tenkt over ilden, som dere
tenner?
(72) Har dere frembrakt dens brensel? Eller
Vi?
(73) Det er Vi som har gjort dette, som en
påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.
(74) Så pris din Herre den Veldiges
navn.
(75) Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,
(76) og dette er en stor ed, om dere bare
hadde visst.
(77) Dette er en kostelig Koran
(78) som finnes i en vel forvart Bok!
(79) Bare de rene får røre
den!
(80) En åpenbaring fra all verdens
Herre!
(81) Skulle dere da forsmå denne
forkynnelse?
(82) Og gjøre det til en livssak
å erklære den for løgn?
(83) Når den døende har sjelen
oppe i halsen,
(84) mens dere står og ser på,
(85) men Vi er ham nærmere enn dere,
uten at dere ser det,
(86) så, hvis dere ikke var Oss
underlagt,
(87) hvorfor bringer dere da ikke hans sjel
tilbake, om dere snakker sant?
(88) Hvis han er av dem som får komme
i Herrens nærhet,
(89) en aromatisk luftning, hvile, og
lykksalighetens have.
(90) Er han av dem til høyre,
(91) – «Fred være med deg, som er av
høyre hånds flokk!»
(92) Men er han av dem som holdt sannhet
for løgn, og fór vill,
(93) – en velkomsthilsen av kokende vann,
(94) og helvetes brann.
(95) Dette er den visse sannhet!
(96) Så pris din Herre den Veldiges
navn!
Al-Hadid
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Alt i himlene og på jord priser
Gud! Han er den Mektige, den Vise.
(2) Ham tilhører herredømmet
over himlene og jorden! Han gir liv og død, Han evner alle ting.
(3) Han er den Første og den Siste,
den Åpenbare og den Skjulte, Han kjenner til alle ting.
(4) Han er det, som skapte himlene og
jorden på seks dager. Så tok Han plass på tronen. Han vet hva
som går ned i jorden, og hva som kommer ut av den, hva som kommer ned fra
himmelen, og hva som går opp dit. Han er med dere hvor dere enn er. Gud
ser hva dere gjør.
(5) Ham tilhører herredømmet
over himlene og jorden! Fremfor Gud bringes alle ting.
(6) Han lar natten bli til dag, og lar
dagen bli til natt. Han kjenner vel til det som bor i hjertene.
(7) Tro på Gud og Hans sendebud, og
gi gode gaver av det Han har latt dere overta! Dem av dere som tror og gir gode
gaver, venter stor lønn.
(8) Hva er i veien med dere, at dere ikke
tror på Gud, når Sendebudet kaller dere til å tro på
deres Herre, og Han har gjort avtale med dere, så fremt dere tror?
(9) Han er det, som åpenbarer Sin
tjener skriftens klare ord for å føre dere ut fra mørket,
til lys. Sannelig, Gud er mild og nåderik mot dere.
(10) Hva er i veien med dere, at dere ikke
vil gi for Guds sak, når himlene og jorden så allikevel til slutt
er Guds arv? De av dere som gir før seieren er vunnet, og som kjemper,
er ikke like, men har en høyere rang enn dem som gir og kjemper
etterpå. Men Gud har lovet alle det beste. Gud er vel underrettet om hva
dere gjør.
(11) Så hvem gir Gud et godt
lån, så Han kan fordoble det for ham? Og han har en herlig
lønn i vente!
(12) Den dag når du ser de troende
menn og kvinner, og deres lys skinner foran dem og på deres høyre
side: «Et godt budskap for dere på denne dag, paradisets haver, hvor
bekker sildrer, og der skal dere være og bli! Dette er den store seier!»
(13) På denne dag sier hyklerne, menn
og kvinner, til dem som tror: «Vent på oss, så vi kan låne
fra deres lys!» Det lyder: «Gå tilbake, og søk lys!» Og det settes
en mur mellom dem med en port. Innenfor den er nåden, og utenfor på
den andre siden er straffen.
(14) De roper inn til dem: «Vi var da
sammen med dere?» Og de svarer: «Ja, men dere gav dere hen i fristelser, stilte
dere avventende, tvilte, og deres egne ønsker forførte dere, til
Guds bestemmelse inntraff. Forføreren forførte dere
vedrørende Gud!
(15) Så denne dag mottar ingen
løsepenger fra dere, eller fra de vantro. Deres herberge er Ilden! Den
tar vare på dere. En sørgelig skjebne!»
(16) Er ikke tiden inne for dem som tror,
at deres hjerter viser ydmykhet for Guds påminnelse og den sannhet Han
har åpenbart, så de ikke blir som dem som tidligere ble gitt
skriften, hvem tiden falt lang og deres hjerter forherdet seg, så mange
av dem ble syndefulle.
(17) Vit at Gud gir jorden liv etter dens
dvale. Vi har forklart for dere jærtegnene, slik at dere må
forstå.
(18) Kvinner og menn som gir gode gaver, og
gir Gud et godt lån, det fordobles for dem og de har en herlig
lønn i vente.
(19) De som tror på Gud og alle Hans
sendebud, disse er de rettferdige og de som gir vitnemål i Herrens
øyne. De har sin lønn i vente, og sitt lys. Men de vantro, som
fornektet Vårt ord, de er helvetes beboere.
(20) Vit at jordelivet kun er lek og
tidsfordriv, og pryd og skryt dere imellom, og kappestrid etter mer eiendom og
barn, som en regnskur, med vegetasjon som fryder de vantro. Men så visner
den, og du ser den gulne, og så blir den tørre strå. I det
hinsidige finnes hard straff, – og Guds tilgivelse og velbehag. Jordelivet er
bare en bedragersk nytelse.
(21) Kappes om Herrens tilgivelse, og et
paradis, like vidt som himmel og jord, som er gjort klar for dem som tror
på Gud og alle Hans sendebud! Dette er Guds godhet, Han gir den til dem
Han vil. Gud er full av godhet!
(22) Ingen hjemsøkelse inntreffer
på jorden eller overfor dere selv, uten at det finnes i en Bok,
før Vi skaper den. Dette er lett for Gud.
(23) Dette for at dere ikke skal være
bedrøvet over det som går dere forbi, og ikke fryde dere for meget
over det dere får. Gud liker ikke den innbilske skrythals,
(24) dem som er gjerrige og oppfordrer folk
til gjerrighet. Om noen vender seg bort, så er Gud den
Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.
(25) Vi har sendt Våre sendebud med
klar beskjed, og sendte med dem skriften og Vekten (likevekten) for folk å utøve rettferd. Og Vi har
sendt jernet, hvori stor makt ligger, og nytte for menneskene, og for at Gud i
det skjulte kan få vite hvem som hjelper Ham og Hans sendebud. Gud er
sterk, mektig.
(26) Og Vi sendte Noa og Abraham, og la profetkallet
blant deres etterkommere, og skriften. Noen av dem har funnet rett vei, men
mange er syndefulle.
(27) Og Vi lot følge i deres fotspor
Våre sendebud. Således sendte Vi Jesus, Marias sønn, og gav
ham evangeliet, og la i deres hjerter som følger ham, mildhet og
medfølelse. Munkevesenet fant de på, Vi foreskrev dem det ikke,
kun for å søke Guds velbehag. Men de overholdt det ikke på
rette måte. Vi gav de troende blant dem deres lønn, men mange av
dem er syndefulle.
(28) Dere som tror, frykt Gud og tro Hans
sendebud, og Han vil gi dere dobbelt mål av Sin nåde og gi dere lys
å vandre i, og tilgivelse, Gud er tilgivende, nåderik,
(29) så skriftfolket kan vite at de
ikke bestemmer over noe av Guds godhet, at godheten er i Guds hånd. Han
gir dem til den Han vil. Gud har godhets fylde!